Hvor mange bærekraftsmål finnes det?

Hvor mange bærekraftsmål finnes det? 17 mål og 169 delmål

Å forstå hvor mange bærekraftsmål finnes det gir deg viktig innsikt i den globale kursen for en bærekraftig framtid. Utforsk oversikten for å se hvordan verdens land samarbeider om disse avgjørende målene.

Hvor mange bærekraftsmål finnes det egentlig?

Det finnes 17 hovedmål og 169 delmål i FNs bærekraftsmål. Målene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Denne globale agendaen ble vedtatt i 2015 av nesten alle verdens land. De 17 hovedmålene fungerer som store paraplyer for de 169 mer spesifikke og detaljerte delmålene. Dette gir nasjoner, bedrifter og lokalsamfunn en helt konkret felles retning for hvordan vi skal skape en bedre fremtid. Det er en massiv oppgave.

Hvorfor har vi hele 169 delmål?

Mange lurer på hvorfor FN valgte en så kompleks struktur fremfor noen få, enkle regler. Svaret er at globale utfordringer henger ekstremt tett sammen. Du kan for eksempel ikke utrydde fattigdom uten samtidig å sikre anstendig arbeid og stabil økonomisk vekst.

La oss være ærlige, det kan føles totalt overveldende å forholde seg til 169 ulike delmål. Da jeg først begynte å sette meg inn i 2030-agendaen, brukte jeg lang tid bare på å huske de ulike kategoriene. Det tok tid før jeg forsto at strukturen egentlig er ment som et fleksibelt verktøy, ikke en tvangstrøye. Norge forholder seg for eksempel hovedsakelig til 126 nasjonalt relevante delmål, hvorav 61 krever vesentlig forbedret innsats for å oppnås innen fristen.

De tre fundamentale dimensjonene av bærekraft

Bærekraftig utvikling bygger alltid på tre fundamentale deler som må fungere i samspill: miljø, økonomi og sosiale forhold. Helt enkelt. Mangler én av disse, kollapser hele systemet.

Jeg trodde lenge at bærekraft bare handlet om resirkulering, utslipp og plast i havet. Det er en klassisk feil. Sosiale forhold og økonomisk rettferdighet er faktisk nøyaktig like avgjørende. Du kan sjelden be samfunn om å prioritere dyre miljøtiltak hvis innbyggerne mangler mat på bordet eller grunnleggende trygghet i hverdagen.

Når miljø og økonomi krasjer

Klimaendringene - og dette overrasker mange - drives i svært stor grad av økonomisk ulikhet mellom rike og fattige nasjoner. For å forstå helhetsbildet må man se utover sine egne landegrenser.

Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede steget med omtrent 1 grad Celsius siden før-industriell tid. Det høres kanskje lite ut. Det er det ikke. Denne endringen skaper mer ekstremvær som oftest rammer de aller mest sårbare og fattige hardest, og ødelegger deres økonomiske grunnlag.

Hva de viktigste delmålene faktisk betyr i praksis

Mange tror at FN sine bærekraftsmål kun er høytflyvende politikk som diskuteres på lukkede møter i utlandet. Virkeligheten er en annen. Delmålene berører direkte hvordan vi lever livene våre.

Natur, klima og miljø (Mål 13, 14 og 15)

Disse målene handler ikke bare om fjerne regnskoger, men om våre egne nærområder, insektene i hagen din og havet vi fisker i. Det dreier seg om overlevelse.

For å stoppe klimaendringene kreves det ekstreme kutt i klimagasser og en massiv omstilling av hvordan vi produserer energi. Ødelagte økosystemer koster verdensøkonomien enorme summer årlig, noe som direkte truer matvaresikkerheten og arbeidsplasser.

Sosial rettferdighet (Mål 1 til 6)

De første seks målene adresserer de mest grunnleggende menneskerettighetene: mat, helse, likestilling og utdanning. Uten disse på plass, stopper samfunnsutviklingen opp.

Selv om verden historisk sett har gjort enorme fremskritt, er vi skremmende langt bak skjema i dag. Hvis dagens trender fortsetter i samme tempo, vil hele 8,9 prosent av verdens befolkning fortsatt leve i ekstrem fattigdom når vi når 2030. Dette er et brutalt tall. Det betyr at millioner av familier fortsatt vil kjempe for daglig overlevelse.

Ansvarlig produksjon og økonomi (Mål 8, 9 og 12)

Økonomisk vekst har tradisjonelt alltid betydd mer forurensning og økt ressursbruk. Bærekraftsmålene krever at vi bryter denne skadelige koblingen en gang for alle.

Rundt 40 prosent av utslippene knyttet til høyt utviklede regioner som EU, kommer faktisk fra importerte varer produsert i andre deler av verden. Vi outsourcer rett og slett store deler av klimagassutslippene våre til utviklingsland. Disse delmålene krever at vi begynner å reparere fremfor å kaste, og at internasjonale selskaper rydder opp i hele verdikjeden sin.

Er vi i det hele tatt på vei mot å nå 2030-agendaen?

Spørsmålet alle stiller seg er om målene er realistiske eller bare en fjern drøm. Svaret er sammensatt.

På noen felt ser vi faktisk enorm fremgang som gir håp. Når det gjelder ren energi til alle, hadde 92 prosent av verdens befolkning endelig tilgang til elektrisitet i 2023. Dette er en betydelig økning fra 83 prosent drøye ti år tidligere. Fremgangen her beviser at internasjonalt samarbeid og teknologiinvesteringer faktisk fungerer i praksis.

Sjelden har verden satt seg en viktigere oppgave. Likevel advarer eksperter stadig om at vi mangler nok politisk vilje til å ta de virkelig tøffe og kostbare beslutningene som kreves på klimafeltet. Vi vet utmerket godt hva som må gjøres. Det store spørsmålet er om vi tør å gjøre det.

Bærekraftsmålene vs. Tusenårsmålene

Tusenårsmålene (2000-2015)

• Hadde kun 8 hovedmål og fokuserte ofte på å redusere symptomene på kriser
• Klima og miljø var redusert til et mindre, delvis separat punkt på agendaen
• Rettet seg primært mot utviklingsland og spesifikk fattigdomsbekjempelse

⭐ FNs bærekraftsmål (2015-2030)

• 17 hovedmål og 169 delmål som systematisk tar tak i de underliggende årsakene
• Klima, natur og miljø er fullstendig integrert og påvirker direkte alle andre mål
• Gjelder absolutt alle land i verden, og krever handling også fra rike nasjoner

Hvordan en norsk kommune fant sin vei i bærekraftslabyrinten

Kari, en prosjektleder i en mellomstor norsk kommune, fikk i oppgave å integrere FNs bærekraftsmål i kommunens langsiktige handlingsplan. Hun fryktet at dette bare ville bli et prosjekt for å skrive fine, tomme ord i et strategidokument, særlig siden engasjementet i de ulike fagavdelingene var omtrent lik null.

Kari startet uheldigvis med å forsøke å implementere samtlige 169 delmål samtidig. Det var en administrativ katastrofe. Ansatte i teknisk etat forstod for eksempel ikke hvordan globale mål om å utrydde ekstrem fattigdom var relevante for deres asfaltering av lokalveier, og møtene endte i dyp frustrasjon.

Ting begynte imidlertid å løsne da hun helt droppet sjekkliste-mentaliteten. Hun plukket ut kun fire spesifikke delmål som passet kommunens faktiske, lokale utfordringer - blant annet tiltak for ansvarlig forbruk og produksjon. Hun koblet disse direkte opp mot innkjøpsavdelingens budsjetter for å stille hardere miljøkrav til lokale leverandører.

Etter ett år hadde kommunen kuttet matsvinnet på sykehjemmene med over 20 prosent og spart penger. Kari lærte at FNs 169 delmål ikke er en streng lovbok man må følge slavisk, men en verktøykasse man må tilpasse sine egne lokale forhold for at de faktisk skal fungere.