Hvem malte Eidsvoll maleriet?

Hvem malte eidsvoll maleriet? Oscar Wergeland

Maleriet av Riksforsamlingen er et av de mest kjente historiske kunstverkene i Norge. Å vite hvem malte eidsvoll maleriet gir en dypere forståelse av Stortingets visuelle historie. Å lære om kunstneren bak verket beriker opplevelsen av norsk kulturarv. Les detaljene om historien bak maleriet her.

Hvem malte Eidsvoll maleriet?

Bildet er malt av Oscar Arnold Wergeland i perioden 1882 til 1885, omkring sytti år etter at grunnlovsforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814. Dette monumentale verket er et av de mest kjente historiemaleriene i norsk kunsthistorie og henger i dag på en fremtredende plass i stortingssalen bak talerstolen.

Bakgrunnen for det historiske verket

Selv om Grunnloven ble vedtatt i 1814, tok det lang tid før det fantes en helhetlig og storslått visuell fremstilling av begivenheten i nasjonalforsamlingen. Kunstneren Oscar Arnold Wergeland tok på seg oppgaven med å forevige eidsvollsmennene, og arbeidet krevde grundige historiske studier for å få frem riktige portretter, drakter og detaljer fra salen i Eidsvollsbygningen. Det krever en spesiell type tålmodighed og grundighet å male et så omfattende historisk motiv med et stort antall gjenkjennelige ansikter. Maleriets faktiske størrelse gir en overveldende opplevelse som gjør det lett å forstå hvorfor dette har blitt et viktig nasjonalt symbol.

Plassering i Stortingssalen

Maleriet er hele fire meter bredt og ble gitt som en gave til Stortinget. Det har en sentral plassering bak talerstolen i stortingssalen i Oslo, slik at det fungerer som et stadig bakteppe for landets folkevalgte politikere når de debatterer og fatter vedtak.

Hva viser maleriets motiv og hvem er avbildet?

Motivet viser representantene fra riksforsamlingen som samlet seg på Eidsvoll i 1814 for å enes om Norges Grunnlov. Verket gjenskaper øyeblikket der stemningen er høytidelig og beslutningene blir tatt. Blant de avbildede finner vi sentrale skikkelser som Christian Magnus Falsen og Georg Sverdrup, i tillegg til en rekke andre utsendinger fra ulike samfunnslag rundt om i landet.

Det er fort gjort å glemme at maleriet ikke er et fotografi fra selve hendelsen, men snarere kunstnerens tolkning utført tiår senere. De fleste av deltakerne fra 1814 hadde gått bort lenge før Wergeland startet arbeidet med lerretet, noe som gjorde at han måtte basere portrettene på eldre skisser, malerier og familietradisjoner.

Sammenligning av sentrale historiske maleri i Norge

Norsk kunsthistorie inneholder flere store nasjonale malerier som skildrer viktige begivenheter og tradisjoner, der Eidsvoll-maleriet skiller seg ut som et politisk hovedverk.

Eidsvold 1814 (Oscar Arnold Wergeland)

• Grunnlovsforsamlingen og eidsvollsmennene
• Malt mellom 1882 og 1885
• Henger i stortingssalen bak talerstolen
• Monumentalt format på fire meter i bredden

Brudeferden i Hardanger (Tidemand og Gude)

• Nasjonalromantikk og norsk tradisjonsskikk
• Malt i 1848
• Nasjonalmuseet i Oslo
• Mindre format, men svært ikonisk

Historieformidling på Stortinget

Kari, en lærer i videregående skole fra Bergen, tok med skoleklassen sin på omvisning i Stortinget i fjor høst. Elevene trodde først at maleriet av Eidsvollsmennene var et fotografi tatt i 1814.

Kari forklarte at bildet faktisk ble til nesten sytti år senere, noe som skapte en interessant diskusjon om hvordan kunst kan forme vår oppfatning av historiske hendelser.

Gjennom å studere detaljene i salen og personene som er avbildet, fikk elevene en dypere forståelse av både kunstverket og den politiske historien.

Besøket ga elevene et varig inntrykk av hvordan nasjonale symboler blir tatt vare på i hverdagen til de folkevalgte.