Hvordan fungerer operant betinging?

Husker dere den katten jeg hadde, Pus? En skikkelig kosepus, altså. Men vet du hva? Jeg tror jeg ubevisst trente den opp til å bli enda mer kosete. Hver gang Pus kom og gned seg inntil beina mine, – og det gjorde hun ofte! – så klødde jeg henne bak ørene, ga henne kos, noen ganger til og med en liten godbit. Snakk om luksusbehandling! Resultatet? En katt som praktisk talt levde i fanget mitt! Operant betinging i praksis, liksom.

Det er jo egentlig ganske utrolig, ikke sant? At vi kan forme adferden til dyr – og mennesker for den saks skyld – gjennom belønning og straff. Litt som å… programmere dem? Jeg mener, Pus lærte jo fort hva som ga uttelling. Kos og godbiter = gni seg inntil matmor. Genialt, men også… litt skummelt? Tenk på all den makten vi har! Vi former jo hverandre hele tiden, uten å egentlig tenke over det. En venn av meg, for eksempel, han sliter med å si nei. Han har blitt belønnet med anerkjennelse for å være "snill" og "hjelpsom" hele livet, så nå er det nesten umulig for han å sette grenser. Er det egentlig så snilt da, i det lange løp?

Jeg leste et sted at noe sånt som… jeg husker ikke det nøyaktige tallet, men en stor andel av adferden vår er lært. Ikke medfødt, altså, men lært. Gjennom operant betinging, blant annet. Det får meg til å tenke… hvor mye av min personlighet er egentlig bare et resultat av belønning og straff gjennom årene? Litt creepy, synes jeg. Men samtidig også… spennende? Kan man liksom… omprogrammere seg selv? Jeg vet ikke, jeg. Det er mye å tenke på.