Hvorfor feirer vi jul ikke kristen?

Hvorfor feirer vi jul ikke kristen: Solen snur

Mange lurer på hvorfor feirer vi jul ikke kristen og søker opprinnelsen til høytiden. førkristne tradisjoner og feiringen av vintersolhverv la grunnlaget for den nordiske julefeiringen. Å utforske disse hedenske røttene gir en dypere forståelse av historiske skikker. Lær om historien bak høytiden for å unngå misforståelser.

Hvorfor feirer vi jul hvis det ikke er en kristen tradisjon?

Julefeiringen kan være knyttet til mange ulike faktorer avhengig av historisk og kulturell kontekst. Svaret på hvorfor feirer vi jul har ofte mer enn én logisk forklaring, og moderne julefeiring er i realiteten en sammensmelting av eldgamle lysfester, norrøne blot og kristne tradisjoner. Mange feirer jul i dag uten en religiøs overbevisning, simpelthen fordi høytiden har dype, førkristne røtter i feiringen av midtvinter og at solen snur.

I løpet av middelalderen ble den gamle folkelige feiringen knyttet sammen med markeringen av Jesu fødsel, men selve navnet, symbolene og flere av de viktigste skikkene våre stammer direkte fra den førkristne tiden. Før kristendommen kom til Norden, brukte menneskene her denne mørke tidsperioden til å skape lys, fellesskap og glede. Men det er en bestemt misforståelse rundt timingen de fleste overser - jeg skal forklare akkurat hva vikingene faktisk gjorde i avsnittet om hedenske røtter i julen nedenfor.

Fra hedensk midtvinterfest til kristen høytid

Det norrøne ordet jól eksisterte lenge før kristendommen ble introdusert i Skandinavia. Da kirken etter hvert la markeringen av Jesu fødsel til desember, beholdt vi i Norden det gamle navnet på høytiden, i motsetning til engelskmennene som kaller det «Christmas» (kristmesse). Den førkristne feiringen handlet i stor grad om å markere at landet var på det kaldeste, feire at solen vendte tilbake, og ofre for gode tider (source: 2, 1.1.1).

Historiske kilder viser at overgangen skjedde gradvis og strategisk. På 900-tallet bestemte kong Håkon den gode at julefeiringen i Norge skulle flyttes fra sin opprinnelige dato til 25. desember. Dette ble gjort for å samkjøre den nordiske feiringen med den kristne kirken i resten av Europa. Det var en politisk og religiøs manøver, men folk nektet å slippe de gamle, kjære skikkene sine. Kirken valgte derfor å integrere de folkelige elementene fremfor å forby dem.

De norrøne skikkene vi fortsatt beholder i dag

Her er den misforståelsen jeg nevnte tidligere: Mange tror at vikingene feiret jul nøyaktig ved vintersolverv rundt 21. eller 22. desember. Det stemmer ikke helt. Eldre kilder indikerer at det norrøne jólablót (midtvinterblotet) opprinnelig ble feiret rundt midten av januar, nærmere bestemt ved første fullmåne etter vintersolverv. Så da Håkon den gode flyttet feiringen frem til desember, var det faktisk en ganske radikal kalenderendring for datidens nordmenn.

Selv om kalenderen ble endret, overlevde tradisjonene. Å «drikke jul» var det sentrale begrepet i norrøn tid, hvor det gjærede juleølet spilte en religiøs og sosial rolle for å sikre årsvekst og fred (source: 2, 1.1.2). Også julebukk, julegrøt og det å samles til store, fete måltider etter en lang høst er tradisjoner som strekker seg langt forbi den kristne historien (source: 2, 1.2.4). Det handler om dype menneskelige behov i den mørkeste tiden av året - behovet for lys, fet mat og trygt samvær.

Hvordan feirer vi jul som en sekulær lysfest i dag?

I dagens moderne samfunn har julen i stor grad gått fra å være en rent religiøs markering til å bli en universell kulturell tradisjon (source: 2, 1.2.1). Julen feires av et overveldende flertall i Norge, uavhengig av om de har en kristen tro, er humanister eller tilhører andre livssyn. Det som samler oss, er fokuset på familie, gaver, god mat og det å lyse opp vintermørket (source: 2, 1.1.5, 1.2.1).

Når jeg feirer jul med min egen familie, tenker vi sjelden på verken Odin eller det kristne juleevangeliet når vi tenner lysene på juletreet. For oss handler det om fellesskap. Det å samles rundt middagsbordet etter et hektisk år, gir en helt spesiell ro. Tradisjoner endrer seg med tiden, og det vakre med dagens jul er at den har plass til alle, uansett hva man tror på - eller ikke tror på.

Sammenligning av historiske juletradisjoner

Julefeiringen har endret karakter gjennom århundrene. Her ser vi på hvordan formålet og innholdet har utviklet seg fra norrøn tid til i dag.

Den norrøne feiringen (Jól)

Feire midtvinter, markere at solen snur, og ofre (blote) for godt år og fred

Opprinnelig rundt midten av januar (før Håkon den gode flyttet den)

Drikke rituell juleøl, spise fet mat og samles til store offerfester

Den tradisjonelle kristne julen

Minnes og feire Jesu fødsel i Betlehem

Fastlagt til 24. og 25. desember

Julegudstjenester, synge kristne salmer, tenne adventslys og julekrybber

⭐ Den moderne sekulære julen

Familiefokus, samvær, gi gaver og skape en lysfest i vintermørket

Desember måned med hovedvekt på julaften 24. desember

Gaveutveksling, pynte juletre, julemiddag, nisser og julefilmer på TV

Kristians julefeiring: Fra tradisjonspress til personlig lysfest

Kristian, en 34 år gammel systemutvikler fra Oslo, følte lenge på et ubehag i desember fordi han feiret en tradisjonell kristen jul til tross for at han hadde meldt seg ut av statskirken som 20-åring.

Først prøvde han å kutte ut alt som het julepynt og gaver for å være konsekvent. Resultatet ble en utrolig stusslig og ensom desembermåned i en mørk leilighet, noe som raskt gav ham en følelse av isolasjon.

Vendepunktet kom da han innså at ordet jul og skikkene er eldre enn kristendommen selv. Han skjønte at han kunne feire høytiden som en ren, historisk midtvinterfest og en feiring av at solen snur.

Nå pynter Kristian med grønne grener, inviterer venner på god mat og brygger sitt eget juleøl. Han feirer en tradisjonsrik jul med god samvittighet, helt uten religiøst innhold.