Hvor stammer julefeiringen fra?

Hvor stammer julefeiringen fra? Juletreet i 1822

Det er fascinerende å lære hvor stammer julefeiringen fra og oppdage hvordan våre kjente høytidstradisjoner oppsto. Det mest sentrale symbolet på høytiden har en overraskende reise før det ble allment akseptert. Fortsett å lese for å forstå hvordan denne populære skikken gradvis fant veien til de vanlige hjemmene over hele landet.

Hvor stammer julefeiringen fra egentlig?

Julefeiringen stammer fra en blanding av gamle hedenske midtvinterfester, romerske tradisjoner og den kristne feiringen av Jesu fødsel. Selve ordet jul kommer fra det norrøne ordet jol, som var en eldgammel germansk fest for å feire at solen snudde.

For å være helt ærlig trodde jeg lenge at absolutt alt med julen handlet om kristendommen. Slik er det ikke. historien bak julefeiringen er langt mer kaotisk og fascinerende enn som så. Mange av de mest kjente symbolene våre har ingenting med bibelen å gjøre. Men det er én helt sentral tradisjon som omtrent 90 prosent av oss følger i dag, som faktisk er en overraskende ny import - jeg skal forklare nøyaktig hvor den kommer fra i avsnittet om moderne symboler lenger nede.

Hva betyr ordet jul?

Nordmenn og andre germanere feiret jol midt på vinteren for å blidgjøre maktene og feire at lyset kom tilbake. Ordet refererte opprinnelig til en periode, ikke bare én enkelt dag. Sjelden finner man et ord som har overlevd så mange århundrer med ekstreme kulturskifter.

Den hedenske opprinnelsen til julen

Da jeg først begynte å lese meg opp på norsk juletradisjon historie, ble jeg litt svett. Første gang jeg prøvde å forklare de virkelige røttene for familien min under julemiddagen, ble det ganske dårlig stemning. Jeg nevnte nemlig at vikingene fokuserte mest på blodige dyreofringer og enormt inntak av alkohol.

Festen var knyttet til store drikkegilder, også kjent som å drikke jul, for å sikre fred og et godt år. Det var bekmørkt og iskaldt, og folk trengte en desperat grunn til å samles for å overleve vinterdepresjonen. Ganske logisk egentlig. Midtvinterfesten var ikke en rolig og fredelig familietid, men en høyrøstet feiring for å skremme bort mørke ånder.

Innflytelse fra Romerriket og Saturnalia

hvor kommer julen fra uten å se sørover. Romerriket feiret Saturnalia og solens gjenkomst (Natalis Solis Invicti) i slutten av desember. Dette var en ellevill uke med fest, gaver og snudde sosiale roller der slaver fikk sitte ved herrenes bord.

Det anslås at moderne juletradisjoner - inkludert konseptet med utstrakt gaveutdeling - direkte eller indirekte kan spores tilbake til disse romerske festlighete^[1] ne. Kulturer lånte av hverandre hele tiden.

Da kristendommen tok over kalenderen

Da kristendommen kom til Norden i middelalderen, ble den gamle julefeiringen bevisst slått sammen med feiringen av Jesu fødsel. Kirkens menn - som ofte var ganske pragmatiske - forsto at de ikke kunne fjerne festen.

Forskning på historiske tekster - og jeg har pløyd gjennom en del av dem de siste årene for å forstå denne overgangen - viser at kirken la feiringen til denne mørke tiden for å erstatte de etablerte hedenske skikkene med kristne markeringer, selv om ingen egentlig vet nøyaktig hvilken måned eller årstid Jesus faktisk ble født, noe som ofte gjør folk forvirret.

Dette var en genial strategi. I år 336 ble den 25. desember markert som en feiring av Jesu fødsel for første gang i Roma.^[2] Ved å bruke de eksisterende festdagene, ble overgangen til den nye religionen mye lettere for vanlige folk å akseptere.

Moderne symboler: Tyskland og Danmark

Mange tror at alt det koselige vi forbinder med julen er urnorsk. Helt feil.

Her er overraskingen jeg nevnte innledningsvis: Juletreet, som vi i dag anser som det mest sentrale symbolet på høytiden, kom til Norge fra Tyskland via Danmark. Det første dokumenterte juletreet i Norge ble faktisk ikke registrert før i 1822 i Christiania (nå Oslo). Det tok lang tid før skikken spredte seg til vanlige hjem på landsbygda. ^[4]

Også det tradisjonelle julemåltidet utviklet seg kraftig på 1800-tallet. Før dette spiste nordmenn stort sett grøt og rakfisk. Den moderne grisen og ribba ble populær da vedkomfyren ble vanlig i norske hjem, noe som gjorde det mulig å steke store kjøttstykker innendørs. ^[5]

Utviklingen av julefeiringen: Fra Jól til i dag

Norrøn Jól (Før år 1000)

• Feire at solen snur (vintersolverv) og overleve mørketiden

• Drikke jul (mye øl) og ofre dyr til gudene for fred og fruktbarhet

• Kjøtt fra hest eller gris, kraftig mjød og juleøl

Kristen Middelalderjul

• Feiring av Jesu Kristi fødsel og frelse

• Kirkegang, faste i forkant (advent), og ro i hjemmet

• Fisk under fasten, overgang til bedre kjøttretter på selve juledagen

Moderne Norsk Jul (Fra 1800-tallet)

• Familiekos, gaver, nostalgi og en blanding av tro og tradisjon

• Juletrepynting, julegaver, nissen, og faste familiemåltider

• Ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og akevitt ^[6]

Prosjekt Urnorsk Jul: Forventning mot virkelighet

Eirik, en 38 år gammel historielærer fra Bergen, ønsket å gi familien en 100 prosent autentisk viking-jul. Han var lei av kommersielt press og plasttrær, og annonserte at årets feiring skulle være basert på ekte norsk juletradisjon historie. Planen var mjødbrygging, utendørs bål og ingen gaver.

Forsøket startet elendig. Barna gråt fordi det ikke var juletre. Mjøden han brygget ble sur, og det å sitte ute rundt et bål i desemberregnet i Bergen var iskaldt og ubehagelig. Han prøvde å servere tradisjonell saltet fisk i stedet for ribbe, noe som resulterte i at tenåringene bestilte pizza i hemmelighet.

På julaften kveld innså Eirik feilen. Han forsto at tradisjoner ikke handler om historisk korrekthet, men om tilpasning. Han dro frem noen nødløsninger: de pyntet en stueplante med lys, fant frem noen sjokoladenisser, og drakk varm kakao i stedet for sur mjød.

Etter denne opplevelsen lærte Eirik at den moderne, blandede julen faktisk er den mest autentiske vi har. Året etter kombinerte han bevisst elementer: de beholdt bålet på lillejulaften for den norrøne stemningen, men tok tilbake juletreet og gavene. Den nye balansen reddet julefreden.