Hvor holder samene til i Norge?

Hvor holder samene til i Norge: Sápmi og urbane områder

Å forstå hvor holder samene til i Norge bidrar til innsikt i landets mangfoldige kulturarv. Bosetningsmønstrene strekker seg fra historiske kjerneområder i nord til større byer. Å lære om denne geografiske utbredelsen styrker bevisstheten rundt urfolkets tradisjoner og samfunnsutvikling.

Hvor i Norge bor det flest samer i dag?

Samene bor spredt over hele landet, men det tradisjonelle samiske områder Sápmi strekker seg fra Finnmark i nord til Innlandet fylke i sør. Det er en utbredt misforståelse at samer kun holder til på den rurale vidda - tvert imot har urbaniseringen ført til at store byer nå huser noen av de største samiske befolkningene i verden.

Siden Norge ikke registrerer etnisk tilhørighet i offisielle registre, bruker man gjerne Sametingets valgmanntall som en pekepinn for bosettingsmønstre. Ut fra disse tallene er Tromsø i dag landets største samiske kommune målt i antall stemmeberettigede. Rett bak følger Alta og Kautokeino, mens hovedstaden Oslo ligger på en solid fjerdeplass med over 1.500 registrerte i manntallet.

Da jeg først begynte å sette meg inn i samisk demografi, trodde jeg feilaktig at de indre finnmarkskommunene Karasjok og Kautokeino hadde hvor bor det flest samer i norge i rene tall. Min egen antakelse ble grundig motbevist i møte med urbaniseringen. Virkeligheten er mer nyansert. Selv om den samiske kulturen står ekstremt sterkt i de tradisjonelle kjerneområdene, har de store utdannings- og jobbmulighetene i byene skapt levende, urbane samiske miljøer langt unna reinbeiteområdene.

Sápmi: Det tradisjonelle samiske bosetningsområdet

Det geografiske kultur- og bosetningsområdet Sápmi har ingen formelle, politiske grenser, men følger historiske linjer på tvers av fire nasjonalstater. I Norge omfatter dette tradisjonelt hele Nord-Norge, Trøndelag og deler av Innlandet fylke, spesielt områdene rundt Femundsmarka og Trollheimen.

Utenfor Norges grenser strekker Sápmi seg over Norrland i Sverige, Lappland i Finland og Kolahalvøya i Russland. Det totale antallet samer på tvers av disse fire landene anslås å ligge et sted mellom 50.000 og 80.000 personer. Den desidert største andelen av befolkningen bor i Norge, der det anslagsvis finnes rundt 40.000 samer. Av disse snakker i underkant av en tredjedel et samisk språk som morsmål eller hjemmespråk.

Denne historiske geografien betyr at samisk kultur é nart knyttet til vidt forskjellige landskaper - fra de barske kyststrøkene i Troms til de dype sørsamiske skogene. Men her er det ett poeng som de fleste glemmer, og som jeg vil komme tilbake til i avsnittet om det juridiske språksorådet lenger ned.

Urbane samer og flyttemønstre til byene

De siste tiårene har det vært en markant flyttestrøm fra tradisjonelle distriktsområder til de større byene. Denne urbaniseringen har endret det samiske bosetningsområder norge drastisk. Veksten i antall personer som registrerer seg i Sametingets valgmanntall har faktisk vært aller størst i Sør-Norge og i de store bykommunene.

Når unge samer flytter for å studere i Oslo, Tromsø eller Trondheim, tar de med seg identiteten sin inn i den urbane hverdagen. Det har ført til opprettelsen av samiske barnehager, språksentre og kulturtilbud i byer som tradisjonelt lå langt utenfor Sápmi. Mange opplever likevel en viss friksjon i starten - det å balansere en tradisjonell urfolksidentitet med et moderne byliv kan være utfordrende.

Nesten alle jeg snakker med blir overrasket over tallene. Man forventer å finne flest samer i Kautokeino eller Karasjok, men i rene tall bor det altså flere i Tromsø. Byen har utviklet seg til å bli et regionalt og kulturelt knutepunkt for det samiske miljøet i nord.

Forvaltningsområdet for samisk språk

Selv om samer bor over hele landet, har samisk språk og kultur et særskilt juridisk vern i det som kalles forvaltningsområdet for samiske språk. Her har innbyggerne lovfestet rett til å bruke samisk i møte med offentlige etater, domstoler og helsevesen.

Dette området inkluderer i dag en rekke kommuner spredt fra Finnmark i nord til Trøndelag i sør. Blant disse finner vi Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby og Porsanger i Finnmark, samt Kåfjord og Lavangen i Troms. Videre sørover inngår blant annet Tjeldsund i Nordland, samt Hattfjelldal, Snåsa og Røyrvik i Trøndelag. Dette sikrer at de ulike samiske språkene - nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk - holdes levende i sine respektive kjerneområder.

Husk det kritiske poenget jeg nevnte tidligere. Lovfestede språklige rettigheter gjelder i hovedsak kun innenfor disse definerte kommunegrensene. Flytter du som samiskspråklig til en kommune utenfor forvaltningsområdet - for eksempel Oslo eller Bergen - mister du i praksis mange av de samme hverdagsrettighetene til offentlig korrespondanse på ditt eget morsmål.

De største samiske bosetningsknutepunktene i Norge

Ettersom det ikke finnes et offisielt etnisitetsregister, gir Sametingets valgmanntall den beste indikasjonen på hvor den samiske befolkningen bor i dag. Her sammenlignes de fire største kommunene basert på de nyeste registreringene.

Tromsø (Landets største sameby)

- Urbant utdannings- og kultursenter med sterk vekst i den samiske befolkningen.

- Ligger utenfor det primære forvaltningsområdet, men har sterke samiske institusjoner.

- Troms fylke, Nord-Norge.

Alta

- Regionalt knutepunkt i Vest-Finnmark som tiltrekker seg mange innflyttere fra nabokommunene.

- Betydelig samisk befolkning, men ikke en del av det offisielle forvaltningsområdet for samisk språk.

- Finnmark fylke, Nord-Norge.

Guovdageaidnu - Kautokeino

- Tradisjonelt kjerneområde der samer er i klart flertall, og reindriften står sentralt.

- Sentral del av forvaltningsområdet; nordsamisk er det dominerende hverdagsspråket.

- Indre Finnmark, Nord-Norge.

Oslo (Oslove)

- Storby med et voksende og aktivt samisk miljø, preget av organisasjonsliv og studenter.

- Utenfor Sápmi og forvaltningsområdet; begrenset rett til samiskspråklige offentlige tjenester.

- Østlandet, Sør-Norge.

Elenas flytterise: Fra vidda i Finnmark til studentlivet i Oslo

Elena, en 21 år gammel nordsamisk kvinne fra Kautokeino, flyttet til Oslo for å studere statsvitenskap. Hun var vant til et lokalsamfunn der samisk var majoritetsspråket, og fryktet raskt å miste forbindelsen til kulturen sin i storbyen.

Den første måneden følte hun seg isolert og overveldet av asfalten og støyen. Hun prøvde å snakke nordsamisk med en saksbehandler på et offentlig kontor, men ble møtt med fullstendig uforstående blikk og beskjed om at alt måtte tas på norsk.

Vendepunktet kom da hun oppsøkte det samiske studentmiljøet og begynte å vanke på Samisk Hus i Oslo. I stedet for å gjemme bort identiteten sin, innså hun at hun kunne være hundre prosent samisk også på trikken i hovedstaden.

Etter et år i Oslo har Elena funnet balansen og opplever at det urbane samiske fellesskapet gir henne en ny type stolthet, samtidig som hun reiser hjem til Finnmark under reinkalvingen hver vår.