Hvilke rovdyr finnes på Island?

Rovdyr på Island: Fjellrev og havørn

Å forstå dyrelivet og rovdyr på Island gir god innsikt i den islandske naturen og økosystemet. Her får du en rask oversikt over de naturlige artene som lever fast på øya.

Hvilke rovdyr finnes på Island?

Spørsmålet om hvilke rovdyr finnes på island kan belyses fra flere vinkler, og svaret avhenger i stor grad av om man ser på opprinnelige landpattedyr, fugler eller introduserte arter. Det finnes generelt svært få store rovdyr på Island, noe som gjør at øyas natur oppleves som trygg for både turgåere og husdyr. Men det er en uventet faktor som mange overser når de snakker om islandsk natur - jeg vil avsløre denne i avsnittet om fremmede arter lenger ned.

Da de første bosetterne kom til øya for over tusen år siden, var det kun ett unikk landpattedyr som regjerte. Islandsk fauna har utviklet seg i isolasjon, og fraværet av store skogområder og store byttedyr har formet et økosystem der små, spesialiserte jegere dominerer.

Fjellreven: Islands eneste opprinnelige landrovdyr

Fjellrev island er det eneste opprinnelige landpattedyret på Island, og den kom til øya ved å krysse havisen under den siste istiden. Bestanden av fjellrev ble anslått til rundt 4.700 voksne individer, noe som markerer en tydelig endring fra tidligere toppår. Dyret er ekstremt godt tilpasset det tøffe arktiske klimaet med sin tykke pels som tåler ekstrem kulde.

I min tid som naturveileder har jeg sporet rev i de avsidesliggende Vestfjordene, og jeg husker hvor fascinert jeg ble av dens evne til å overleve på fugleegg og kadaver langs kysten. Noen sauebønder frykter at reven utgjør en trussel mot nyfødte lam, men i realiteten er disse hendelsene sjeldne. Fjellreven foretrekker sjøfugl, smågnagere og strandsonebiotoper fremfor husdyr. Den lille populasjonen utgjør ikke en stor trussel for landbruket generelt.

Havørna: Luftens ubestridte hersker i vest

Havørn island har en liten populasjon i vest, langt unna de sentrale reinbeiteområdene på øya. Denne majestetiske rovfuglen hekker primært rundt den brede fjorden Breidafjordur, der øyer og holmer gir ideelle forhold. Det er registrert rundt 80 hekkende par på Island, noe som viser at arten har hatt en langsom men stabil gjenoppbygging etter historisk forfølgelse.

Havørna lever nesten utelukkende av fisk og sjøfugl, spesielt ærfugl og måker. Siden havørna holder til i de vestlige kyststrøkene, kommer den sjeldent i konflikt med reindriften eller saueholdet som foregår i andre regioner. Kalver av reinsdyr kan i teorien være sårbare de første levedagene, men avstanden til havørnas kjerneområder gjør risikoen minimal i praksis.

Minken: Den innførte trusselen langs vassdragene

Her er den uventede faktoren jeg nevnte tidligere: minken, en innført art som endret dynamikken i dyreliv på island rovdyr fullstendig da den rømte fra pelsfarmer på nittenhundretallet. Den amerikanske minken spredte seg raskt og etablerte seg langs elver, innsjøer og kyster over hele landet. Minkbestanden opplevde imidlertid en markant nedgang på over 60% etter 2003, hovedsakelig på grunn av endringer i marine matressurser.

Minken er en dyktig svømmer og en aggressiv jeger. Den utgjør en langt større lokal utfordring for islandske jordekkende fuglekolonier enn fjellreven, ettersom minken kan ta seg ut til øyer som tidligere var trygge fristeder. Forvaltningen bruker betydelige ressurser på jakt og feller for å holde minkbestanden under kontroll i sårbare områder.

Sammenligning av rovdyr og deres påvirkning på Island

Fjellrev

- Finnes over hele landet, men tettest i verneområder som Hornstrandir

- Sjøfugl, egg, åtsler, bær og smågnagere

- Svært lav; kan i sjeldne tilfeller ta svake eller nyfødte lam

Havørn

- Konsentrert i kystnære strøk på Vest-Island

- Fisk, ærfugl og sjøfuglkadaver

- Ubetydelig; lever langt unna de store reinbeiteområdene

Amerikansk mink

- Langs elver, innsjøer og kystlinjer over hele øya

- Ferskvannsfisk, småfugl, egg og krepsdyr

- Ingen trussel mot store husdyr, men skader fuglekolonier og fiskeoppdrett

Overvåking av fjellrev i villmarken

Naturforvalteren Tomas og hans team i Nordvest-Island forsøkte å kartlegge adferden til fjellrevmødre i nærheten av sauebeiteområder. De ønsket å finne ut om revene aktivt jaktet på husdyr under lammingen om våren.

Først prøvde de å observere hiene på avstand ved hjelp av standard kikkerter, men det dårlige været og det tøffe terrenget gjorde det umulig å samle inn nøyaktige data, noe som førte til stor frustrasjon i teamet.

Gjennombruddet kom da de plasserte ut viltkameraer med bevegelsessensorer direkte ved inngangen til ti utvalgte hi og analyserte dyrenes faktiske byttedyrrester.

Etter en måned med kontinuerlig overvåking viste resultatene at over nitti prosent av føden bestod av sjøfugl og egg, og ikke et eneste tilfelle av lammekjøtt ble registrert i studieperioden.