Hvilke land var inkludert i Sovjetunionen?

Hvilke land var med i Sovjetunionen? De 15 republikkene

Forståelse av hvilke land var inkludert i sovjetunionen og nasjoner som utgjorde denne historiske supermakten gir viktig innsikt i regionens geopolitiske arv. Utforsk oversikten over medlemslandene for å få full oversikt over unionens sammensetning før oppløsningen.

Hvilke land var inkludert i Sovjetunionen?

Spørsmålet om hvilke land var inkludert i sovjetunionen og den enorme kommunistiske supermakten kan virke komplekst, men svaret er ganske konkret da samveldet besto av nøyaktig 15 uavhengige stater i dag. Historisk sett var Sovjetunionen (Unionen av sosialistiske rådsrepublikker) en føderasjon oppdelt i nasjonale delrepublikker. Da unionen formelt ble oppløst i desember 1991, sto man igjen med 15 suverene nasjoner fordelt over Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia.

Forståelsen av dette enorme riket preges i dag ofte av en utbredt forveksling mellom Russland og hele Sovjetunionen. Den russiske delrepublikken var utvilsomt den desidert største og mest dominerende, men unionen rommet over 100 unike nasjonaliteter innenfor sine grenser. Å redusere hele sovjetunionens republikker til kun å gjelde Russland gjør at man mister den rike, og ofte smertefulle, historiske arven til de 14 andre uavhengige landene.

De 15 sovjetrepublikkene fordelt på geografiske regioner

De 15 landene som var med i Sovjetunionen deles vanligvis inn i fem geografiske hovedregioner basert på plassering og kulturell tilhørighet: De slaviske republikkene: Russland, Ukraina og Belarus (Hvitrussland). Disse utgjorde det demografiske og industrielle kjerneområdet i unionen. De baltiske statene: Estland, Latvia og Litauen. Disse ble innlemmet under andre verdenskrig og var de første til å kreve uavhengighet. Sentral-Asia: Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan, Kirgisistan og Tadsjikistan. En enorm region preget av tyrkisk og iransk kulturhistorie. Kaukasus: Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Fjellregionen mellom Svartehavet og Kaspihavet med eldgamle kristne og muslimske tradisjoner. Moldova: En østeuropeisk republikk plassert mellom Ukraina og Romania.

Før jeg dykker dypere inn i hvordan maktbalansen og størrelsesforholdene faktisk artet seg mellom disse landene, er det verdt å merke seg en ting som mange overser - og som jeg skal avsløre mer om i avsnittet om geografisk dominans lenger ned. Mange tror nemlig at folketallet fulgte landarealet slavisk, men her var det noen enorme, og ganske overraskende, motsetninger.

Den massive skjevheten i landareal og geografi

Det samlede arealet til Sovjetunionen strakte seg over mer enn 22,4 millioner kvadratkilometer, noe som gjorde det til verdens desidert største land i sin tid. Hele denne gigantiske flaten utgjorde faktisk rundt en sjettedel av jordas beboelige landmasse. Men fordelingen mellom de 15 sovjetrepublikkene var ekstremt ujevn. Russland alene la beslag på svimlende 17 millioner kvadratkilometer av dette territoriet, noe som etterlot mindre enn en fjerdedel av arealet til de resterende 14 republikkene til sammen.

Her er den geografiske detaljen jeg hintet til tidligere: Mens den russiske republikken dekket over 76 prosent av det totale arealet, var Armenia den minste staten med sine knappe 29.800 kvadratkilometer. Kontrasten var ellevill. Jeg husker første gang jeg studerte de gamle sovjetiske kartene i detalj - man mister nesten pusten av å innse at ett enkelt land strakte seg over elleve tidssoner, fra Østersjøen i vest til Stillehavet i øst.

Befolkning og demografiske skift mot slutten av unionen

Ved den siste offisielle folketellingen i 1989 hadde Sovjetunionen et registrert innbyggertall på over 285 millioner mennesker. Dette plasserte samveldet som verdens tredje mest folkerike stat på den tiden, kun bak Kina og India. Folketallet var imidlertid ikke statisk, og i årene rett før kollapsen i 1991 klatret den totale befolkningen opp mot anslagsvis 293 millioner innbyggere før imperiet gikk i oppløsning.

Selv om de slaviske folkegruppene dominerte politisk, opplevde unionen store demografiske endringer. Etniske russere utgjorde i 1989 bare rundt 51 prosent av befolkningen, en markant nedgang fra tidligere tiår. På den annen side sørget høye fødselstall i sovjetunionens medlemsland for en voldsom befolkningsvekst i sør. Usbekistan vokste frem som den tredje største republikken i folketall med over 16 millioner mennesker, noe som skapte hodebry for sentralmakten i Moskva som prøvde å opprettholde en ensartet kulturell identitet.

Sammenligning av nøkkelrepublikker i Sovjetunionen

Russiske SFSR (Anbefalt utgangspunkt for historisk kontekst)

• Cirka 147 millioner innbyggere, som utgjorde rett over halvparten av totalen
• Moskva (også hele unionens administrative sentrum)
• Absolutt dominerende maktfaktor; fungerte i praksis som unionens kjerne
• Over 17 millioner kvadratkilometer - den desidert største republikken

Ukrainske SSR

• Over 51 millioner innbyggere, unionens nest mest folkerike republikk
• Kyiv
• Unionens viktigste jordbruksregion og et tungt industrielt kraftsentrum
• Rundt 603.000 kvadratkilometer - strategisk plassert mot Svartehavet

Kasakhiske SSR

• Knapt 16,5 millioner innbyggere, svært lav befolkningstetthet
• Alma-Ata (nå Almaty)
• Kritisk for romfart (Baikonur) og kjernefysiske testområder
• Rundt 2,7 millioner kvadratkilometer - nest størst i utstrekning

Kartografen Jonas og de forvirrende grensene

Jonas, en tysk geografilærer i 30-årene, skulle oppdatere undervisningsopplegget sitt i januar 1992. Han følte seg fullstendig overveldet, da grensene han hadde undervist om i årevis plutselig var visket ut over natten.

Første forsøk var å bruke et gammelt atlas og bare fargelegge hele det tidligere samveldet i én ny farge. Resultatet ble katastrofalt ettersom elevene ikke skjønte forskjellen på de nye uavhengige statene i Sentral-Asia og Kaukasus.

Etter dager med frustrasjon og korrekturlesing innså han at han måtte dele opp undervisningen i fem distinkte regioner. Han begynte å fokusere på de unike historiske identitetene til de 15 nye republikkene.

Ukene etter rapporterte Jonas at elevene endelig forsto at land som Estland og Usbekistan hadde vidt forskjellige kulturer, og han lærte at et imperiums fall krever nye briller for å forstå verden.