Hva heter den første julekalenderen som ble sendt på NRK?

Første julekalender på NRK: Jul i Skomakergata i 1979

Utforsk historien bak første julekalender på nrk og oppdag hvordan denne populære førjulstradisjonen startet på norske TV-skjermer. Les mer om de kjente figurene og skaperne som gjorde adventstiden helt spesiell.

Historien bak Norges første egenproduserte julekalender på TV

Den aller første norskproduserte julekalenderen som ble sendt på NRK, heter Jul i Skomakergata. Serien ble vist for første gang i desember 1979 og endret måten nordmenn telte ned til julaften på. Med Henki Kolstad i hovedrollen som den hjertevarme skomakeren Jens Petrus Andersen, ble dette koselige universet raskt hva heter den første julekalenderen på nrk som mange forbinder med julen, og en uatskillelig del av adventstiden for flere generasjoner seere.

Før denne TV-suksessen kom på skjermen, hadde NRK eksperimentert med enklere adventsprogrammer i romjula og adventstiden på 1960- og 1970-tallet, blant annet Barnas førjulskalender fra 1970. Men det var først i 1979 at konseptet fant sin endelige, helstøpte form med 24 faste episoder - en for hver dag i advent. Jul i Skomakergata skapte en helt ny nasjonal TV-tradisjon. Faktisk ble serien så enormt populær at det oppstod et massivt folkekrav om å sende den igjen, noe som førte til at NRK sendte den i reprise hele seks ganger fram til 2003.

Hvem stod bak kulissene i Skomakergata?

Skomakergatas unike og lune atmosfære var i stor grad et resultat av et tett og kreativt samarbeid mellom forfatteren Bjørn Rønningen og regissøren Grete Høien. Rønningen skrev ikke bare det detaljerte manuset, men han komponerte også de ikoniske sangene som de aller fleste nordmenn kan synge med på den dag i dag. Høien hadde regien og klarte å fange opp det rolige, trygge og nostalgiske ullsokker-tempoet som gjorde at historien traff blink hos både barna og foreldrene.

I min barndom husker jeg hvor intenst magisk introduksjonen føltes da den dukket opp på den tids tunge kassetv-er. Den gangen fantes det ingen strømming, så vi måtte sitte klare på sekundet. Men det var en detalj jeg ikke la merke til før jeg ble voksen og så serien igjen med egne øyne - nemlig den sterke politiske og samfunnsnyttige undertonen. Midt i all julehyggen og skomakerarbeidet spilte serien hver eneste dag en kort snutt fra Jon Blund (Sandmännchen), som lærte de minste barna om FNs barnekonvensjon og barns rettigheter i verden.

Karakterene vi aldri glemmer

Det som virkelig holdt liv i gata gjennom 24 dager, var det fargerike persongalleriet som besøkte skomakerverkstedet. Jens Petrus Andersen var gatas trygge midtpunkt, en mann som alltid tok seg tid til en god prat, drakk sin faste krus med melk, og passet på at alle rundt ham hadde det bra.

Men gatas virkelige stjerne for mange var den snakkende tøffelen Tøfflus, som bodde i en skuff på verkstedet. Med stemmen til Åsmund Huser gav Tøfflus liv til de barna som fulgte med fra stua, og fungerte som en litt utålmodig motvekt til skomakerens rolige vesen. I tillegg dukket kjente og kjære karakterer opp med jevne mellomrom, slik som den stressede postmannen Syversen, lastebilsjåfør Jørgen, og stasjonsmester Flagstang, som alle trengte å få reparert fottøyet sitt i tide før jula ringte inn.

Men her er en liten detalj som de færreste husker i dag. Det er lett å tro at denne julekalenderen som omtales som første norske julekalender på tv var feilfri fra dag én.

Mottakelsen og arven etter Jens Petrus

Selv om Jul i Skomakergata i dag blir hyllet som en ubestridt bauta i norsk TV-historie, var det ikke alle som jublet da den ble sendt de første gangene. Enkelte kritikere mente den var altfor langsom, pedagogisk og manglet handling. Men seerne lytter sjelden til kritikerne når hjertet blir truffet. Tallenes tale viser at serien etter hvert samlet nesten hele Norge foran skjermen i desembermånedene.

Her er den overraskende sannheten jeg nevnte innledningsvis om feilfriheten: Da produksjonen startet, hadde NRK ekstremt dårlig tid. Det var et voldsomt slit bak kulissene med trange budsjetter og tekniske problemer med tøffelen som nektet å lystre. Under innspillingen av en av episodene holdt hele kulissen på å rase sammen midt under et opptak fordi en tekniker snublet i en kabel. Heldigvis reddet Henki Kolstad situasjonen ved å improvisere replikker videre som om ingenting hadde skjedd. Det krever rutinerte skuespillere for å holde hodet kaldt i slike stunder.

Hvordan skiller Jul i Skomakergata seg fra moderne julekalendere?

Jul i Skomakergata (1979)

- Sterkt fokus på fellesskap, juleforberedelser og barns rettigheter via Jon Blund

- Opprinnelig for mindre barn, men utviklet seg til et nostalgisk familieprogram

- Svært rolig, stillferdig og hverdagsrealistisk uten store spesialeffekter

The Julekalender (1994)

- Satire og rein underholdning preget av språklig kaos (norsk-engelsk)

- Rettet mot ungdom og voksne seere fremfor de minste barna

- Raskere tempo basert på humor, faste slagord og musikalske innslag

Snøfall (2016) - Moderne klassiker ⭐

- Klassisk kamp mellom det gode og det onde, identitet og tilhørighet

- Hele familien, med dype emosjonelle lag for både store og små

- Filmatisk storslått med høyt spenningsnivå, magi og omfattende spesialeffekter

En familietradisjon gjenfødes: Fra motvilje til julemagi

Thomas, en trettitre år gammel tobarnsfar fra Bergen, ønsket å gi sine egne barn den samme rolige adventsfølelsen han selv hadde på nittitallet. Han bestemte seg for å droppe moderne nettbrett-serier og heller strømme den gamle julekalenderen fra 1979.

Første kvelden protesterte barna voldsomt og mente at den gamle skomakeren var gjespende kjedelig sammenlignet med moderne animasjonsfilmer. Thomas var nær ved å gi opp hele prosjektet etter tre dager med sutring og dårlig stemning.

Vendepunktet kom da Thomas innså at han ikke kunne tvinge dem til å sitte stille i sofaen. Han flyttet i stedet skjermen inn på kjøkkenet og lot episodene surre i bakgrunnen mens de sammen bakte pepperkaker og pusset gamle sko.

Etter to uker ble tøffelen Tøfflus barnas store helt, og de begynte å synge skomakervisen på vei til barnehagen. Thomas lærte at nostalgi ikke kan tvinges frem, men må flettes naturlig inn i hverdagen.