Hva er en forsterker atferd?

Hva er en forsterker atferd? Definisjon og prosess

Å forstå hva er en forsterker atferd innen psykologien bidrar til effektiv læring og atferdsendring. Ved å gjenkjenne hvordan spesifikke konsekvenser styrker handlingene våre, kan vi bevisst forme positive vaner og unngå ubevisst opprettholdelse av uønskede mønstre.

Hva er en forsterker atferd?

En forsterker er en stimulus som øker sannsynligheten for at en atferd skal gjenta seg. Det finnes både positive forsterkere, som gir noe hyggelig, og negative forsterkere, som fjerner noe ubehagelig, og begge typer brukes til å forme og endre atferd.

I psykologien og læringsteorien er forståelsen av en forsterker helt sentral. Når vi snakker om hva er en forsterker atferd, handler det om hvordan konsekvensene av en handling påvirker sjansene for at vi gjør det samme igjen senere. La oss være helt ærlige - de fleste av oss tenker sjelden over hvorfor vi gjør det vi gjør i hverdagen, men mekanismene bak operant betinging styrer store deler av det meste vi foretar oss.

Hvordan fungerer operant betinging og forsterkning?

Operant betinging ble for alvor gjort kjent gjennom arbeidet til B.F. Skinner, som studerte hvordan dyr og mennesker lærer gjennom konsekvenser. Mekanismen er egentlig ganske enkel: en atferd etterfulgt av en konsekvens vil enten styrkes eller svekkes avhengig av hva den konsekvensen er.

Positiv versus negativ forsterkning

Mange blander sammen negativ forsterkning med straff, noe som er en klassisk misforståelse. Straff forsøker å redusere en atferd, mens all forsterkning – enten den er positiv eller negativ – har som formål å øke sannsynligheten for at atferden gjentar seg. Positiv forsterkning: Innebærer å tilføre noe som oppleves som lystbetont eller givende etter at en atferd har funnet sted. Negativ forsterkning: Innebærer å fjerne eller unngå et ubehagelig stimulus når atferden utføres.

For å si det på en annen måte: positiv betyr å legge til noe, og negativ betyr å fjerne noe. Det handler ikke om bra eller dårlig, selv om ordene kan virke misvisende ved første øyekast. Dette er en typiskfelle som overrasker mange studenter og fagfolk i starten.

Forskjellen på en belønning og en forsterker

Selv om ordene ofte brukes om hverandre i dagligtale, er det en viktig teoretisk forskjell mellom en belønning og en forsterker. En belønning er noe vi gir fordi vi tenker det er fortjent eller hyggelig, men den har bare status som en forsterker dersom den faktisk fører til at atferden øker i hyppighet over tid.

Hvis du gir en ansatt et glass vann som takk for god innsats, men vedkommende hater vann og ikke drikker det, har du gitt en belønning som ikke fungerer som forsterker. Definisjonen ligger i effekten på selve atferden, ikke i intensjonen bak gaven.

Praktiske eksempler på forsterkere i hverdagen

Prinsipper for forsterkning finnes overalt rundt oss, fra oppdragelse og skole til arbeidsliv og dyretrening. Når læreren gir ros for et godt svar i klasserommet, fungerer rosen som positiv og negativ forsterkning i form av en positiv reaksjon som oppmuntrer eleven til å rekke opp hånden igjen senere.

Et klassisk eksempel på negativ forsterkning i bilen er den irriterende pipelyden som ikke stopper før du fester sikkerhetsbeltet. Atferden (å feste beltet) fjerner det ubehagelige stimuluset (pipelyden), noe som gjør det mer sannsynlig at du fester beltet neste gang du setter deg inn også.

Sammenligning av sentrale læringsbegreper

For å unngå misforståelser er det nyttig å se på hvordan de ulike begrepene innen atferdspsykologi skiller seg fra hverandre i praksis.

Positiv forsterkning

• Gir barna ros når de rydder rommet sitt
• Mottar en belønning, ros eller et privilegium
• Øker sannsynligheten for atferd ved å legge til noe hyggelig

Negativ forsterkning

• Tar smertestillende for å fjerne hodepine
• Slippe kjas, mas, støy eller smerte
• Øker sannsynligheten for atferd ved å fjerne noe ubehagelig

Straff

• Får kjøreforbud etter brudd på fartsgrensen
• Gir en konsekvens som oppleves som negativ eller begrensende
• Reduserer eller forsøker å stoppe en uønsket atferd

Hvordan Kari endret treningsvanene sine

Kari, en 34 år gammel regnskapsfører fra Oslo, slet med å holde motivasjonen oppe for å trene regelmessig etter lange dager på kontoret.

Hun prøvde først å tvinge seg til å trene hardt hver eneste kveld, men endte bare opp med utmattelse og dårlig samvittighet når hun droppet det.

Etter å ha lest om operant betinging endret hun strategi og knyttet en positiv forsterker til innsatsen: hun fikk kun høre på favorittpodkasten sin mens hun gikk raske turer.

Etter fire uker var kveldsturen blitt en fast rutine fordi hjernen assosierte treningen med den ukentlige lytteopplevelsen.