Når begynte man med kniv og gaffel?
Når begynte man med kniv og gaffel? Historien bak bestikket
Mange lurer på når begynte man med kniv og gaffel i det daglige kostholdet.
Utviklingen av bordskikk og bestikk har gått gjennom mange fascinerende faser før dagens spisevaner ble etablert. Les videre for å utforske hele tidslinjen og se hvordan disse redskapene ble en selvfølge.
Når begynte man egentlig med kniv og gaffel?
Spørsmålet om når vi begynte å spise med kniv og gaffel har ikke ett enkelt årstall som svar, fordi de to redskapene ble utviklet og tatt i bruk til helt ulike tider. Kniven har fulgt mennesket siden steinalderen som et kombinert verktøy og spiseredskap, mens gaffelen dukket opp langt senere og først slo gjennom ved vanlige middagsbord på 1700- og 1800-tallet.
De aller første knivene ble laget av stein for hundretusener av år siden, og de ble brukt til alt fra jakt til å dele opp mat. Arkeologiske utgravinger viser at gafler laget av bein fantes i bronsealderen i Kina allerede rundt 1600 fvt., mens spisegafler i metall dukket opp i Romerriket omkring 300 evt. Men det er én avgjørende grunn til at europeerne i århundrer nektet å røre gaffelen - en overraskende motstand jeg skal fortelle deg om når vi kommer til middelalderens bordskikk lenger nede.
Første gang jeg prøvde å spise et helt måltid på ekte middelaldervis - altså kun med en spiss dolkekniv, en trebit og fingrene - innså jeg hvor klønete og grisete det faktisk var. Sausen rant nedover knokene, og fingrene ble klissete etter to minutter. Likevel var det nettopp slik folk flest spiste i tusenvis av år før gaffelen ble et selvsagt tilbehør ved siden av tallerkenen.
Kniven - menneskets eldste spiseredskap og verktøy
Kniven er uten tvil den eldste delen av bestikket vårt, men i begynnelsen fantes det ikke noe skille mellom en arbeidskniv og en bordkniv. De første knivene ble slipt frem av stein og flint, før metaller som bronse og jern tok over og ga skarpere, mer slitesterke blader.
Frem til senmiddelalderen bar folk flest med seg sin egen personlige kniv i beltet, og den samme kniven som skar tau på gården ble også brukt til å skjære kjøtt ved matbordet. Disse knivene hadde en sylskarp spiss som fungerte som en slags primitiv gaffel til å spidde matbiter og føre dem til munnen. Først på 1400-tallet begynte selve bordkniven å ta form som et eget redskap, og i 1669 innførte den franske kongen Ludvig 14. et berømt forbud mot spisse kniver ved bordet for å hindre at gjestene brukte dem som tannpirkere eller våpen under krangler.
Selv trodde jeg lenge at avrundede smørkniver og middagskniver ble oppfunnet av rene sikkerhetshensyn for barn. Det stemmer bare delvis. Hovedårsaken var rett og slett at gaffelen endelig hadde tatt over jobben med å stikke i maten - dermed trengte man ikke lenger den spisse knivodden ved tallerkenen.
Fra bein i bronsealderen til metallgafler i Romerriket
Historien om gaffel i bronsealderen er langt mer kronglete enn knivens, og den starter faktisk i Østen før den beveger seg vestover til Middelhavet. Overgangen fra tidlige redskaper i bein til mer holdbare spisegafler i metall strakte seg over nesten to årtusener og tjente ulike formål i forskjellige kulturer.
De første beina i Kina og antikkens kjøkkenredskaper
I arkeologiske funn fra Qijia-kulturen i Kina har man gravd frem gafler laget av dyrebein som stammer fra bronsealderen, rundt 1600 fvt. Disse tidlige beina hadde ofte to tinder og ble trolig brukt til å løfte kjøttstykker opp fra kokende gryter eller til servering, selv om spisepinner etter hvert tok helt over i kinesisk matkultur. Også i antikkens Hellas og Midtøsten fantes det store, to-tindede gafler av bein og bronse, men de hørte hjemme på kjøkkenet hos kokken - ikke i hånden på middagsgjestene.
Romerriket og inntoget av metallgafler
Spisegafler fremstilt i metall, som bronse og sølv, kjennes først og fremst fra Romerriket omkring 300 evt. Romerne utviklet mindre og mer elegante varianter enn de grove kjøkkengaflene, og velstående borgere brukte dem til å plukke opp delikatesser uten å skitne til fingrene. Likevel forble metallgaffelen et luksusfenomen for en bitteliten elite, og da Romerriket falt sammen, forsvant bruken av spisegaffel nesten helt fra Vest-Europa i flere hundre år.
Denne overgangen fra bein til metall er fascinerende fordi den viser hvordan teknologi ofte går i bølger. Bein var lett tilgjengelig og enkelt å skjære til, men det ble fort slitt, trakk til seg fett og kunne knekke hvis maten var hard. Metallgafler i sølv og bronse løste hygieneproblemet og varte i generasjoner, men de var altfor dyre å smi for vanlige folk.
Hvorfor tok det så lang tid før Europa og Norge tok i bruk bestikk?
Her kommer vi til den overraskende motstanden jeg nevnte helt i starten: I middelalderens Europa ble gaffelen møtt med dyp skepsis og regelrett fordømmelse fra kirken. Mange geistlige mente at gaffelen minnet om djevelens høygaffel, og hevdet at Gud hadde gitt mennesket fem naturlige gafler på hver hånd som det var hovmodig å erstatte med metall.
Vendepunktet kom i Italia på 1300- og 1500-tallet, mye takket være bruk av bestikk historie og en ny kulinarisk oppfinnelse - nemlig pasta. Glatte, lange spagettitråder var nesten umulige å spise med kniv eller fingre, men gaffelen gjorde det enkelt å snurre pastaen opp. Derfra spredte moten seg til det franske hoffet på 1500-tallet, selv om engelskmenn og nordmenn lenge lo av skikken og kalte den både jålete og unødvendig.
Norge var spesielt trege på avtrekkeren. Kong Christian 4. kjøpte riktignok en gaffel av en franskmann allerede i 1621, men blant vanlige nordmenn kom ikke spisegaffelen i alminnelig bruk før utover på 1700-tallet, og mange steder på bygda ventet man helt til 1800-tallet. Frem til da holdt folk seg til treskjeer for grøt og suppe, mens fast føde ble håndtert med medbrakt kniv og bare nevene. Det er egentlig ganske utrolig å tenke på at vårt mest selvsagte hverdagsredskap bare har vært vanlig i norske hjem i rundt to hundre år.
Utviklingen av bestikk - fra tinder til moderne design
Selve utformingen av bestikket har endret seg dramatisk i takt med at bordskikken ble mer raffinert. De tidligste spisegaflene i Europa var flate og hadde bare to rette tinder, noe som gjorde dem gode til å holde fast kjøtt når man skar, men håpløse til å øse opp erter eller saus.
På 1700-tallet ble gafler med tre tinder moderne, før den bøyde gaffelen med fire tinder slo gjennom på 1800-tallet og ga oss muligheten til å bruke den nesten som en skje. Samtidig gikk materialene fra eksklusivt sølv og tinn - som bare overklassen hadde råd til - over til rustfritt stål tidlig på 1900-tallet. Det var først da rustfritt stål gjorde produksjonen billig at komplette sett med kniv, gaffel og skje ble allemannseie i alle samfunnslag.
Utviklingen av kniv og gaffel gjennom historien
Kniven og gaffelen har hatt svært ulike reiser fra primitive redskaper til moderne spisebestikk. Her ser du de viktigste forskjellene i opprinnelse, materiale og utbredelse.Kniven (Eldst og mest allsidig)
- Startet med slipt stein og flint, gikk over til bronse og jern, og endte i moderne rustfritt stål.
- Steinalderen (for flere hundre tusen år siden) som kombinert jaktvåpen, verktøy og spiseredskap.
- Spiss odde frem til slutten av 1600-tallet, deretter avrundet blad etter hvert som gaffelen overtok.
- Personlig hverdagsredskap i tusenvis av år; alle bar med seg sin egen kniv.
Gaffelen (Nykommeren ved bordet)
- Fra utskåret dyrebein til bronse, sølv og jern, før rustfritt stål gjorde den billig på 1900-tallet.
- Bronsealderen i Kina (ca. 1600 fvt.) i bein, og Romerriket (ca. 300 evt.) i metall.
- Utviklet seg fra to rette tinder til tre, og til slutt fire buede tinder på 1800-tallet.
- Sjelden luksus på 1600-tallet; vanlig blant folk flest først på 1700- og 1800-tallet.
Middagsselskap i Christiania på 1700-tallet
Ingrid, en ung borgerfrue i Christiania i 1745, skulle arrangere sitt første store middagsselskap og ønsket å imponere gjestene med moderne europeisk bordskikk. Hun hadde kjøpt inn et dyrt sett med to-tindede sølvgafler, men var nervøs fordi hun knapt hadde brukt dem selv.
Under forretten prøvde hun å spise kokte grønnsaker og saus med den nye gaffelen, men maten gled rett av de to rette tindene. Samtidig så hun at flere av de eldre gjestene sukket oppgitt og heller dro frem sine egne spisse lommekniver og brukte fingrene.
Ingrid innså at hun holdt gaffelen feil - hun prøvde å øse med den som en skje i stedet for å bruke den til å holde kjøttet fast mens hun skar med kniven. Hun la om teknikken, brukte knivbladet til å skyve maten forsiktig inn på gaffelen, og viste diskret gjestene hvordan det fungerte.
Resten av kvelden gikk uten flere søl på duken, og innen få år hadde flere av gjestene hennes bestilt sine egne sett med kniv og gaffel til søndagsbruk.
Referansemateriale
Når begynte man med kniv og gaffel i Norge?
Kniven har blitt brukt i Norge siden steinalderen, men gaffelen kom først i vanlig bruk på 1700- og 1800-tallet. Kong Christian 4. kjøpte en gaffel i 1621, men blant vanlige folk spiste man lenge med skje, kniv og fingrene før gaffelen ble hverdagskost.
Hva spiste man med før gaffelen ble oppfunnet?
Før gaffelen ble vanlig ved middagsbordet, spiste folk med fingrene, en skje og sin egen personlige kniv. Man brukte kniven til å skjære opp maten og spidde bitene på den spisse knivodden, mens brødskiver ofte fungerte som både tallerken og redskap til å tørke opp saus.
Hvem tok først i bruk gafler i metall?
Spisegafler laget av metall, hovedsakelig bronse og sølv, ble først tatt i bruk i Romerriket omkring 300 evt. Disse tidlige metallgaflene var imidlertid forbeholdt rike romere og forsvant stort sett fra Europa etter Romerrikets fall, før de dukket opp igjen i Italia i middelalderen.
Hvorfor var det forskjell på bruk av bestikk i Kina og Romerriket?
I bronsealderens Kina rundt 1600 fvt. ble gafler av bein brukt til matlaging og servering, men spisepinner tok raskt over ved bordet fordi maten ble kuttet i små biter på kjøkkenet. I Romerriket og senere Europa serverte man større kjøttstykker ved bordet, noe som skapte behov for kniv og gaffel.
Høydepunkter
Kniven er eldst, gaffelen er en nykommerDe første knivene ble laget av stein i steinalderen, mens gaffelen dukket opp i bronsealderen i Kina rundt 1600 fvt. og som metallgaffel i Romerriket omkring 300 evt.
Gaffelen møtte sterk motstand i EuropaI middelalderen ble gaffelen sett på som jålete og ugudelig, og det var først da pasta ble populært i Italia at redskapet fikk sitt gjennombrudd.
Norge tok i bruk gaffelen på 1700- og 1800-talletSelv om overklassen kjente til gaffelen på 1600-tallet, ble det ikke vanlig for nordmenn flest å spise med kniv og gaffel før på 1700- og 1800-tallet.
Gaffelen endret knivens utseendeDa gaffelen overtok jobben med å spidde maten, mistet bordkniven sin skarpe spiss på slutten av 1600-tallet og fikk den avrundede formen vi bruker i dag.
- Hvor lang tid tar det med båt fra Norge til New York?
- Hvor finner jeg min Apple-ID?
- Hvor lang tid tar det å lage bunad?
- Hvorfor får jeg ikke lagt til kortet mitt i Apple Pay?
- Hvordan finne gamle mailer på iPhone?
- Hvordan få iCloud-bilder på iPhone?
- Hvor lang tid tar det å montere bunad?
- Hvordan få vekk gammelt lim?
- Hvor lenge bruker barn 100x140 dyner?
- Hvem var først til USA?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.