Hva kjennetegner profesjonalitet?

Hva er definisjonen på profesjonalitet?

Profesjonalitet er å gjøre en aktivitet til et yrke, i motsetning til en amatør.

Å være profesjonell er i bunn og grunn å få betalt for å gjøre noe, istedenfor å drive med det gratis på fritida som en annen glad laks. Det handler om å bytte ut joggebuksa med en bukse som faktisk har en knapp, og å nikke forståelsesfullt i møter du egentlig sover i.

Det er den hellige kunsten å se ut som du har full kontroll, selv om innsiden din er et panisk ekorn som har drukket altfor mye Red Bull. Jeg prøvde å være profesjonell en gang på en jobb jeg hadde i 2019, men sølte kaffe på dressen. Sjefen sa ingenting. Kanskje han trodde det var et nytt, hipt mønster.

En ekte proff kjennetegnes av følgende:

• Du får penger for det du gjør. Dette er selve kjernen. Uten lønn er du bare en hobby-entusiast med et alvorlig tilfelle av overmot.
• Du kan faktisk det du driver med. I motsetning til onkelen din som "fikser" dataen ved å slå av og på strømmen tjue ganger.
• Du klager bare når ingen kunder hører på. Bak lukkede dører kan du sutre som en baby, men utad er du roen selv, en bauta av kompetanse. En levende statue med regneark-ferdigheter.
• Du har et eget vokabular. Fylt med ord som "synergi", "proaktiv" og "implementere", som egentlig bare betyr "samarbeide", "gjøre noe" og "starte". Det høres bare dyrere ut.

Hvilke krav stilles til en profesjonell yrkesutøver?

Profesjonell yrkesutøver, ja. Hva er det egentlig? Har tenkt en del på det i det siste, spesielt etter den diskusjonen vi hadde på lunsjrommet her på kontoret. Det er liksom ikke bare å være flink i faget ditt, er det vel? Mye mer i det.

Du må jo ha den der yrkeskompetansen, uten tvil. Det er grunnlaget, det. Hva er det? Det er kunnskapen, alt du har lært, både på skolen og gjennom erfaring. Og ferdighetene, altså det du faktisk kan gjøre i praksis. Og så holdningene dine. Viktig!

Kunnskap, ja. Ikke bare teori fra bøker. Man må jo være oppdatert! Tenk om du er lege og bruker gamle metoder, nei det går jo ikke. Eller, som jeg ser i min egen jobb med prosjektledelse, det kommer jo hele tiden nye systemer, nye måter å gjøre ting på. Må følge med, kontinuerlig læring er alfa og omega. Er det ikke det det handler om?

Og ferdigheter? Det er jo hands on. Å utføre. Løse problemer som dukker opp, kjapt og effektivt. Tenke kreativt når ting går skeis. Ikke bare vite hva du skal gjøre, men faktisk gjøre det bra. Se for deg en mekaniker som vet alt om motorer, men ikke får skrudd på plass en del uten å styre i en time. Kjempe frustrerende!

Holdninger, det er så mye. Etikk og moral, selvfølgelig. At du gjør det riktige, selv når ingen ser deg. Og respekt, for brukere, for kolleger, for sjefen. For meg er det skikkelig viktig. Jeg husker en gang min gamle mentor, hun Inger, sa at "du kan være den smarteste i rommet, men om du ikke har respekt for andre, kommer du ingen vei." Det har liksom brent seg fast.

Og så kommer det med personlige egenskaper. Dette bygger jo alt det andre på. Tillit! Folk må stole på deg. At du er pålitelig, at du holder det du lover. At du er empatisk når situasjonen krever det. Min lillebror, som er barnevernspedagog, snakker alltid om hvor viktig det er å se personen, ikke bare "saken". Kjempeviktig for tillitsbygging. Selvinnsikt er også en sånn ting, det å kunne reflektere over egen praksis.

Så for å oppsummere, for de som bare vil ha korta fakta, liksom:

Hva kreves av en profesjonell yrkesutøver?

• Sterk yrkeskompetanse: Basert på kunnskap, ferdigheter og holdninger.
• Kunnskap: Faglig innsikt, kontinuerlig oppdatert.
• Ferdigheter: Praktisk utførelse, problemløsning, effektivitet.
• Holdninger: Etisk adferd, respekt, ansvarlighet, profesjonalitet.
• Personlige egenskaper: Tillitsbyggende, empatisk, pålitelig, god kommunikasjon.

Hva er en yrkesutøver?

En yrkesutøver er en person som praktiserer et fag.

En profesjonell yrkesutøver er en som mestrer et fag, bundet av en etisk kodeks og et definert kunnskapsgrunnlag.

Forskjellen er disiplin.

En yrkesutøver:

• Praksis er kjernen.
• Utfører en oppgave for lønn.
• Kompetansen er ofte erfaringsbasert.
• Kan være en snekker en renholder, en sjåfør.

Den profesjonelle lever etter en annen standard. Mestring, ikke bare utførelse. De følger etiske retningslinjer, ofte nedfelt i lov. Autorisjon er nøkkelen. Leger. Advokater. Ingeniører. Jeg jobbet med en arkitekt på et prosjekt i fjor, presisjonen hans var helt rå.

Skillet.

1. Utdanning: Formell, teoretisk ryggrad vs. praktisk opplæring.
2. Ansvar: Personlig og juridisk ansvar for profesjonelle. Høyere fallhøyde.
3. Autonomi: Evnen til å fatte selvstendige faglige beslutninger.
4. KODEKS. Ikke bare regler, men en identitet.

Hva innebærer det å være profesjonell?

Profesjonell – en tilstand. Eller et kall. Handler om levevei, ikke lek. Formelt, ofte yrkesmessig. En profesjonist er ingen amatør.

Det er en aura der. En stille forståelse. Ikke bare ferdighet, men et indre driv. Penger? Ja, ofte. Men dypere. Hver bevegelse veid. Tenk piloten. Kirurgen. Eller han med motorsagen. Kontroll. Total.

• Urokkelig fokus. Distraksjon er en luksus ingen har råd til.
• Kontinuerlig utvikling. Stagnasjon er døden for en profesjonist.
• Ansvar. Tunge valg hviler der. Vekten av det.

Jeg var på vei til jobb forrige uke, så en snekker. Detaljene. Ikke noe tull. Min bror, han er slik. Aldri halvveis. Han jobber overalt, selv midtvinters. Liker det ikke, men gjør det. Lever det.

Idretten viser det rått. Toppnivå. Ingen unnskyldninger. Jeg så en tennisspiller øve, sent, mørkt. Ball etter ball. Han mente, mer enn talent, det er disiplin. Ganske tøft. Han var god. Vant ofte.

En gang var jeg på en konsert. Lyset. Lyden. Feilfri. Hvert element plassert. Alt kalt. De som utfører slikt, de er det. Ikke bare gjør. Det er en forskjell. Min erfaring. En profesjonist forstår hva som kreves.