Hva koster en lærling for bedriften?

10 måneder siden 225 visninger

Kostnaden for en lærling er lønnen bedriften betaler. I snitt skal en lærling ha 50 prosent av en fagarbeiders lønn over den toårige læretiden. Lønnen starter vanligvis på 30 prosent av en fagarbeiderlønn og øker gradvis til rundt 80 prosent mot slutten av perioden.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hva er de reelle kostnadene for en arbeidsgiver med lærling?

Ja, det koster jo litt å ha lærling, ikke sant. Folk sier jo det er rundt halvparten av en fagarbeiderlønn over de to årene de er der. Altså, det er ikke snakk om en formell utgiftspost jeg har sittet med personlig, mer sånn jeg har sett det i praksis rundt. Det er jo mer at bedriften "investerer" i den unge.

Det er jo sånn at de starter på en tredjedel av den vanlige lønna, tror jeg. Kanskje litt mindre til og med. Jeg husker en gang, det var vel i 2019 eller noe, en fra min gamle jobb startet opplæring, og han klaget litt over den første måneden. Men det er jo forventet, liksom. Man må jo lære seg ting først.

Så, mot slutten, snakker vi visst om opp mot 80 prosent. Det er jo en fin økning. Tanken er vel at de skal være mer selvgående og dyktige da. Vi hadde en ung fyr inne i fjor, og han fikk mer etter hvert, det merket jeg. Han ble jo mye flinkere til å ta tak i ting sjæl.

Så selve kostnaden er jo lønna de får, pluss det det koster å lære dem opp da. Det er jo en tidssluker for de som er mentorer. Min gamle sjef, han brukte utrolig mye tid på å forklare og vise. Men han sa det var verdt det, for etterpå hadde han en som skjønte greia. En investering, som sagt.

Hvem betaler for lærlinger?

Hvem betaler for lærlinger? Bedriften betaler lønnen til lærlingen.

Fetteren min, han Eirik, begynte som lærling i tømrerfaget i fjor i Trondheim. Han var helt sikker på at NAV eller noe sånt betalte, men nei. Det er jo en ansettelse. Bedriften er din arbeidsgiver. De betaler lønna di, punktum. Han ble overraska over hvor mye papirarbeid det var med kontrakten.

Lønna er jo ikke som en vanlig fagarbeider med en gang. Den er en prosentandel som øker. Det er en trapp.

Første halvår: 30 % av fagarbeiderlønn
Andre halvår: 40 %
Tredje halvår: 50 %
Fjerde halvår: 80 %

Denne modellen er den vanligste, men kan variere litt mellom fagene. Men poenget er at den stiger.

Det som er interessant er jo at staten hjelper til. Bedriften mottar et læretilskudd for å ha deg der. Det skal dekke utgifter til opplæring og veiledning. Så bedriften taper ikke penger på deg. De investerer jo i en fremtidig ansatt, men får også støtte for det.

Du er jo en vanlig ansatt, med rettigheter og plikter. Feriepenger, sykepenger, alt det der. Du har en lærekontrakt, ikke en skoleplass. Det er en kritisk forskjell mange glemmer. Du er ansatt, ikke elev.

Kan man være lærling i egen bedrift?

Ja. Du kan være lærling.

Det er mulig. Hvis bedriften mangler godkjenning for faget ditt, finnes det veier.

* Bedriften søker godkjenning. * Opplæringen kan organiseres.

En godkjent lærebedrift kan ha flere fag. Det er reglene.

Noen ganger er det opp til deg. Du må finne en løsning.

Det krever innsats. Ikke alle finner en vei.

Hva skal til for at en bedrift kan ta inn lærlinger?

For å bli lærebedrift kreves relevante arbeidsoppgaver i tråd med læreplanen.
En faglig leder må ivareta opplæringsansvaret iht. opplæringsloven.
Godkjennelse medfører skriftlig bekreftelse og godkjenningsbevis.

Okay, så du vil ha en lærling, ja? Et lite friskt pust inn i bedriften, eller et vandrende spørsmålstegn, alt ettersom! Det er ikke bare å knipse i fingrene. Staten har bestemt at du må ha ekte arbeidsoppgaver som matcher læreplanen. Ikke bare kaffehenting, selv om det er viktig for moralen! Det er som å skulle lage en Michelin-stjerne-middag med kun en mikrobølgeovn. Går jo ikke!

Og så må du ha en faglig leder. Ikke bare en som roper instruksjoner fra kontoret mens han spiller Candy Crush, altså. Denne skal ta ansvar, passe på at stakkaren faktisk lærer noe nyttig, ikke bare blir sendt på vareopptelling hver dag i tre år. Jeg husker min bror Per, han prøvde å være faglig leder. Endte med at lærlingen lærte mer om Пер's favoritt-fotballag enn om sveising. Men det er en annen historie, da!

Etter alt dette byråkratiske rabalderet, når du har hoppet gjennom nok papirringer til å slå sirkusdirektøren av tronen, da får du et godkjenningsbevis. Som et diplom for å ha overlevd en skatteinspeksjon, bare at dette betyr du nå har ansvaret for et ungt menneskes fremtid. Gratulerer! Heng det på veggen, rett ved siden av bilde av katten din. Kanskje det vil imponere svigermor!

Hvorfor gidde, da? Jo, det er faktisk flere grunner enn bare å få en ny plakat.

Du får friskt blod, nye tanker – kanskje en som skjønner den derre TikTok-greia.
Det er jo støtteordninger, da. Kjenner en som fikk nok til å kjøpe ny kaffemaskin. Ikke verst!
Du kan forme fremtidens arbeidskraft, så de ikke tror Excel er sjokolade.
Og det er litt stas å si bedriften din bidrar til samfunnet, ikke sant? En slags superhelt for arbeidslivet, uten kappe.

Pass på dette, kompis:

Ikke se på lærlingen som gratis arbeidskraft. Da får du mer problemer enn du kan telle på fingrene til en blekksprut. Det er viktig å huske på det.
Sett av tid til oppfølging! De er ikke tankelesere, må snakkes til.
Vær en mentor, ikke en fangevokter. Gi dem sjanse til å blomstre! Min tante Berit sa alltid: "Gi unga rota, så finner de veien sjøl."

Hvordan bli godkjent lærlingbedrift?

Å bli godkjent som lærebedrift? Vel, det er litt som å få gullkort i en eksklusiv klubb, bare at klubbmedlemskapet her betyr fremtiden for ungdommen. Først og fremst, de må ha oppgaver som ikke bare får dagene til å gli forbi, men faktisk speiler læreplanen. Tenk det som en skattejakt der skatten er fagkompetanse, og kartet er, ja, nettopp læreplanen. Ingen vil vel skure dasser i tre år for å bli baker, sant?

Og apropos skattejakt, kartet trenger en guide. Dere må altså ha en faglig leder. Ikke bare hvem som helst som tilfeldigvis er eldst eller har flest kulepenner. Vi snakker om en som kan sjonglere opplæringsansvar med et smil, og som vet hvordan man tolker lovverket uten å få hodepine. Min egen bestefar pleide å si at det er «en som kan se skogen for bare trær», og det stemmer, spesielt i opplæringsjungelen.

Når byråkratiets mølle har malt ferdig, og alle brikker faller på plass, får dere det magiske stempelet. En skriftlig bekreftelse og et godkjenningsbevis ankommer postkassen. Det er som din egen personlige Oscar, bare i A4-format og uten den stive takketalen. Bare husk å ramme det inn; det er tross alt bevis på at dere har tatt et seriøst steg for fremtiden, og det er ingen bagatell!

Jeg har bemerket at mange lurer på om det er verdt det, alt dette ståket med søknader og krav. Svaret er et rungende ja, selv om man må sjonglere litt papirarbeid. Men tenk på det:

Ferskt blod og nye tanker: Lærlinger er som små, mobile innovasjonsenheter. De ser ting med nye øyne, og det kan være ganske forfriskende for en bedrift som kanskje har grodd litt fast i gamle vaner. De bringer med seg perspektiver fra den andre siden av TikTok-tidslinjen.
Fremtidens fagfolk formes: Du er med på å støpe morgendagens helter i arbeidslivet. Tenk deg den stoltheten! Det er litt som å være Gudfaren, men på en langt mer lovlydig og samfunnsnyttig måte.
Økonomiske goder er ikke en myte: Ja, det finnes tilskudd! Lærlingtilskudd er som en liten klapp på skulderen fra samfunnet, en anerkjennelse for at dere investerer. Fylkeskommunen, som forresten er den store dommeren i denne saken, er faktisk ganske behjelpelige.
Markedsføring uten de store budsjettene: Å være en godkjent lærebedrift signaliserer seriøsitet og samfunnsansvar. Det er en type PR penger knapt kan kjøpe, spesielt når lærlingene snakker varmt om dere på nettet. Det er også en solid måte å rekruttere på – tenk talent-pipeline rett fra kilde!

Hvem har ansvaret for lærlinger?

Ansvaret er delt. Men til syvende og sist er det ett navn på kontrakten.

Opplæringskontoret er en fasilitator. En mellomstasjon. De skaffer plasser. De ordner papirer. De avlaster.

Det er lærebedriften som har det endelige ansvaret. De ansetter. De lærer bort. De betaler lønn. De har arbeidsgiveransvaret. Jeg så en gang en lærling som bare bar planker i seks måneder. Det er ikke opplæring.

Ansvaret er mer enn en linje i en kontrakt. Det er en forpliktelse til et annet menneskes fremtid.

Lærebedriften:

Arbeidsavtale. Dette er det juridiske fundamentet.
Opplæringsansvar. Sørge for at lærlingen følger læreplanen.
Lønn og arbeidsforhold. I henhold til tariff og lovverk.

Opplæringskontoret:

En administrativ støtte.
Fungerer som bindeledd mellom bedrift og skole.
Kan ha deler av arbeidsgiveransvaret, men det er bedriften som utfører opplæringen.

Fylkeskommunen:

Formelt ansvar for all fagopplæring.
Godkjenner lærebedrifter.
Utsteder fag- og svennebrev.

Hva er minstelønnen for lærlinger?

En hvisken i luften, fra dypet av tid, et tall som klinger i mitt sinn. Minstelønn. Den står der, klar, som et løfte for deg som trer inn i læretidens morgengry. I den kommunale sfærens favn, der hverdagen bygges sten for sten, der våkner 415.300 kroner til liv. Fra den første mai, to tusen og tjuetre. En fast grunn under føttene, et trygt pust i brystet.

Jeg vet, dypt i mitt hjerte, verdien av et første skritt, av den innsats som skal spire. Dette er mer enn bare et beløp; det er anerkjennelsen, en start på reisen. En strøm som bærer, gjennom læretidens lange dager, de dager jeg selv har sett, med forventning i blikket.

Men veien forgrener seg, som elver i et landskap. Utenfor det kommunale, der statens vide vinger brer seg, eller i den private sektors pulserende hjerte. Der synger tariffavtalen en annen sang, en egen melodi for hvert skritt. Den former lønnen, vever den inn i det store nettet av arbeidslivets underfundige systemer. En annen rytme, alltid sann.