Hvorfor vet vi ikke nøyaktig når Jesus ble født?

hvorfor vet vi ikke nøyaktig når jesus ble født? Historiske kilder og tidsregning

Å finne det eksakte tidspunktet for historiske skikkelser er utfordrende når manglende samtidige kilder og kalenderendringer preger kildematerialet. Forståelse av bakgrunnen for tidsregningen gir bedre innsikt i hvorfor vet vi ikke nøyaktig når jesus ble født.

Hvorfor vet vi ikke nøyaktig når Jesus ble født?

Det kan virke underlig at menneskeheten har gjort fødselen til Jesus til startpunktet for sin tidsregning, uten at vi faktisk kjenner det nøyaktige året eller datoen det fant sted. Svaret skyldes en blanding av manglende samtidige kilder, motstridende historiske opplysninger i de eldste tekstene og feilaktige utregninger gjort av historiske lærde flere hundre år i ettertid.

Manglende samtidige kilder og teologisk fokus

Evangeliene i Det nye testamente - de primære kildene til Jesu liv - ble skrevet flere tiår etter hans død. Forfatterne var verken opptatt av nøyaktige kalenderår eller eksakte datoer, men av det teologiske budskapet om hvem Jesus var og hva han lærte. Historiske detaljer som virker selvsagte for oss i dag, ble dermed nedprioritert av datidens skribenter.

Motstridende historiske holdepunkter i evangeliene

Når forskere prøver å tidfeste fødselen ut fra Bibelen, oppstår det raskt komplikasjoner på grunn av sprikende opplysninger: Matteusevangeliet: Forteller at Jesus ble født i Betlehem mens Herodes den store var konge, og at kongefamilien måtte flykte til Egypt før Herodes døde.

Lukasevangeliet: Knytter derimot fødselen til en folketelling som fant sted da Quirinus var stattholder i Syria. Herodes døde ifølge historiske kilder i år 4 før vår tidsregning, mens Quirinus folketelling fant sted rundt år 6 til 7 etter vår tidsregning. Disse to hendelsene spriker med nesten et decennium, noe som gjør det umulig å forene tekstene til ett enkelt årstall uten videre.

Feilberegningen som ga oss vår tidsregning

Hele systemet med vår nåværende tidsregning ble utarbeidet på 500-tallet av en romersk abbed og munk ved navn Dionysius Exiguus. Han fikk i oppdrag å lage et nytt påsketabellverk og bestemte seg for å basere tidsregningen på når ble jesus født, som han forsøkte å regne seg fram til.

Dionysius tok imidlertid feil i sine utregninger av når kong Herodes levde, og bommet med en årrekke. Da historikere og bibelforskere senere gjennomgikk regnestykkene hans på nytt, innså de at grunnleggeren av vår tidsregning hadde feilberegnet startpunktet. Dagens anslag fra forskere plasserer derfor den historiske fødselen et sted mellom hvilket år ble jesus født og anslagene fra historien.

Hvorfor feirer vi i desember og ikke om våren?

Bibelen oppgir ingen dato for fødselen, og 25. desember ble ikke knyttet til julefeiringen før lang tid etterpå. Mange lurer på hvorfor feirer vi jul i desember når jesus ble født på et annet tidspunkt, og svaret ligger i eldre romerske feiringer knyttet til vintersolverv og lysets gjenkomst. I tillegg peker bibelforskere på praktiske detaljer i jesu fødselsdato bibelen nevner, som at gjeterne voktet flokkene sine utendørs om natten. I det kjølige og regnfulle desemberværet i Judea var dyrene som regel inne om natten, noe som tyder på at hendelsen kan ha funnet sted på våren eller høsten heller enn midt på vinteren.

Sammenligning av kilder og teorier om Jesu fødsel

Forsk ulike historiske og bibelske kilder gir sprikende svar på når og hvordan fødselen fant sted.

Matteusevangeliet

- De visse menn fra øst, stjernen over Betlehem og flukten til Egypt

- Knyttet til kong Herodes den store sin regjeringstid

- Før år 4 f.Kr. (fordi Herodes døde da)

Lukasevangeliet

- Krybben, englene og gjeterne på marken

- Knyttet til folketellingen under Quirinus

- Rundt år 6 til 7 e.Kr.

Moderne forskning

- Avviser år 0 og peker på munken Dionysius sin feilberegning

- Kombinasjon av astronomiske data og historiske kongerekker

- Mellom år 7 og 4 f.Kr.

Historikerens detektivarbeid i arkivene

Kristian, en historiestudent i Bergen, slet med å forstå hvordan kalenderen vår kunne ha en feilmargin på flere år når det gjelder en så sentral hendelse i verdenshistorien.

Først trodde han at det fantes en tapt originalskrift som ville gi det nøyaktige svaret hvis man bare lette lenge nok i gamle manuskripter.

Etter å ha studert antikke kalendersystemer og munken Dionysius sine utregninger, innså han at tidlige kronologer rett og slett manglet felles standarder for å telle årstall bakover og framover.

Oppdagelsen ga ham en dypere forståelse av at historisk tidsregning ofte er et politisk og matematisk konstrukt heller enn en ufeilbarlig vitenskap.