Hva er den første fjellvettreglene?

Fjellvettreglene: 1952 vs 2016

Mange opplever forvirring rundt endringene i hva er den første fjellvettregelen gjennom historien. Det er viktig å kjenne til dagens gjeldende retningslinjer for å sikre trygg ferdsel under turer. Å forstå utviklingen gir bedre innsikt i hvordan sikkerhetskravene har tilpasset seg moderne forhold og forutsetninger for alle som ferdes i fjellet.

Hva er den første fjellvettregelen?

Det er forståelig at mange er usikre på hva som er den første fjellvettregelen, da reglene har endret seg gjennom tidene. Den første av de reviderte reglene, ofte omtalt som fjellvettreglene 2016, lyder: «Planlegg turen og meld fra hvor du går.» ^[1]

Dette er ikke bare en formell regel, men et av de viktigste grepene du kan ta for egen sikkerhet i fjellet. Ved å planlegge turen ut fra gruppas ferdigheter og alltid ha en plan B, reduserer man risikoen for uforutsette hendelser betraktelig. Det å melde fra til noen om hvor du har tenkt deg, sikrer også at hjelpen kan varsles raskt dersom noe faktisk skulle gå galt.

Historien bak endringen

For mange kan det virke forvirrende at reglene ikke har vært de samme alltid. I de opprinnelige fjellvettregler 1952 var den aller første regelen: «Gå ikke alene i fjellet.»^[2] Dette reflekterte en annen tid og andre forutsetninger for ferdsel i fjellet enn det vi har i dag.

Endringen i 2016 ble gjort for å tilpasse fjellvettreglene til en moderne hverdag, hvor friluftsliv handler like mye om individuell frihet, mestring og teknologi. I dag er det fullt mulig å gå alene i fjellet, så lenge man tar nødvendige forholdsregler. Det er den grundige planleggingen som nå står som grunnmuren i fjellvett, snarere enn et forbud mot å gå alene.

Hva innebærer god planlegging?

Å planlegge en trygg tur handler om mer enn bare å se på kartet. Det innebærer å vurdere værforhold, terreng, og ikke minst deltakernes fysiske form. En god tommelfingerregel er å alltid legge inn en buffer i tidsplanen. Vurder vær og føre: Selv en enkel tur kan bli krevende under dårlige forhold. Tilpass etter evne: Turen må være gjennomførbar for den minst erfarne i gruppen. Ha flere alternativer: Vær klar til å snu eller velge en kortere rute hvis forholdene tilsier det.

Hvorfor melde fra?

Mange tenker at det holder å ha mobiltelefon, men mobildekningen i fjellet er ofte upålitelig. Ved å gi beskjed til noen om ruten din, har du en trygghet dersom uhellet er ute. Dette er en vane som faktisk kan redde liv, og det tar bare et par minutter å sende en melding til en venn eller et familiemedlem før du starter.

Fjellvettreglene: 1952 vs. 2016

De opprinnelige reglene (1952)

1. Gå ikke alene i fjellet
2. Restriktiv tilnærming og kollektiv trygghet

De reviderte reglene (2016)

1. Planlegg turen og meld fra hvor du går
2. Individuelt ansvar og kunnskapsbasert ferdsel

Minh sin lærepenge: Vektlegging av planlegging

Minh, en 30 år gammel IT-konsulent i Oslo, skulle på sin første lengre fjelltur i Jotunheimen. Han hadde lest at det var viktig å planlegge, men var litt for avslappet til selve ruten.

Han la i vei uten en detaljert plan og stolte blindt på at mobilen ville vise vei. Da tåken kom sigende og batteriet gikk tomt for strøm, forsvant stien helt.

Den lille angsten meldte seg. Han måtte bruke kart og kompass han heldigvis hadde med, men var usikker på hvor han var. Det tok ham over to timer å finne tilbake til trygg grunn ved å følge en bekk.

Etter denne opplevelsen er Minh alltid den som melder fra detaljert og har med analoge verktøy. Han har lært at planlegging ikke er for pyser, men en nødvendighet for å faktisk nyte fjellet.