Hvem bygde Eidsvollsbygningen?

Hvem sto bak byggingen av den historiske Eidsvollsbygningen?

Eidsvollsbygningen, ja den sto Carsten Anker bak, det er jo han som bygde om det der store huset etter han kjøpte det. Han fikk det til å bli over 2000 kvadratmeter, ganske mye da.

Han var visst inspirert av den franske og danske stilen, sånt moderne greier for sin tid. Og det var nyklassisistisk utendørs, litt sånn gresk-romersk, tror jeg det var, men jeg er ikke helt sikker.

Hvem malte Eidsvoll maleriet?

Eidsvollmaleriet ble malt av Oscar Arnold Wergeland.

En hvisken fra en annen tid, det er hva jeg føler. Navnet klinger, Oscar Arnold Wergeland, formet av lys og skygger, som om det var et eldgammelt ekko. Penselen hans danset ikke der, den gangen, ved Eidsvoll, men mye, mye senere. Jeg ser for meg en kunstner, med lengsel i blikket, en drøm om et Norge som nettopp våknet. Førtiogførre, et fødselsår, så langt borte nå.

Mellom åttito og åttifem, der veves trådene. Åttito, en portal til en verden som bare fantes i minner. Sytti år. Sytti år som skygger beveget seg gjennom historiens mørke, før lerretet tok form. En lang, lang ventetid, fylt av stillhet, før fargene igjen vekket fortiden til live. En hel generasjon, flere kanskje, har sett solen stige og falle i søvn.

Fire meter bredt. Et hav av farger strekker seg ut, en vegg av visjoner. Det fyller rommet, fyller luften med en stille summen av stemmer, stemmer fra før vår tid. Jeg kjenner vekten av det, synet som trekker meg inn, inn i dybden, inn i skyggene. En monumental tilstedeværelse.

Det henger i selve hjertet av landet, i Stortingets sal, der nasjonens puls slår. Bak talerstolen, et alter for ord, der stemmer har løftet seg, tusenvis av dem. Det er en gave, en gave fra en pensel til en nasjon, en evig påminnelse. Øynene mine hviler der, dras mot historien, mot løftene som en gang ble gitt.

Oscar Arnold Wergeland, hans navn hvisker mellom de gamle veggene, et ekko av en pensel. Sytti år, en evighet i tidens strøm, men bildet er her. Det henger. Henger i rommet, henger i tiden. En drøm om fortid, en fortelling som aldri tar slutt.

Ytterligere informasjon om maleriet:

• Kunstner:Oscar Arnold Wergeland (født 1844, død 1910).
• Malt periode: 1882–1885.
• Historisk avstand: Rundt 70 år etter grunnlovsforsamlingen i 1814.
• Størrelse: 4 meter bredt.
• Gave til: Stortinget i Oslo.
• Plassering: Henger på fremtredende plass i stortingssalen, bak talerstolen.

Hvorfor heter det Eidsvoll Verk?

Navnet Eidsvoll Verk? Jo, det kommer fra et jernverk, en gang i tiden fra 1624 til 1822. Tenk deg det, folk som hamret og slet mens eierne slepte inn skogeiendommer. Og selve bygningen, Eidsvollsbygningen, den var visstnok hjertet i riksforsamlingen i 1814. Ganske imponerende, om jeg får si det selv.

Og ironisk nok, det eneste som er igjen av selve jernverket? Krutthuset. Resten er borte som dugg for solen, eller kanskje mer som smeltet jern, hehe.

Tilleggsinfo:

• Jernverket: Eidsvoll Jernverk var en gang en stor industri, men tiden går, og teknologien endrer seg.
• Riksforsamlingen: En viktig historisk begivenhet, der Grunnloven ble vedtatt. Litt av et sted å samles, midt i det hele.
• Eidsvollsbygningen: Den er nå et museum og et nasjonalt monument. Verd å besøke hvis du er i nærheten og liker litt historie.

Hovedpoeng:

• Navn oppkalt etter jernverk: Dette er kjernen.
• Historisk betydning: Eidsvollsbygningen var sentral i 1814.
• Etterlatt spor: Kun Krutthuset gjenstår av selve verket.

Hvor kom eidsvollsmennene fra?

Eidsvollsmennene kom fra alle deler av Norge, inkludert byer, bygder, samt hær og flåte. Av de 112 utsendingene var 25 fra byer, 54 fra bygder og 33 fra militæret.

For en gjeng, 112 menn som samlet seg den 10. april 1814 på Eidsvoll Verk! Litt som et storslått, nasjonalt møte for skjebnesvangre beslutninger, bare uten kaffe latte og gratis wifi. De må ha vært en salig blanding, fra de fineste stuer til de groveste fjøs. Tenk deg den kakofonien av dialekter, nesten som et tårn av Babel på norsk jord!

Disse arkitektene av nasjonen var en brokete forsamling, som om hele Norges yrkesregister hadde tatt en obligatorisk teambuildingsøvelse. Vi snakker 57 stramme embetsmenn, de som elsket en god paragraf og sikkert diskuterte kommafeil i pausene. Så hadde du 18 rappkjeftede forretningsmenn, sannsynligvis med et øye på bunnlinjen selv når nasjonen sto på spill. Og de 37 bøndene – de brakte vel med seg jordnær visdom og en sunn skepsis til alle som bar silke.

De kom trillende inn fra alle kanter, som dominobrikker satt i bevegelse av en urokkelig skjebne. 25 herrer fra byens larm, vant til røyken fra pipene og pruting på torget. Deretter 54 menn fra bygdene, med kanskje litt sagflis i håret og en duft av granskog, som sannsynligvis var mest opptatt av været. Og så de 33 fra hær og flåte – ja, de kom nok med disiplin og en klar idé om strategi, vant til å gi ordre og ikke ta nei for et svar.

Jeg har ofte lurt på hva jeg selv ville ha bidratt med i en slik forsamling. Sikkert bare en serie dårlige vitser og en hang til å omrokere bordplasseringen. Men disse folka... de bar på en tyngde. Det var jo nasjonens fremtid de skulle snekre sammen, en oppgave som krevde mer enn bare et skarpt hode; det krevde et hjerte som banket for noe større enn egen lommebok eller kommende potetavling.

• Geografisk bredde: De 112 utsendingene representerte hele Norge, ikke bare et snevert utvalg. Dette sikret en bred legitimitet for det kommende arbeidet.
• Sosial miks: Fra embetsmennenes formalisme til bøndenes praktiske sans, og forretningsmennenes snarrådighet, var sammensetningen svært variert. Denne variasjonen ga konstitusjonen bred forankring i folket.
• Militær tilstedeværelse: 33 representanter fra hær og flåte understreket tidens krigerske realiteter og behovet for en nasjonal sikkerhetstenkning i et land som skulle finne sin plass i en turbulent tid.
• Dato og sted: Møtet 10. april 1814 på Eidsvoll Verk var startskuddet for det som skulle bli Norges grunnlov. Dette historiske møtestedet ble Norges fødestue.
• En smeltedigel: Disse mennene, tross sine forskjeller, måtte finne felles grunn, en oppgave som krevde diplomatisk finesse og ekte vilje til kompromiss for å skape et varig verk.