Hvilke tre deler består bærekraftig utvikling av?

Hva er de tre pilarene i bærekraftig utvikling?

Jeg satt her en regnfull tirsdag, det var vel 14. mai i fjor et sted rundt klokka to, så ut på den grå Oslofjorden fra stuevinduet mitt på Ekeberg. Og da begynte jeg å tenke, hva var det de snakket om, den der bærekraftige utviklingen? Liksom, tre ting man må huske på, men hæ, hva var de igjen?

Jo, det var liksom penger, da – økonomien. Og naturen, selvsagt, det er jo miljøet. Og så var det det med folk, ikke sant, altså de sosiale forholda. En sånn treenighet, litt forvirrende først, for hvordan henger det egentlig sammen? Og må være i balanse for at barna våre skal ha en sjanse senere.

Jeg tenkte på den turen jeg tok til Lofoten i august for to år siden, den der kvelden 18. august. Sto der på Hauklandstranda, helt utrolig vakkert. Men så så jeg en plastbit mellom steinene rett ved vannkanten, en sånn rød en fra et garn, og da skjønte jeg litt mer hva miljø handler om, ikke sant. At det er så skjørt og at vi må passe på.

Og økonomi, det er jo ikke bare å spare. Jeg husker jeg kjøpte en brukt genser til 800 kroner på Fretex i Drammen, 25. august året etter Lofoten-turen. Den var nesten ny. Da tenkte jeg, det er jo økonomisk og miljøvennlig. Ikke alltid lett å finne balansen da, for nye ting frister jo, men det er jo en tanke bak. Gjenbruk er liksom smart.

Og det sosiale, det er vel det mest vanskelige å ta tak i, synes jeg. Tenk på den gangen vi delte ut mat i den lokale parken her i bydelen, en lørdag i oktober for to år siden, det var vel rundt 15. oktober. Jeg så hvor mye det betydde for de som kom. Handler om rettferdighet, og at alle skal ha det bra. Ikke sant. Ikke bare noen få.

Så disse tre, økonomi, miljø, sosiale forhold, de må liksom henge sammen. Det er jo det som er så fascinerende, men også litt overveldende å forstå. At alt henger sammen og skal være i balanse for å møte dagens behov uten å ødelegge for fremtida. En skikkelig utfordring for oss alle, hver eneste dag.

Hvor mange bærekraftsmål er det, og hvilke tre bolker er de delt inn i?

Det er 17 bærekraftsmål. De er delt inn i tre bolker: Klima og miljø, Sosiale forhold, og Økonomiske og juridiske rammer.

OK, så vi snakker om disse målene, ikke sant? 17 stykk, det er ganske mange å holde styr på, men det er liksom hele poenget – det er en helhet. Jeg husker da jeg først leste om Agenda 2030, det var en sånn aha-opplevelse. Man ser hvordan alt henger sammen, som tråder i et digert teppe. Ingen mål står isolert, de er vevet inn i hverandre. Akkurat som mine tanker ofte er, litt her og der, men med en rød tråd likevel.

Disse tre hovedkategoriene gir en slags arkitektur, en rammeforståelse. Min gamle, kloke professor pleide å si at å se de tre bolkene er å se skjelettet i bærekraftstenkningen. Uten et skjelett, faller alt sammen.

• Klima og miljø: Dette handler jo om jordas tålegrenser. Tenk deg en planet som ikke er utslitt. Det er alt fra rent vann til å ta vare på livet i havet. Når jeg ser ut av vinduet på balkongen min her i Oslo, og ser trærne i parken, tenker jeg: Hvor lenge kan de stå der og produsere oksygen hvis vi ikke tar vare på naturen rundt oss? Et dypt spørsmål, jeg vet.
• Sosiale forhold: Dette dreier seg om mennesker, folka, samfunnet. Fattigdom, sult, god helse, utdanning, likestilling. Alt som gjør at folk kan leve gode liv. Det er den der grunnleggende menneskelige verdigheten, eller hva? Min onkel, han som alltid snakket om "rettferdig fordeling" ved middagsbordet, han hadde nok elsket disse målene. Det er jo selve pulsen i samfunnet.
• Økonomiske og juridiske rammer: Her kommer systemet inn. Innovative løsninger, infrastruktur, fred og rettferdighet, samarbeid. Det er byggesteinene som lar de andre to bolkene faktisk fungere. Som å bygge en bro – du trenger en solid plan og gode materialer for at folk skal komme seg trygt over. Uten robuste institusjoner, kan de mest velmente sosiale og miljømessige ambisjoner bare forvitre, som gamle papirer i en skuff.

Det er litt som å drive et komplekst hushold. Du må ha økonomien på stell, folkene må ha det bra, og huset (miljøet) må vedlikeholdes. Det er en konstant balansegang. Enkelte dager føler jeg meg som en sjonglør som prøver å holde alle disse ballene i luften samtidig, men det er jo det som er meningen med det hele, ikke sant?

Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine egne behov.

Åh, bærekraftig utvikling! Det er et sånt begrep som liksom sitter. Kjernen i alt. Jeg husker jeg leste Brundtland-rapporten i studietiden, og den definisjonen – den bare slo meg. Det er en slags elegant, nesten poetisk måte å formulere det på, ikke sant? En dyptgripende erkjennelse av vår plass i tiden. Jeg pleier å kalle det det etiske kompasset for fremtiden.

Tenk deg det litt slik:

• Dagens behov: Ja, vi skal spise, bo, jobbe, leve. Vi har rett til det. Ingen nekter oss det. Men det er hvordan vi dekker disse behovene som er viktig. Spiser jeg den eplekaken på en måte som betyr at barnebarna mine ikke kan dyrke epler? Nei, det er jo litt ekstremt, men poenget er der.
• Uten å ødelegge for fremtiden: Dette er jo den virkelige utfordringen. Det handler om å ikke tømme ressursene. Ikke forurense så mye at luften blir ulevelig, eller at havstrømmene stopper opp. Det er det der grunnleggende ansvaret vi har. En slags universell pacta sunt servanda, om du vil. Man låner jo planeten av fremtidige generasjoner, sies det.

Det er en balanse der, en finlinje. Vi skal leve godt nå, men ikke på bekostning av at mine oldebarn – som jeg nok aldri vil møte – ikke kan leve godt da. Det er en slags abstrakt, men likevel presserende solidaritet. Noen ganger, når jeg sitter og drikker morgenkaffen, tenker jeg på akkurat det. Hva er det lille jeg gjør i dag som kan bidra? Eller, mer alvorlig, hva er det vi som samfunn gjør i dag som ødelegger for de som kommer etter oss? Det er ikke bare miljø, det er også sosiale strukturer og økonomiske systemer som må være robuste nok til å tåle tidens tann, og faktisk gi rom for vekst. Men ikke bare vekst i penger, vekst i velferd og livskvalitet. For alle, for alltid. En litt utopisk tanke, kanskje, men nødvendig.

Jeg har en liten hageflekk utenfor leiligheten min, og jeg prøver å dyrke urter og grønnsaker der, bare for å få en liten følelse av den syklusen. Det er en sånn mikro-bærekraft, om du vil. Det er en veldig konkret påminnelse om at det vi putter i jorda, det er det vi får ut. Og det vi tar ut, må vi gi tilbake. Enkel logikk, men så vanskelig å praktisere i stor skala.