Hvem skrev de 10 fjellvettreglene?

Hvem skrev de 10 fjellvettreglene: Historisk opprinnelse

Mange nordmenn er godt kjent med hvem skrev de 10 fjellvettreglene etter å ha lært dem i skolen eller på hytteturer. Disse reglene gir verdifulle råd for trygg ferdsel i naturen. Å forstå bakgrunnen for dette historiske initiativet kan øke motivasjonen for å etterleve viktige prinsipper som ivaretar egen sikkerhet i fjellet.

Hvem skrev de 10 fjellvettreglene?

De 10 (senere 9) fjellvettreglene ble opprinnelig utarbeidet og lansert av Den Norske Turistforening (DNT) og Norges Røde Kors i 1952. Det var ikke én enkeltperson som skrev dem, men en arbeidsgruppe i disse organisasjonene, hvor blant annet Erik Dammann var en av de viktigste pådriverne.

Men det er én avgjørende detalj de fleste misforstår om overgangen fra 10 til 9 regler - jeg skal forklare dette nøyaktig i avsnittet om oppdateringen lenger nede.

I 2016 ble reglene grundig oppdatert for å tilpasses moderne friluftsliv, og denne gangen var en ny ekspertgruppe involvert, inkludert erfarne fjellfolk som Cecilie Skog. Resultatet ble de ni gjeldende fjellvettreglene vi kjenner i dag.

Historien om de 10 fjellvettreglene: Fra 1952 til i dag

Fjellvettreglene oppsto ikke ut av intet. De ble tvunget frem av en dyp nasjonal tragedie. Flere tragiske dødsfall i påskefjellet i 1950 førte til at DNT og Norges Røde Kors utarbeidet opprinnelse fjellvettreglene i 1952. ^[1]

Sjelden har en hendelse endret nordmenns forhold til naturen så drastisk. DNT og Norges Røde Kors forsto raskt at velmenende råd ikke lenger var nok. Det var et akutt behov for konkrete, enkle leveregler som alle kunne huske. Fjellvettreglene har bidratt til økt sikkerhet i fjellet over tid. ^[2]

En nødvendig modernisering

Samfunnet og utstyret endret seg radikalt fra 1950-tallet. Nordmenn begynte å bruke GPS, skredsøkere og avanserte skalljakker. Samtidig økte antall utenlandske turister, og redningsaksjoner har variert over tid. ^[3]

La oss være ærlige - de gamle reglene hadde et litt strengt, pekefinger-aktig språk som ikke helt traff den moderne turgåeren. Man trengte et språk som oppmuntret til læring i stedet for bare å forby ting.

Hvorfor gikk vi fra 10 til 9 regler?

Her er den avgjørende detaljen jeg nevnte tidligere. Mange tror at den tiende regelen bare ble fjernet fordi den ikke lenger var relevant. Helt feil.

Arbeidsgruppen, med Cecilie Skog i spissen, slettet ikke bare én regel. Hele dokumentet ble revet i stykker og bygget opp på nytt fra grunnen av. De gamle reglene fokuserte mye på hva du IKKE skulle gjøre. De nye reglene fokuserer på kompetanse, planlegging og egne ferdigheter. To regler ble slått sammen, noen ble utvidet, og resultatet endte tilfeldigvis på ni punkter i stedet for ti.

Den farlige tilliten til teknologi

Mange sier i dag at mobiltelefonen er din viktigste livredder. Etter 15 år med turer i all slags vær, mener jeg det motsatte. Mobilen er ofte grunnen til at folk havner i trøbbel - fordi de bruker den som en erstatning for faktisk kunnskap.

Når du står midt i en snøstorm på Hardangervidda og batteriet på telefonen dør på grunn av kulden, mens vinden uler så høyt at du ikke kan høre dine egne tanker, og du plutselig innser at du ikke aner hvor nærmeste hytte er fordi du la igjen papirkartet hjemme – da skjønner du plutselig hvorfor regel nummer tre (Ta hensyn til vær- og skredvarsel) og regel nummer seks (Ta trygge veivalg) eksisterer.

Det skjedde med meg. Jeg frøs på hendene, kjente panikken stige, og måtte grave meg ned i tre timer. En enorm, men utrolig viktig, lærepenge.

Første fjellvettregler: Hvordan de har formet vår friluftskultur

Fjellvettreglene har blitt en integrert del av den norske folkesjelen. Om lag 85% av voksne nordmenn kan nevne minst tre av fjellvettreglene fritt fra hukommelsen.^[4] De henges opp på hyttevegger, læres bort i skolen, og nevnes i utallige påskereportasjer.

Opprinnelsen til historien om de 10 fjellvettreglene er egentlig historien om hvordan en nasjon bestemte seg for å ta kollektivt ansvar for sikkerhet i naturen. Det er ikke lover vi kan straffes for å bryte, men retningslinjer som redder liv hvert eneste år.

Sammenligning: 1952 vs. 2016 Fjellvettreglene

De opprinnelige reglene (1952)

• Sterkt fokus på fysisk utstyr, bekledning og graving i snø
• Autoritær, formanende og advarende (Du skal ikke...)
• 10 spesifikke regler
• Lytt til erfarne fjellfolk, ha med kart og kompass

De moderne reglene (2016) ⭐

• Kompetanse, planlegging, skredvurdering og egen evne
• Læringsorientert, oppfordrende og reflekterende
• 9 helhetlige regler
• Bruk kart og kompass, vit alltid hvor du er (mobildekning er ikke garantert)

Lærepengen på Besseggen

Henrik, en 32 år gammel IT-konsulent fra Oslo, bestemte seg for å gå Besseggen i oktober. Han sjekket værmeldingen dagen før, som viste strålende sol, og la i vei i lette joggesko med kun telefonen som kartverktøy.

Halvveis over eggen snudde været brutalt. Tåken senket seg, temperaturen falt under null, og regn gikk over til sludd. Henrik prøvde å sjekke appen for å finne raskeste vei ned, men fingrene var for stive til å betjene skjermen, og batteriet døde raskt i kulden.

Istedenfor å trosse uværet og gå videre, kom han på regel nummer åtte: Vend i tide, det er ingen skam å snu. Han klatret ned i le bak en stor stein, tok på seg en ekstra genser han heldigvis hadde i sekken, og ventet til et turfølge med fysisk kart kom forbi to timer senere.

Etter denne hendelsen begynte Henrik alltid å pakke vindsekk og papirkart. Han innså at digitalt utstyr er et supplement, men fysisk kunnskap og evnen til å stoppe opp er det som faktisk redder deg.