Hva betyr myten?

Hva betyr myten? Opprinnelse og betydning i dag

Mange lurer på hva betyr myten når ordet dukker opp i både historie og hverdagsspråk. Å kjenne til forskjellen mellom klassiske fortellinger og moderne misoppfatninger gjør det enklere å forstå ulike tekster og samtaler. Les videre for å få en tydelig og enkel forklaring på begrepet.

Hva betyr myten i dag og hvor kommer ordet fra?

Hva ordet myte faktisk betyr, avhenger helt av sammenhengen du bruker det i. Opprinnelig stammer begrepet fra det greske ordet mythos (tale, fortelling eller muntlig beretning), og beskriver en kulturell eller religiøs fortelling om guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse fra førhistorisk tid. I moderne dagligtale bruker vi derimot ofte ordet om en hva er en myte eller utbredt misforståelse eller ren usannhet.

Denne doble betydningen skaper ofte forvirring. Da jeg først begynte å studere nordisk folkediktning, slet jeg skikkelig med å skille den faglige bruken fra hverdagsspråket. Jeg trodde lenge at alt som kaltes en myte automatisk var oppspinn fra ende til annen.

Men etter å ha lest meg gjennom gamle tekster og hørt på forelesninger i ukevis, gikk det opp et lys for meg. For menneskene som fortalte disse historiene rundt bålet for tusenvis av år siden, var de ikke løgn - de var selve oppskriften på hvordan verden hang sammen. Flere muntlige mytetradisjoner verden over kan faktisk spores mer enn 8.000 år tilbake i tid, og de har fungert som kulturelt lim lenge før skriftspråket fantes.

Det finnes likevel en uventet vri ved hvordan dette ordet snudde helt om på betydningen sin i antikken - noe jeg skal avsløre i avsnittet om den historiske utviklingen lenger nede.

Hvorfor bruker vi ordet myte på to helt ulike måter?

Forskjellen mellom myte i religiøs forstand og myte definisjon i dagligtale handler om hvem som forteller historien og hvilket perspektiv vi ser den fra. Innenfor religionsvitenskapen regnes en myte som en hellig, sann beretning som forklarer de store spørsmålene i livet. Når vi derimot kaller noe en myte i avisen eller rundt lunsjbordet, mener vi en påstand mange tror på, men som mangler rot i virkeligheten.

La oss være helt ærlige: Vi blander disse to betydningene hele tiden uten å tenke over det. Hvis noen sier at det er en myte at vi bare bruker 10 prosent av hjernen vår, skjønner alle at det dreier seg om en feilaktig påstand. Sier vi derimot at Tor og Odin kjempet mot jotnene i norrøn mytologi, bruker vi ordet om et helt trossystem.

Mange tror at den moderne bruken av ordet har ødelagt den opprinnelige betydningen. Jeg mener faktisk det motsatte - at spennet mellom dyp sannhet og ren oppdiktning gjør ordet ekstra spennende. Språket vårt lever og endrer seg i takt med hvordan vi forstår verden rundt oss, og overgangen fra tro til vitenskap har satt tydelige spor i ordforrådet vårt.

Hvordan utviklet begrepet seg fra antikkens Hellas til i dag?

På 700-tallet f.Kr. brukte diktere som Homer ordet mythos helt nøytralt om enhver muntlig fortelling eller tale, enten den var sann eller oppdiktet. Senere, på 300-tallet f.Kr., begynte greske filosofer å skille skarpt mellom mythos og logos (fornuftbasert tale og vitenskap). Dermed ble myten gradvis skyvd over i kategorien for poetisk diktning og det som ikke kunne bevises rasjonelt.

Her kommer den overraskende vendingen jeg nevnte tidligere: Det var altså filosofenes jakt på logiske bevis som ga ordet myte etymologi gresk stempelet som usannhet. Før denne tiden var mythos og logos nesten synonymer. Da Platon og andre tenkere ville rydde opp i gamle gudefortellinger de mente var umoralske eller ulogiske, brukte de mythos om andres eventyr, mens de reserverte logos for sin egen filosofiske sannhet.

På 1800-tallet ble ordet hentet inn i europeiske språk som et fagbegrep for gamle folketradisjoner, men den skeptiske holdningen fra antikken hang fortsatt igjen. Det er ganske fascinerende å tenke på at en filosofisk krangel for over 2.300 år siden fortsatt styrer hvordan vi bruker et helt vanlig norsk ord i dag. Ikke verst for et lite fremmedord.

Myte, sagn, legende eller eventyr - hva er egentlig forskjellen?

Det er utrolig lett å gå seg vill i jungelen av gamle fortellinger, men hver sjanger har sine egne kjøreregler. Mens myten handler om guder og skapelsen utenfor vanlig tidsregning, er et sagn en kort fortelling som knyttes til konkrete steder eller historiske hendelser i bygda. Eventyret foregår derimot i en ren fantasiverden der verken fortelleren eller tilhørerne forventer at historien skal være sann.

Sjelden har jeg sett studenter bli så frustrerte som når de skal sortere norske folkefortellinger på eksamen. Hodet verker etter å ha lest side opp og side ned om nøkken, huldra og Askeladden, fordi alt virker så likt ved første øyekast.

Et lite knep som alltid reddet meg, var å se på hvor og når handlingen skjer. Har historien et konkret gårdsnavn eller et fjell du kan peke på i virkeligheten? Da er det nesten garantert et sagn (som fortellingene om draugen langs norskekysten).

Begynner den med det var en gang og slutter med snipp, snapp, snute, er du midt i et eventyr. Legender ligger et sted midt imellom - de tar ofte utgangspunkt i en ekte helgen eller konge, som Olav den hellige, men pynter på virkeligheten med mirakler underveis.

Sammenligning: Myte vs. sagn vs. eventyr

Myte (Grunnleggende verdensbilde)

• Ble regnet som hellig og absolutt sannhet innenfor sin opprinnelige kultur.

• Forklarer hvordan verden ble til, hvorfor vi lever og dør, og hvordan naturen fungerer.

• Førhistorisk tid, ofte ved verdens skapelse og utenfor vanlig tidsregning.

• Guder, halvguder, jotner og andre overnaturlige skapninger.

Sagn

• Gir seg ut for å være en sann hendelse som faktisk har skjedd på det aktuelle stedet.

• Advarer mot farer i naturen, forklarer lokale stedsnavn og styrker sosiale normer.

• Knyttet til konkrete steder, fjell, vann eller historiske hendelser i nærmiljøet.

• Vanlige mennesker i møte med underjordiske vesener som hulder, nøkk eller draug, eller historiske skikkelser.

Eventyr

• Ren underholdning og diktning - ingen forventer at historien har skjedd i virkeligheten.

• Underholdning, spenning og formidling av moral der det gode til slutt vinner over det onde.

• Ubestemt tid og sted, vanligvis innledet med det var en gang i et eventyrland.

• Fantasifigurer som prinsesser, troll, snakkende dyr og helter som Askeladden.

Hvordan Henrik knakk koden i norskfaget på videregående

Henrik, en 17 år gammel elev ved en videregående skole i Trondheim, slet skikkelig med å forberede seg til muntlig eksamen i norsk. Han blandet stadig sammen norrøne myter og norske folkesagn, og ble helt svett av tanken på å få trekke temaet folkediktning.

Først prøvde han å pugge lange lister med definisjoner fra læreboka kvelden før prøven. Det endte med totalt jernteppe da han skulle forklare forskjellen på historien om Tors hammer og sagnet om huldra i skogen.

Dagen etter bestemte han seg for å droppe puggingen og heller lage en enkel huskelapp basert på hvem som hadde hovedrollen. Hvis en gud styrte lyn og torden for å forklare været, var det en myte, mens en lokal advarsel mot å gå alene ved tjernet var et sagn.

På eksamensdagen klarte Henrik å bruke eksempler fra sitt eget nærområde i Trøndelag for å vise forskjellen tydelig, og han gikk ut av rommet med karakteren 5 i sekken.

Nora og oppklaringen av en moderne hverdagsmyte på kontoret

Nora, som jobber som prosjektleder i et teknologiselskap i Oslo, havnet i en opphetet lunsjdiskusjon med kollegaene sine om søvn og helse. Flere påstod hardnakket at man må drikke åtte glass vann hver eneste dag for å holde seg frisk.

Da Nora kalte dette en typisk helsemyte, ble en kollega litt fornærmet fordi han trodde hun beskyldte ham for å lyve med vilje. Stemningen rundt bordet ble plutselig ganske trykket.

Nora innså at ordet myte ofte oppleves som et angrep, så hun roet ned situasjonen ved å forklare hvordan slike seiglivede påstander oppstår. Hun viste til at rådet opprinnelig stammet fra en gammel anbefaling om totalt væskeinntak inkludert mat, som over tid hadde blitt forenklet i folkemunne.

Diskusjonen snudde fra krangling til en engasjert prat om hvordan moderne myter sprer seg i sosiale medier, og kollegaene begynte å dele andre hverdagsmyter de hadde gått på.