Hvilke høytider har islam?

Hvilke høytider har islam? De to viktigste

Islam feirer to sentrale høytider som har stor betydning for millioner av muslimer globalt. Å kjenne til disse helligdagene gir verdifull innsikt i islamske tradisjoner og samfunnsliv.

Hvilke høytider har islam? Oversikt over helligdager og tradisjoner

Spørsmålet om hvilke høytider har islam kan forstås på flere måter avhengig av om man ser på ukentlige samlinger eller årlige feiringer. I kristendommen er søndag den hellige dagen i uken, og på samme måte er fredag hellig i islam. Religionen har også to store årlige høytider: Id al-fitr, som markerer slutten på fastemåneden Ramadan med fester, bønner og gaver, og Id ul-adha.

I Norge praktiserer rundt 200 000 muslimer disse tradisjonene, noe som gjør islam til landets nest største religion. Mange utenfor miljøet tror at selve fastemåneden er en høytid i seg selv, men det stemmer altså ikke. Helt feil.

Da jeg først begynte å sette meg inn i islamske høytider for flere år siden, blandet jeg konstant sammen de to id-feiringene og gratulerte naboene mine med feil høytid på feil tidspunkt. Ansiktet mitt brant av flauhet da jeg innså tabben. Men det er en uvanlig detalj med månekalenderen som nesten alle overser når de prøver å forstå disse datoene - jeg skal forklare akkurat hvordan dette fungerer i seksjonen om kalenderforskyvning lenger ned.

De to store feiringene: Forskjellen på Id al-fitr og Id ul-adha

Når folk lurer på hva feirer islam, er svaret nesten alltid knyttet til de to offisielle høytidene Id al-fitr og Id ul-adha. Mens Id al-fitr feirer avslutningen på en måned med faste, markerer Id ul-adha slutten på den årlige pilegrimsferden til Mekka og minnes profeten Ibrahims vilje til å ofre for Gud.

La oss være ærlige: Det er lett å gå i surr mellom disse to navnene hvis du ikke har vokst opp med tradisjonen. Forvirring rundt forskjellen mellom de to id-feiringene er faktisk et av de vanligste spørsmålene nordmenn stiller om islamske helligdager. Sjelden ser man to høytider i samme religion som har så likt navn, men så ulik bakgrunn og praksis. Her er den viktige forskjellen.

Id al-fitr og avslutningen på Ramadan

Id al-fitr (ofte kalt brytningsfesten) starter umiddelbart etter at fastemåneden Ramadan er over. Mange har misforståelser rundt ramadan som en høytid i seg selv fremfor en fastemåned som avsluttes med en høytid. Under Ramadan avstår troende fra mat og drikke fra daggry til solnedgang - noe som krever enorm selvdisiplin.

Når nymånen endelig bekrefter at måneden er over, bryter feiringen løs. Dagen starter med en spesiell felles bønn i moskeen eller på store samlingsplasser, etterfulgt av festmåltider, nye klær og gaver til barna. En viktig plikt før bønnen starter er å betale en veldedig gave kalt zakat al-fitr (som vanligvis ligger på rundt 100 kroner per person i Norge) slik at også fattige kan delta i feiringen.

Id ul-adha og pilegrimsferden til Mekka

Id ul-adha (offerfesten) regnes teknisk sett som den største og mest hellige av de to høytidene, og den finner sted omtrent 70 dager etter Id al-fitr. Høytiden henger tett sammen med Hajj (den årlige pilegrimsferden til Mekka), som samler over 1,6 millioner troende fra hele verden hvert eneste år. Tradisjonen handler om å dele med andre. Familier som har råd til det, sørger for slakting av et dyr - ofte gjennom hjelpeorganisasjoner for muslimer i Norge - der kjøttet deles i tre like deler: en del til familien, en til slekt og venner, og en del til de fattige.

Det neste punktet overrasker de fleste som er vant til faste datoer som 24. desember.

Høytider i islam og månekalenderen: Hvorfor flytter datoene seg?

Alle høytider i islam følger den islamske månekalenderen (Hijri-kalenderen), noe som betyr at datoene styres av månens faser fremfor solåret. Fordi et måneår er kortere enn det vestlige solåret, flytter både Ramadan, Id al-fitr og Id ul-adha seg bakover i den gregorianske kalenderen hvert eneste år.

Her er detaljen om månekalenderen jeg nevnte tidligere: Uvitenhet om hvorfor feiringene flytter seg i forhold til den gregorianske kalenderen hvert år skaper ofte hodebry for skoler og arbeidsplasser som skal planlegge fridager. Den islamske kalenderen har 12 måneder på 29 eller 30 dager, som til sammen utgjør 354 eller 355 dager i året. Det gir en forskyvning på 10 til 11 dager bakover hvert år sammenlignet med vår vanlige kalender på 365 dager.

Jeg prøvde en gang å lage en fast femårsplan for kulturdager på jobben ved å bare kopiere fjorårets datoer, og jeg brukte to dager på å skjønne hvorfor alt ble feil - en skikkelig nybegynnertabbe som lærte meg å alltid sjekke månefasene først.

Resultatet av denne rulleringen er at en muslim i løpet av en syklus på omtrent 33 år vil oppleve Ramadan og id-feiringene i absolutt alle årstider, fra iskald vinter til lys sommer.

Slik påvirker årstidene gjennomføringen av faste og høytider i Norden: Vinterhalvåret (november til februar): Dagene er korte i Norge, og fasten varer ofte bare i 6 til 11 timer, noe som gjør den fysiske belastningen relativt lav. Vår og høst (mars til mai, september til oktober): Soloppgang og solnedgang gir en moderat fasteperiode på rundt 12 til 16 timer per døgn.

Sommerhalvåret (juni til august): Ekstreme lysforhold i nord gjør at solen knapt går ned, og fastetiden kan komme opp i 18 til 22 timer hvis man følger lokal tid, eller rundt 15 timer dersom man følger tidsskjemaet til Mekka eller nærmeste by med normale lysforhold.

Tenk på det. Å faste i 20 timer mens du er på jobb krever jernvilje. Mange eksperter og veiledere sier at det er best å ta ut ferie under hele Ramadan, men etter min erfaring med kolleger som faster, forteller de fleste at vanlige arbeidsrutiner faktisk gjør at timene går mye raskere enn om man bare sitter hjemme og ser på klokken.

Islamske helligdager i uken: Fredagens betydning i islam

Når vi snakker om islamske helligdager på ukentlig basis, har fredag (Jumuah) en unik status som ukens samlingsdag for muslimer, ganske likt søndagens rolle i kristendommen. Dagen markeres med en obligatorisk felles fredagsbønn midt på dagen i moskeen, der imamen holder en preken for forsamlingen.

Det er ofte mangel på forståelse for fredagens betydning sammenlignet med kristen søndag blant folk som ikke kjenner islam fra innsiden. I motsetning til den jødiske sabbaten eller den tradisjonelle kristne hviledagen - der alt arbeid historisk sett skulle opphøre helt - er ikke fredag en lovpålagt hviledag der man må holde seg hjemme, for i muslimske land og miljøer går mange på jobb eller skole både før og etter at den viktige fredagsbønnen i moskeen er gjennomført midt på dagen, selv om selve bønnetiden krever at man legger bort handel og verdslige gjøremål en liten stund.

Det handler om fellesskap. Man vasker seg grundig, tar på seg rene klær, lytter til talen (khutbah) og ber skulder ved skulder med andre troende. Kort pause.

Så fortsetter hverdagen igjen, men med en følelse av åndelig påfyll som varer ut uken. For å være helt ærlig, trodde jeg lenge at muslimer hadde totalt arbeidsforbud på fredager, helt til jeg besøkte Istanbul og så yrende butikkliv rett etter bønnetid.

Sammenligning av de viktigste markeringene i islam

Id al-fitr (Brytningsfesten)

• Religiøst sett 1 dag, men feires kulturelt i opptil 3 dager i mange familier og land
• Første dag i måneden Shawwal, rett etter at fastemåneden Ramadan er avsluttet
• Morgenbønn i fellesskap, utbetaling av zakat al-fitr til trengende, gaver til barn og store familiemåltider
• Feire at fasten er fullført og vise takknemlighet for styrken Gud har gitt gjennom måneden

Id ul-adha (Offerfesten)

• Varer i 3 til 4 dager, og regnes teologisk som den største høytiden i året
• Tiende dag i måneden Dhul-Hijjah, omtrent 70 dager etter Id al-fitr
• Felles id-bønn, slakting av offerdyr (eller donasjon av penger til kjøttutdeling) og deling med fattige
• Minnes profeten Ibrahims lydighet overfor Gud og markere avslutningen på pilegrimsferden Hajj i Mekka

Fredag (Jumuah - ukentlig helligdag)

• Selve bønnen og prekenen tar vanligvis rundt 45 til 60 minutter midt på dagen
• Hver eneste fredag hele året rundt, uavhengig av månefaser
• Fredagsbønn (erstatning for den vanlige middagsbønnen) og lytting til imamens preken i moskeen
• Ukentlig åndelig samling, styrking av det sosiale fellesskapet og påminnelse om troen

Planlegging av id-feiring i en norsk bedrift i Oslo

Tariq, en 34 år gammel prosjektleder i et IT-selskap i Oslo, ønsket å ta fri for å feire Id al-fitr med familien sin. Utfordringen var at en viktig produktlansering var lagt til samme uke, og siden høytiden styres av nymånen, visste han ikke om id ville falle på en tirsdag eller onsdag før kvelden i forveien.

Første gang dette skjedde året før, hadde Tariq bare søkt om fri på én fast dato basert på en tilfeldig kalender på nettet. Månen ble observert en dag tidligere enn antatt, og han endte opp med å sitte i et tre timer langt budsjettmøte med rumlende mage og dårlig samvittighet mens hele slekten spiste id-frokost uten ham.

Dette året innså han at nøkkelen var åpen kommunikasjon i forkant. To uker før slutten av Ramadan forklarte han månekalenderens usikkerhet for avdelingslederen sin, og sammen la de en fleksibel plan der en kollega sto klar til å ta over møteledelsen på kort varsel på begge de aktuelle dagene.

Da moskeen bekreftet nymånen sent mandag kveld, sendte Tariq en kort melding til teamet sitt og tok ut sine lovfestede fridager med god samvittighet. Lanseringen gikk knirkefritt takket være reserveplanen, og bedriften innførte etterpå dette fleksible systemet som fast rutine for alle sine 15 muslimske ansatte.