Når kom den første julekalenderen på TV?

Første julekalender på tv: Starten i 1994

Utforsk historien bak den første julekalenderen på tv som revolusjonerte norske fjernsynsvaner. Lær mer om hvordan denne tradisjonen startet og opplev nostalgien rundt en av landets mest populære førjulsserier som fremdeles engasjerer seere den dag i dag.

Når kom den første julekalenderen på TV?

Den første julekalenderen på norsk TV var den folkekjære serien The Julekalender, som for første gang ble vist på TV 2 i 1994. Serien har siden etablert seg som en fast førjulstradisjon for mange, og den går i reprise hvert år på TV2 Zebra. Bak suksessen står den danske regissøren Hans-Erik Saks, og serien er en norsk versjon av en eldre dansk suksess med samme navn fra 1991.

Bakgrunnen og opprinnelsen til suksessen

Selv om de fleste nordmenn forbinder serien med TV 2 og 1994, startet det hele i Danmark noen år tidligere. Den danske originalversjonen ble skapt og spilt av den danske humorhovedtrioen De Nattergale, som besto av Viggo Sommer, Carsten Knudsen og Uffe Rørbæk Madsen. Da TV 2 her til lands skulle adoptere konseptet, ble det raskt klart at serien måtte få en egen norsk drakt for å treffe det norske publikummet skikkelig.

Fra dansk original til norsk kultstatus

Den norske versjonen ble til i et nært samarbeid mellom regissør Hans-Erik Saks og de norske skuespillerne som skulle gi nytt liv til historien om de nisseaktige skapningene og potetbøndene på Trøndelagskysten. Sitat som It is hard to be a nisseman har for lengst brent seg fast i den norske folkesjelen, og serien opplever stabilt høye seertall hver eneste desember til tross for at den har flere tiår på baken.

Hovedkarakterer og handling i The Julekalender

Handlinga kretser rundt de tre nissene Fritz, Hansi og Gynter som reiser fra Nisseland for å finne igjen den gamle nøkkelen til Norgesglasset, fordi den er livsviktig for den gamle nissefar. Underveis lander flyet deres nødlandende i en skog i Trøndelag. Der møter de ekteparet Olaf og Gjertrud Sand, som driver en liten potetfarm, samt den mystiske og slemme skikkelsen som viser seg å være en nåså.

Unike elementer som skilte serien ut

Det som virkelig gjorde serien unik, var blandingen av absurd humor, særegen dialektbruk og fengende musikk. Skuespillerne spilte både nissene og de menneskelige rollene, noe som skapte en spesiell dynamikk. Musikken spilte også en enorm rolle, og albumet med låtene fra serien solgte i enorme opplag og spilles fremdeles flittig i desembermånedene.

Hvorfor har julekalenderen på TV blitt så populær?

TV-julekalendere har utviklet seg til å bli en av de sterkeste familietradisjonene i Skandinavia. Det å samle familien foran skjermen hver eneste kveld gjennom hele desember skaper en felles nasjonal opplevelse. For mange handler det vel så mye om nostalgi og gjenkjennelse som om selve historien som blir fortalt på skjermen.

Sammenligning av julekalendertradisjoner

Fjernsynsjulekalendere har utviklet seg fra enkle utenlandske innkjøp til store påkostede egenproduksjoner og faste kultklassikere.

The Julekalender (1994)

• Både voksne og eldre barn med gjenkjennelig voksenhumor
• Klassisk situasjonskomedie med faste elementer og musikk
• TV 2 (og senere TV2 Zebra)
• Ekstremt høy, vises årlig i reprise

Tradisjonelle barnekalendere

• Primært rettet mot barn og familiekos
• Eventyrfortellinger med spenning og mysterier fordelt over 24 episoder
• NRK
• Varierende, men mange klassikere blir aldri glemt

Tradisjonen tro i stua hos familien Hansen

Kari, en 42 år gammel barneskolelærer fra Trondheim, husker godt da hun så The Julekalender for første gang som tenåring i desember 1994.

Hun husker at familien samlet seg hver kveld klokken halv åtte for å få med seg en ny episode, og sitatene ble flittig brukt i skolegården dagen etter.

I dag har hun introdusert serien for sine egne tenåringsbarn, som til tross for at serien er eldre enn dem selv, ler av de samme replikkene og nissene.

Dette viser hvordan den første kommersielle julekalenderen på TV har klart å skape en tverrgenerasjonell kulturtradisjon som lever videre år etter år.