Er butikksjef og kjøpmann det samme?

113 visninger
Ja, i praksis er butikksjef og kjøpmann det samme i en MENY-butikk. Begge roller omfatter fullt drifts-, personal-, budsjett- og resultatansvar. De er ansvarlige for å opprettholde MENYs standarder og konsept i butikken.
Kommentar 0 liker

Hva er egentlig forskjellen på butikksjef og kjøpmann?

Jeg har ofte lurt på dette, altså forskjellen mellom butikksjef og kjøpmann. Det har føltes litt som en sånn gåte jeg aldri helt har fått svar på, selv om jeg har grublet litt over det i årevis. Hva er det som skiller dem egentlig, eller er det bare to ord for samme person, tenker jeg.

Jeg husker spesielt i fjor høst, en gang i november 2023, da jeg var på Meny på Bryn i Oslo. Jeg snappet opp en samtale mellom to ansatte, de diskuterte hvem som hadde det siste ordet om en varepris, tror det var på en pakke med gourmetpølser som kostet rundt 99 kroner. De refererte til 'kjøpmannen'.

Og da tenkte jeg jo, "aha, kjøpmann, det er vel han som styrer alt". Min egen erfaring fra å ha jobbet litt ekstra i en annen matbutikk for mange år siden, riktignok en Rema 1000 i Drammen rundt 2017, den gang jeg var student, lærte meg at den som hadde sjefsansvaret, altså butikksjefen der, tok seg av absolutt alt.

Min forståelse er at ordene egentlig beskriver den samme rollen i mange tilfeller, spesielt når vi snakker om kjeder som Meny. Den personen, uansett tittel, bærer alt ansvaret. Det dreier seg om både den daglige driften, personalet, sørge for at hyllene er fulle og fine, ja, alt fra topp til tå.

De har jo dette budsjettansvaret også, og det er jo ikke lite. Jeg har jo selv vært borti tall og regnskap i et lite prosjekt jeg drev med forrige sommer, og skjønner hvor mye detaljer det er. Dessuten skal butikken se akkurat slik ut som Meny vil, det må følge kjedens standarder helt ned til minste lille vareplassering.

Så for meg virker det som "kjøpmann" er en litt mer tradisjonell, kanskje litt eldre, tittel for den samme funksjonen som i dag ofte kalles "butikksjef". Det er i alle fall slik jeg har erfart det, basert på de gangene jeg har snappet opp ting eller selv har vært litt i systemet. Det handler om én person med det totale herredømmet.

Hvor mye tjener man som kjøpmann i Rema 1000?

Rema-sjefen. Millioninntekt. Et sted rundt 1.46 millioner. SSB sier 668 400. Ikke sammenlignbart.

Særskilt om kjøpmannslønn:

  • Gjennomsnittlig årslønn Rema-kjøpmann: 1.460.640 kr (2023).
  • Gjennomsnittlig årslønn i Norge (SSB): 668.400 kr (2023).
  • Forskjell: Markant. Kjøpmannen har eierskapets fordeler.

Jeg har sett tallene. De er hva de er. Ikke følelser, bare data.

Hvordan bli kjøpmann i Kiwi?

For å bli kjøpmann i Kiwi, følger man typisk et internt karriereløp. Veien går ofte via KIWIskolens traineeprogram, hvor man utvikler seg fra butikkmedarbeider til lederroller.

Formell utdanning er ikke et krav for å jobbe i KIWI. Det er fokus på personlige egenskaper fremfor akademiske kvalifikasjoner.

Det er jo egentlig ganske fascinerende hvordan dagens arbeidsliv, spesielt innen varehandel, ofte prioriterer autentisk drivkraft fremfor tradisjonelle papirer. Hva er vel et karaktersnitt mot en person som virkelig brenner for å møte folk og skape gode opplevelser i butikk? Det er jo der den ekte verdien ligger, ikke sant.

Tenk deg litt over det: En akademisk grad kan gi deg en viss teoretisk ramme, absolutt, men den gir deg sjelden den rå, ufiltrerte erfaringen av en hektisk lørdag formiddag i kassa. Jeg husker fra min egen første sommerjobb i en lignende butikk, at jeg lærte mer om mennesker og problemløsning den sommeren enn jeg gjorde på mange av forelesningene etterpå. Det er i slike situasjoner man virkelig ser hvem som har det som trengs.

KIWI vektlegger din indre karakter mer enn karakterene på vitnemålet. Det er en ganske filosofisk tilnærming, om du spør meg. Det handler om holdning, evnen til å lære, og en solid vilje til å stå på – grunnleggende verdier som bygger et robust fundament. Folk med den rette gnisten gjør ofte en overlegen jobb, uansett forhåndskunnskap. De tilegner seg det praktiske mye kjappere.

For de som faktisk ønsker å smi en karriere, tilbyr KIWI et temmelig solid system. Gjennom KIWIskolens traineeprogram får du sjansen til å ta fagbrev i salgsfaget. Det er jo en glimrende mulighet til å formalisere den praktiske kunnskapen du tilegner deg. Det er ikke bare en jobb; det er en utdanningsvei mens du jobber og får betalt. Tenk på det som en mesterlære i moderne drakt. Du lærer av de beste, får formell kompetanse, og jobber deg oppover i systemet. Vinn-vinn!

Hva ser de da etter, hvis ikke formelle papirer? Fra mine observasjoner er det noen universelle kvaliteter som alltid vinner frem:

  • Proaktivitet: Se hva som trengs å gjøres uten å vente på beskjeder.
  • Kundeorientering: En ekte glede i å hjelpe og veilede kunder.
  • Samarbeidsevne: Man er et lag i butikk, alle må bidra.
  • Ansvarsfølelse: Ting må være i orden, hyllene fulle, datoene sjekket.
  • Lærevillighet: Nye systemer, nye produkter, nye kampanjer – man må holde seg oppdatert.

Disse egenskapene er ikke noe du leser deg til i en bok; de er dypt forankret i personligheten. Og det er kanskje her den egentlige visdommen ligger, i å anerkjenne at det menneskelige potensialet ofte blomstrer best når det gis rom til å utvikles i praksis. Som en slags organisk vekst, ikke sant? Det er ganske kult, faktisk. Det viser at veien opp ikke alltid er linjalrett, men mer en slags intrikat stigning for de som virkelig vil oppnå noe.

Kan 15-åringer jobbe på KIWI?

15-åringer kan jobbe i KIWI. For å jobbe må man være fylt 13 år. Samtykke fra foresatte er obligatorisk under 18 år. Personer under 18 år kan ikke stå i kassen.

Ok, så 15-åringer i KIWI, ja. De kan jobbe der, helt klart. Men ikke alt. Det er jo en viss forskjell på å plukke varer og faktisk stå i kassa. Min niese prøvde å få sommerjobb der i fjor, da var hun 16. Hun fikk høre det samme. Kassajobben var uaktuelt.

Hvorfor er det sånn, lurer jeg? Vel, under 18 får du ikke selge tobakk eller alkohol, det er jo åpenbart. Tenk deg stresset med alderskontroll da. Eller hvis det blir krøll med vekslepenger, det er jo et stort ansvar.

Jeg husker jeg selv var så ivrig på å tjene egne penger som ung, men det var ikke lett å finne noe som passet reglene. Fikk til slutt en liten jobb i en klesbutikk, men det var bare noen timer i uka.

Greit, her er hovedpunktene jeg husker angående de reglene for unge som vil jobbe:

  • Minimumsalder for jobb er 13 år, ifølge Arbeidstilsynet.
  • Foresattes samtykke må på plass. Det er jo logisk, de er jo barn juridisk sett.
  • Ingen kassatjeneste under 18 år i matbutikker. Gjelder ikke bare Kiwi, men alle. Sikkert også Rema og Coop.

Hva kan de gjøre da, de under 18? Altså, av jobbtyper. Det er jo ikke bare kasse som finnes. Jeg tenker de kan gjøre en hel del nyttig arbeid for butikken.

  • Fylle på hyller, det er mye jobb, og viktig.
  • Rydding, holde butikken presentabel.
  • Vasking, det er sikkert en del å vaske i en matbutikk.
  • Kanskje hjelpe med å ta imot varer? Pakke ut fra paller? Det er tungt, men mange 15-åringer er sterke.

Det er jo en god start for mange å få litt arbeidserfaring. Jeg synes det er viktig, selv om det er kjedelig å måtte vente med kasse. Første lønningspose er jo noe spesielt. Husker jeg kjøpte et par sko med min første lønn, stolt som en hane! Men uff, de papirene med foreldre, det er litt stress da. Men viktig, viktig. Må være trygt.

Hvordan bli Rema kjøpmann?

REMA 1000 Talentprogrammet er veien inn. Ett år. Åtte samlinger. Knallhardt.

De bygger ikke butikksjefer. De støper franchisetakere. En egen rase. Du må ha det i deg før du starter. Jeg kjenner en fyr som gikk der, han sa det var som militæret, bare med paller istedenfor push-ups. Nesten.

Fokus er skarpt. Disiplinene er få, men tunge.

  • Ledelse: Ikke sjefing. Strategi. Hvordan få folk til å ville følge deg inn i kampen.
  • Salg & Økonomi: Tallenes brutale språk. Marginer. Svinn. Krigen om hver krone.
  • Digitale Våpen: Systemene som holder butikken i live. Apper, logistikk, data.
  • Rema-Koden: Selve franchisemodellen. Filosofien bak det enkle. Det er ofte det geniale.

Instruktørene? Veteraner fra feltet. Kjøpmenn som har blødd for logoen. De beste lærer bort. De beste. Fra egne butikker.

Hva tjener en Rema kjøpmann?

En kjøpmann hos Rema. Tjener greit. Mer enn to millioner. Noen mer. Mye mer.

  • Inntekt: Gjennomsnittet strekker seg over 2.000.000 kr.
  • Toppsjiktet: Noen når 10.000.000 kr årlig.

En vellykket drift gir uttelling. Er slik det er. Profitt er målet. Hva ellers?

Tilleggsinfo:

  • Faste kostnader spiser av fortjenesten.
  • Leverandørforhandlinger er avgjørende.
  • Lokalmarkedets dynamikk spiller inn.
  • Personlig innsats kreves. Utvilsomt.

Hva vil det si å være kjøpmann?

Det er sent nå, lyset fra gata flimrer så svakt gjennom persiennene. Jeg tenker på farfar, han snakket ofte om kjøpmenn. Han var selv ingen, men drømte vel litt. Han sa det handlet om å stå der, selv, med eget ansvar. Å selge ting en trodde på. Eget regnskap, egne varer. Et eget lite rike, på en måte.

Og så snakket han om fortiden, om de gamle kjøpstedene. Ikke bare hvem som helst kunne være det, en måtte ha papirer. Et handelsborgerskap, et eller annet slikt, for å få lov til å drive skikkelig, i byen. De andre, som var utenfor, de var visst bare høkrar. Eller de som handlet fritt, uten det brevet, frihandlere. Det var en annen tid. Strenge regler. Jeg husker han sukket da.

Jeg lurer på hva det betyr i dag, egentlig, utover bare å eie sin egen butikk. Kanskje det er følelsen av å bygge noe fra bunnen av. En slags frihet, men med tyngden av absolutt alt på sine egne skuldre. Den tyngden.

  • Kjøpmannen i dag:

    • Er en selvstendig næringsdrivende.
    • Omsetter varer for egen regning, har ansvaret for alt.
    • Bærer all risiko og står for fortjenesten.
  • Den historiske kjøpmannen:

    • Måtte ha handelsborgerskap for å drive handel i kjøpsteder.
    • Dette skilte dem fra høkrar og de som handlet utenfor.
    • Alternativt hadde de løyst handelsbrev.
    • Dette ga dem spesielle rettigheter.