Når går man opp i lønn?

0 visninger
Et når går man opp i lønn skjer vanligvis gjennom et mellomoppgjør. Dette oppgjøret betyr at Virke og andre arbeidsgiverorganisasjoner forhandler med flere arbeidstakerorganisasjoner om rent økonomiske tillegg. Gjennomføringen skjer ofte som et samordnet oppgjør for å sikre en felles linje på tvers av bransjer og forhindre at én enkelt sektor stikker fullstendig ifra.
Kommentar 0 liker

Når går man opp i lønn? Mellomoppgjør og felles linje

Å vite når går man opp i lønn gir bedre oversikt over arbeidslivets forhandlinger og sikrer at du forstår hvordan økonomiske tillegg fordeles i ulike bransjer uten å tape verdifull tid.

Når går man opp i lønn?

Det er en vanlig misforståelse at lønnsøkninger skjer vilkårlig eller utelukkende basert på individuell prestasjon. I Norge er lønnsutviklingen i stor grad strukturert gjennom en fastsatt tariffavtaleperiode som typisk varer i to år, men som forhandles årlig. Har du lurt på hvordan systemet henger sammen, og når du faktisk kan forvente å få mer utbetalt? La oss se nærmere på mekanismene bak.

Hovedoppgjør og mellomoppgjør

Forståelsen av når går man opp i lønn krever innsikt i syklusen mellom hovedoppgjør og mellomoppgjør. Annethvert år av en tariffperiode er det hovedoppgjør, hvor man forhandlet om både generelle tillegg og økonomiske rammer i tillegg to alle bestemmelsene i avtalen. Året etter er det mellomoppgjør.

Et mellomoppgjør betyr at Virke og andre arbeidsgiverorganisasjoner møter flere arbeidstakerorganisasjoner for å forhandle om lønn, som regel avgrenset til rent økonomiske tillegg. Dette oppgjøret gjennomføres ofte som et såkalt samordnet oppgjør/link, noe som sikrer en felles linje på tvers av bransjer og forhindrer at én enkelt sektor stikker fullstendig ifra.

Hva betyr dette for din personlige lønnsutvikling?

Selv om de store sentrale oppgjørene setter rammene for hele det norske arbeidsmarkedet om våren, skjer selve den lokale potten og de individuelle justeringene ofte i etterkant. Bedrifter med lokale tariffavtaler gjennomfører gjerne lokale lønnsforhandlinger på høsten. Dette betyr at du kan oppleve to ulike kilder til lønnsvekst: det sentrale tillegget som gjelder alle i tariffen, og det lokale tillegget som avhenger av bedriftens økonomiske situasjon.

Når jeg snakker med folk om dette, er det mange som tror at de må vente i to fulle år på en endring. Sannheten er at du har årlige justeringer i en eller annen form, enten det er gjennom sentralt vedtatte satser i et mellomoppgjør eller gjennom lokale forhandlinger på din arbeidsplass.

Ulike veier til lønnsøkning i privat og offentlig sektor

Det er verdt å merke seg at tidspunktet og mekanismene for lønnsøkning varierer avhengig av hvor du jobber. I offentlig sektor (stat og kommune) er oppgjørene i stor grad sentralstyrt, og de sentrale forhandlingene om våren avgjør mye av det du får utbetalt. I privat sektor spiller den lokale verdiskapingen en langt større rolle gjennom lokale runder.

Hovedoppgjør vs. Mellomoppgjør

For å forstå når og hvordan lønnen din justeres, er det nyttig å skille mellom de to typene oppgjør i en tariffperiode.

Hovedoppgjør (Annet hvert år)

  • Avholdes vår i utløpsåret for tariffavtalen
  • Forhandling om både lønn og alle andre bestemmelser i tariffavtalen
  • Både sentrale og mulige lokale forhandlinger med bredere tematikk

Mellomoppgjør (Mellomårene)

  • Avholdes i det mellomliggende året av tariffperioden
  • Forhandlingene gjelder nesten utelukkende generelle økonomiske tillegg
  • Ofte gjennomført som et samordnet oppgjør mellom organisasjonene
Hovedoppgjøret gir en helhetlig revisjon av avtalen, mens mellomoppgjøret fungerer som en ren midtveisevaluering for å justere lønnsnivået i takt med den økonomiske utviklingen.

Kari sin opplevelse av lønnsforhandlinger i bedriften

Kari jobbet som rådgiver i en bedrift med tariffavtale i Oslo og stusset over hvorfor lønnen hennes kun rikket på seg i visse måneder av året. Hun trodde alt ble avgjort tilfeldig av sjefen.

Da hun satte seg inn i systemet, oppdaget hun at vår og høst fulgte en fast rytme med sentrale oppgjør etterfulgt av lokale forhandlinger i bedriften.

Hun tok kontakt med sin lokale tillitsvalgt for å forstå når de lokale samtalene fant sted, og hva som krevdes for å fremme egne argumenter basert på økt ansvarsområde.

Innen høsten kom, hadde hun en ryddig dialog med ledelsen som resulterte i et lokalt tillegg, i tillegg til det generelle sentrale tillegget hun fikk tidligere på året.

Relaterte spørsmål

Når forhandles lønnen i Norge?

Lønnsforhandlingene i Norge foregår i hovedsak om våren, vanligvis mellom mars og mai. Dette gjelder de store sentrale oppgjørene som legger føringene for året.

Hva er forskjellen på hovedoppgjør og mellomoppgjør?

I et hovedoppgjør forhandles det om både lønn og alle andre rettigheter i tariffavtalen. I et mellomoppgjør forhandles det kun om lønn for det andre året av avtaleperioden.

Går alle opp i lønn samtidig?

Nei, selv om de sentrale rammene blir klare om våren, varierer det når lokale tillegg og individuelle justeringer utbetales avhengig av din bransje og bedrift.

Hovedpunkter

Toårig tariffperiode

Tariffavtaler i Norge har typisk en varighet på to år, men lønnen tas opp til vurdering hvert eneste år.

Hoved- og mellomoppgjør

Annethvert år er det full revisjon av avtalen (hovedoppgjør), mens det i mellomårene kun forhandles om økonomi (mellomoppgjør).

Sentralt og lokalt

Lønnsveksten består ofte av en kombinasjon av sentrale tillegg og lokale runder tilpasset den enkelte virksomhet.

[/link]