Kan muslimer feire jul?

Kan muslimer feire jul: 25 nevnelser i Koranen

Å finne ut om kan muslimer feire jul krever en dypere forståelse av teologiske forskjeller mellom religioner. Å kjenne til disse nyansene forhindrer misforståelser om islamsk tro i høytiden. Utforsk detaljene i teologiske tekster for å få et klart bilde av hvordan slike tradisjoner påvirker den årlige julefeiringen.

Kan muslimer feire jul? Et nyansert bilde

Ja, mange muslimer markerer eller feirer jul på ulike måter, selv om det ikke er en religiøs islamsk høytid. Spørsmålet avhenger i stor grad av hvem du spør og hvilken kulturell bakgrunn de har. Dette temaet har vanligvis mer enn én rimelig forklaring.

Sjelden har jeg sett et mer debattert tema i desember enn spørsmålet om kan muslimer feire jul. Det er faktisk slik at mange muslimer i skandinaviske land markerer julen på en eller annen måte.^[1] Ganske overraskende. Mange av disse ser på høytiden utelukkende som en tid for familie og god mat. Men det er en vanlig feiloppfatning ute og går her, og jeg skal forklare nøyaktig hva denne misforståelsen går ut på i avsnittet om Jesus lenger nede.

Forskjellen på kulturell feiring og religiøs deltakelse

Se for deg at du blir invitert til en feiring av en tradisjon du egentlig ikke tror på. Du går kanskje for maten, selskapet og gleden. Slik er det for mange familier med minoritetsbakgrunn. La oss være ærlige - julefeiringen i Norge er for de fleste blitt en ganske sekulær fest.

Da jeg først begynte å utforske hvordan feirer muslimer jul, gjorde jeg en klassisk feil. Jeg trodde alt var svart-hvitt. Jeg antok at enten feiret man alt, eller så boikottet man alt. Feil. Jeg brukte lang tid på å forstå at man kan spise pepperkaker og gi gaver uten å delta i en gudstjeneste.

Mat og samvær som samlingspunkt

Når man ser på muslimer og julefeiring, oppgir mange at de deltar på sosiale juleavslutninger med jobb eller skole.^[2] De nyter halal-tilpasset julemat, spiser fisk, eller velger vegetariske alternativer. Mange muslimer - og dette overrasker kanskje noen - elsker atmosfæren i desember.

Jesus i islam: Den overraskende forbindelsen

Her er den kritiske misforståelsen jeg nevnte tidligere: Folk antar ofte at muslimer misliker Jesus, og at de derfor holder seg langt unna alt som har med jul å gjøre. Helt feil.

Jesus regnes faktisk som en av de absolutt største profetene i islam. Helt sant. Han er nevnt ved navn hele 25 ganger i Koranen.^[3] Forskjellen (og det tok meg år å forstå kompleksiteten her rundt islam og julen) ligger i teologien. I islam anses han ikke som Guds sønn, og man har generelt ikke tradisjon for å feire profeters fødselsdager på samme måte som i den kristne tradisjonen.

Mange tror at det å anerkjenne Jesus betyr at man automatisk bør delta i julegudstjenester. Men etter å ha lyttet til ulike familier, ser jeg et helt annet bilde. Man respekterer profeten dypt, men velger rett og slett å vise denne respekten på andre måter enn gjennom julesanger.

Ulike tilnærminger til desember

Kulturell feiring

Gjør det for barnas skyld og for å delta i samfunnet

Familie, fridager, god mat og kos

Gir ofte gaver, spiser felles middag og har kanskje juletre

Religiøs avstand

Julen har kristne og hedenske røtter som ikke stemmer med islamsk lære

Bevare egen religiøs identitet og tradisjoner

Markeres ikke hjemme, ingen spesiell mat eller gaver

Selektiv markering (Veldig vanlig)

Et ønske om å være inkluderende utad, men bevare sine egne høytider som id privat

Sosial deltakelse uten feiring hjemme

Deltar på skoleavslutninger og jobbmiddager, men pynter ikke hjemme

Familien Ali sin tilnærming til julefeiring

Familien Ali i Oslo opplevde hvert år et velkjent dilemma når desember nærmet seg. Barna, som gikk på norsk skole, ville ha juletre, gaver og nisse, mens besteforeldrene mente dette ble helt feil og krasjet med familiens tro.

Først prøvde foreldrene å ignorere julen totalt. Det fungerte dårlig. Barna følte seg utenfor på skolen og ble lei seg når vennene snakket om juleforberedelser. Det ble mye unødvendig frustrasjon og tårer i hjemmet, og foreldrene kjente på dårlig samvittighet.

Vendepunktet kom etter en prat med andre foreldre i lignende situasjon. De innså at de trengte et kompromiss. I stedet for å kalle det jul, innførte de konseptet vinterfest i slutten av desember.

Nå har de et tre uten stjerne i toppen, de bytter gaver den 24. desember, men de deltar ikke i noen kirkelige aktiviteter. Barna føler seg inkludert (trivselen i desember økte merkbart), og de ivaretar fremdeles sin egen tro. Ikke perfekt for alle, men det fungerer utmerket for dem.