Hvor høy blir Bølgen i Geiranger?

0 visninger
Hvor høy bølgen i Geiranger blir, avhenger av hvor stort fjellparti som raser fra Åkerneset. Ved et verste tenkelig skred kan oppskyllingshøyden nå opptil 70 meter i Geiranger og 85 meter i Hellesylt. Nyere geologiske undersøkelser viser at mindre planleggingsscenarioer er mest sannsynlige.
Kommentar 0 liker

Hvor høy blir bølgen i Geiranger? 70 til 85 meter

Spørsmålet om hvor høy blir bølgen i geiranger skaper bekymring blant både fastboende og tilreisende turister. Å forstå risikoen knyttet til fjellpartiet gir bedre trygghet når cruiseskip legger til kai innerst i fjorden. Les mer om de oppdaterte geologiske undersøkelsene og overvåkingssystemene som sikrer tidlig varsling før et eventuelt skred.

Hvor høy blir bølgen i Geiranger ved et fjellskred?

Hvor høy bølgen i Geiranger faktisk blir, avhenger helt av hvor stort fjellparti som raser ut fra Åkerneset og hvordan skredet treffer Sunnylvsfjorden. Ved et verste tenkelig skred av hele det ustabile fjellpartiet, kan oppskyllingshøyden nå opptil 70 meter opp på land i Geiranger og 85 meter i Hellesylt. [1]

De fleste har sett dramatiske katastrofefilmer og tror en mur av vann vil sluke bygda uten forvarsel. Egentlig er bildet langt mer nyansert.

Beregninger viser at bølgehøyde geiranger hellesylt bruker rundt 10 minutter på å nå inn til Geiranger, mens Hellesylt blir truffet etter bare 5 minutter.[2] Dette skyldes den trange fjordgeografien som presser vannmassene voldsomt oppover når de treffer land. Jeg husker første gang jeg sto nede ved fergekaia i Geiranger og så opp mot fjellsidene - det føltes nesten uvirkelig å se for seg vannet stige så høyt opp i lia. Men det er avgjørende å skille mellom ren bølgehøyde ute i fjorden og selve oppskyllingshøyden på land, fordi sistnevnte alltid blir betydelig høyere når vannet presses innover i en trang dal.

Ulike skredscenarioer og oppskyllingshøyder

Det er sjelden slik at et helt fjell raser ut i én eneste gigantisk blokk, og forskere opererer derfor med flere sannsynlige delscenarioer. Ved et mindre, men mer sannsynlig flankeskred, vil oppskyllingshøyden bli betydelig lavere i både Geiranger og Hellesylt. [3]

Skal vi være helt ærlige, er det verste-fall-scenarioet på 70 til 85 meter basert på eldre totalvurderinger der opptil 54 millioner kubikkmeter stein raser ut samtidig. Nyere geologiske undersøkelser har derimot justert ned de mest aktuelle planleggingsscenarioene til mellom 2,4 og 9,7 millioner kubikkmeter, med årlig sannsynlighet fra 1 til 100 og ned til 1 til 600.[5] Et totalt kollaps på over 30 millioner kubikkmeter regnes nå som svært usannsynlig. Slike oppdaterte tall gir et langt mer realistisk risikobilde for både fastboende og tilreisende, selv om også et mindre skred vil få alvorlige følger for bebyggelsen nærmest fjorden.[6]

Forskjellen på bølgehøyde og oppskyllingshøyde

Mange blander begrepene bølgehøyde og oppskyllingshøyde når de leser om tsunamier i norske fjorder. Bølgehøyden måles ute på åpent vann i fjorden, mens oppskyllingshøyden beskriver hvor mange meter over normalt havnivå vannet faktisk klatrer oppover landskapet.

Når en enorm vannmasse presses inn i den trange og grunne enden av Geirangerfjorden, bremses bølgen opp og tvinges oppover - omtrent som når du klemmer sammen enden på en hageslange. Det er denne trakteffekten som gjør at en bølge på kanskje 20-30 meter ute i fjorden kan skylle helt opp til 70 meter i terrenget. Tidligere trodde jeg selv at en 70 meters bølge betydde en vertikal vannvegg på 70 meter som kom rullende innover fjorden, men geologiske modeller viser at det snarere handler om en voldsom og rask stigning av vannstanden som skyller langt innover dalbunnen.

Hvordan overvåkes Åkerneset i praksis?

Åkerneset er klassifisert som et høyrisiko-objekt og overvåkes døgnet rundt med avanserte måleinstrumenter for å sikre tidlig varsling før et skred kan skje. Fjellpartiet beveger seg i snitt rundt 6 til 10 centimeter i året, og en plutselig akselerasjon vil utløse evakuering lenge før fjellet raser. [7]

Jeg har snakket med flere turister som kjenner på en reell uro i magen når cruiseskipet legger til kai innerst i fjorden, og den bekymringen er helt forståelig. Men det finnes én avgjørende faktor som gjør opphold i området langt tryggere enn folk flest tror - og det handler om hvordan fjellskred faktisk oppfører seg i timene før kollaps. Vi skal se nærmere på varslingstiden om et øyeblikk. Overvåkingssystemet består av alt fra GPS-antenner og lasermålere på overflaten til geofon-sensorer boret 50 meter ned i fjellet, som registrerer selv mikroskopiske bevegelser og vanntrykk i sprekkene. [8]

Hvor god tid har man til evakuering?

Myndighetene opererer med et strengt krav om minimum 72 timers varslingstid før et eventuelt fjellskred fra Åkerneset finner sted.[9] Et så massivt fjellparti faller aldri ut uten forvarsel, fordi bevegelsene i fjellet øker gradvis over flere dager eller uker i forkant.

Her kommer den avgjørende faktoren jeg nevnte tidligere: et fjell på flere millioner tonn knekker ikke bare av som en tørr kvist på ett sekund. Når sprekken utvider seg fra noen millimeter i døgnet til flere centimeter, heves beredskapsnivået trinnvis fra grønt til gult, oransje og til slutt rødt. Ved oransje nivå stenges fjorden for skipstrafikk, og ved rødt nivå evakueres alle innbyggere og turister ut av faresonene i god tid. Selve evakueringen av bygda tar bare noen få timer, noe som gir en solid sikkerhetsmargin sammenlignet med de 72 timene overvåkingen skal gi.

Er det trygt å besøke Geiranger i turistsesongen?

Ja, det er trygt å ferdes i Geiranger og Hellesylt i turistsesongen nettopp på grunn av den kontinuerlige overvåkingen og de detaljerte beredskapsplanene. Skulle måleinstrumentene vise unormal aktivitet i fjellsiden, vil området bli stengt og evakuert dager før det oppstår akutt fare.

I praksis betyr dette at flodbølge geiranger åkerneset ikke vil overraske deg som besøkende mens du nyter utsikten eller sitter på kafé. Beredskapssystemet er koblet direkte til mobilvarsling og tyfoner i bygdene, og lokalbefolkningen gjennomfører jevnlige øvelser for å sikre at alle vet nøyaktig hvor de skal dra. Sjelden har et naturområde i Norge vært bedre kartlagt og sikret enn akkurat dette fjordsystemet. Så lenge beredskapsnivået er grønt, kan du utforske verdensarvfjorden med lave skuldre og full trygghet.

Sammenligning av skredscenarioer fra Åkerneset

Risikoen i Geiranger og Hellesylt varierer betydelig ut fra hvor stor del av fjellsiden som eventuelt glir ut i Sunnylvsfjorden.

Mindre flankeskred (Mest sannsynlig)

• Utgjør hovedgrunnlaget for dagens evakueringssoner og sikringstiltak

• Mellom 1 til 100 og 1 til 600 per år

• Betydelig lavere enn verste fall, rammer primært strandsonen og lavtliggende områder

• Rundt 2,4 til 9,7 millioner kubikkmeter steinmasse

Mellomstort flankeskred

• Krever full evakuering av sentrumsområdene ved økt fjellbevegelse

• Klassifisert i svært høy fareklasse basert på eldre geologiske modeller

• Circa 30 meter i Geiranger og 35 meter i Hellesylt

• Omtrent 18 millioner kubikkmeter

Totalutglidning av hele fjellpartiet (Verste fall)

• Vurderes som så lite sannsynlig at det ikke lenger styrer de daglige faresonene

• Svært lav sannsynlighet, beregnet til rundt 1 til 12 000 per år

• Opptil 70 meter i Geiranger og 85 meter i Hellesylt

• 31 til 54 millioner kubikkmeter

Mens katastrofefilmer fokuserer på en totalutglidning med 70-85 meters oppskylling, viser moderne geologi at et mindre skred er langt mer realistisk. Uansett størrelse sørger den døgnkontinuerlige overvåkingen for at befolkningen evakueres lenge før et skred utløses.

Tafjord-ulykken i 1934: Lærdommen som formet dagens beredskap

Natt til 7. april 1934 raste rundt tre millioner kubikkmeter fjell ut i Tafjorden, en annen fjordarm i det samme fjordsystemet på Sunnmøre. På den tiden fantes det ingen måleinstrumenter, og lokalbefolkningen sov trygt uten anelse om at fjellet var i bevegelse.

Skredet utløste en voldsom flodbølge som nådde en oppskyllingshøyde på 12 til 18 meter i bygdene Tafjord og Fjøra, og opptil 62 meter helt nær selve skredstedet. Vannmassene knuste hus og båter på få minutter, og 40 mennesker mistet livet i katastrofen.

Denne tragiske hendelsen ble et vendepunkt for norsk skredforskning og viste hvordan trange fjorder forsterker bølgekreftene enormt. Da sprekken i Åkerneset ble oppdaget på 1960-tallet, nektet myndighetene å la historien gjenta seg.

Resultatet ble etableringen av et av verdens mest avanserte overvåkingssystemer i Stranda kommune, som i dag gir innbyggere og turister i Geiranger minst 72 timers forvarsel før en lignende hendelse kan inntreffe.

Nyttige tips

Verste fall gir opptil 70 meter i Geiranger

Ved en totalutglidning av hele fjellpartiet kan oppskyllingshøyden nå 70 meter i Geiranger og 85 meter i Hellesylt, men sannsynligheten for et så stort skred er svært lav.

Mindre skred er langt mer realistisk

Nyere geologiske modeller fokuserer på delskred mellom 2,4 og 9,7 millioner kubikkmeter, noe som gir betydelig lavere bølgehøyder enn det katastrofefilmer fremstiller.

72 timers forvarsel sikrer trygg evakuering

Åkerneset overvåkes kontinuerlig døgnet rundt, og fjellet vil vise tydelige tegn til akselerasjon dager eller uker før et ras, slik at alle rekker å evakuere i god tid.

Flere forslag

Hvor lang tid tar det før bølgen treffer Geiranger?

Dersom et stort fjellskred går fra Åkerneset, vil flodbølgen bruke omtrent 10 minutter på å nå inn til Geiranger. Hellesylt ligger enda nærmere skredområdet og vil bli truffet etter bare 5 minutter. Nettopp fordi bølgen beveger seg så raskt, baserer sikkerheten seg på tidlig varsling og evakuering dager i forkant.

Vil du vite mer om sikkerheten? Les mer om Kan Bølgen skje i Geiranger?.

Hvordan vet jeg om farenivået i Geiranger øker mens jeg er på ferie?

Ved økt bevegelse i fjellet vil norske myndigheter sende ut umiddelbare nødvarsler direkte til alle mobiltelefoner i området, uavhengig av utenlandsk abonnement. I tillegg vil lokalbefolkningen, hoteller, campingplasser og cruiseskip bli varslet av beredskapssenteret, slik at organisert evakuering settes i gang lenge før faren blir akutt.

Hvor høyt over havet må jeg dra for å være trygg i Geiranger?

Evakueringssonene i Geiranger er lagt med god sikkerhetsmargin over de beregnede oppskyllingshøydene for sannsynlige skredscenarioer. Ved en faktisk evakuering skal du følge skiltede rømningsveier oppover mot Ørnevegen eller opp mot Flydalsjuvet, der du raskt kommer deg over 80-100 meter over havet og helt utenfor faresonen.

Beveger Åkerneset seg hele tiden?

Ja, det ustabile fjellpartiet er i konstant, langsom bevegelse og glir i gjennomsnitt 6 til 9 centimeter i året. Hastigheten varierer noe gjennom året og øker ofte litt i perioder med mye regn eller snøsmelting, men denne normale sesongvariasjonen overvåkes nøye av geologer.

Notater

  • [1] Aknes - Ved et verste tenkelig skred av hele det ustabile fjellpartiet, kan oppskyllingshøyden nå opptil 70 meter opp på land i Geiranger og 85 meter i Hellesylt.
  • [2] Geo365 - Beregninger viser at flodbølgen bruker rundt 10 minutter på å nå inn til Geiranger, mens Hellesylt blir truffet etter bare 5 minutter.
  • [3] Aknes - Ved et mindre, men mer sannsynlig flankeskred, vil oppskyllingshøyden bli betydelig lavere i både Geiranger og Hellesylt.
  • [5] Nve - Nyere geologiske undersøkelser har derimot justert ned de mest aktuelle planleggingsscenarioene til betydelig mindre volum og årlig sannsynlighet.
  • [6] Nve - Et totalt kollaps på over 30 millioner kubikkmeter regnes nå som svært usannsynlig.
  • [7] Snl - Fjellpartiet beveger seg i snitt rundt 6 til 10 centimeter i året, og en plutselig akselerasjon vil utløse evakuering lenge før fjellet raser.
  • [8] Norsar - Overvåkingssystemet består av alt fra GPS-antenner og lasermålere på overflaten til geofon-sensorer boret 50 meter ned i fjellet, som registrerer selv mikroskopiske bevegelser og vanntrykk i sprekkene.
  • [9] Pierstop - Myndighetene opererer med et strengt krav om minimum 72 timers varslingstid før et eventuelt fjellskred fra Åkerneset finner sted.