Finnes det ville geiter i Norge?

Finnes det ville geiter i Norge? Kystgeit i Møre

Svaret på om finnes det ville geiter i norge er knyttet til spesifikke kystområder der slike dyr holder til. Forståelse av bestander og offisielle vedtak gir et innblikk i hvordan disse frittgående dyrene lever i landets kystnatur.

Finnes det ville geiter i Norge?

Spørsmålet om det finnes ville geiter i Norge kan virke enkelt, men svaret rommer både historiske misforståelser og reelle forvaltningskonflikter. De fleste forbinder geiter med tradisjonelle husdyr på bås eller beite, men i visse kyststrøk lever det flokker som har gått helt forvillede i flere tiår.

Svaret avhenger av hvordan man definerer begrepet villgeit versus forvillet tamgeit. For å forstå situasjonen fullt ut må vi se nærmere på de konkrete områdene der disse dyrene oppholder seg og den politiske dragkampen som har oppstått rundt dem.

Geitene på Skorpa og Sandsøya i Møre og Romsdal

De mest kjente eksemplene på frittgående geiter i norsk natur finnes på de to øyene Skorpa og Sandsøya i Møre og Romsdal. Geitene her harlevd som ville siden 1950-tallet, da de opprinnelig ble etterlatt eller sluppet fri og gradvis tilpasset seg et liv helt uten menneskelig innblanding eller fast fôring.

Disse flokkene har utviklet særegne overlevelsesevner i det barske kystlandskapet. De søker ly i berghyllene om vinteren og beiter på det de finner av naturlig vegetasjon, noe som gjør at de oppfører seg mer som villpattedyr enn som konvensjonelle husdyr.

Forvillede tamgeiter eller ekte villgeiter?

Biologisk sett er disse dyrene etterkommere av tamgeiter, noe som skaper hodebry for forvaltningen. Strengt tatt finnes det ikke en egen opprinnelig stamme av villgeit norge på samme måte som vi har villrein.

Likevel argumenterer fagmiljøer for at den unike genetikken hos disse kystgeitene har en stor historisk og biologisk verdi. De representerer en levende kulturarv og en genbank som kan være verdifull for fremtidig avl og bevaring av hardføre rasetyper.

Konflikten rundt Mattilsynets avlivningsvedtak

Statusen til disse øy-geitene har ikke vært ukomplisert, og flokkene har flere ganger stått i fare for å bli utryddet. Mattilsynet vedtak geiter skorpa fattet vedtak om avliving av disse flokkene med bakgrunn i regelverk om dyrevelferd, smittevern og eierforhold.

Et slikt vedtak vekker sterke reaksjoner blant dyrevernere og lokalbefolkningen som ser på dyrene som en naturlig del av kystmiljøet. Mange stiller spørsmål ved hvorfor friske dyr som klarer seg selv på øyene skal fjernes med makt.

Inngripen fra Norsk genressurssenter

Saken tok en ny retning da Norsk genressurssenter ba Mattilsynet om å ikke ta livet av geitene. De pekte på at de forvillede geiter skorpa sandsøya utgjør en uerstattelig genetisk ressurs for den norske kystgeita.

Dette presset førte til en midlertidig stans i planene om avliving, og saken ble løftet opp på et høyere politisk niveau. Spørsmålet om hvor bor det ville geiter i norge, har dermed blitt et nasjonale anliggende for dyrevelferd og kulturvern.

Stortingets rolle og fremtiden for de frittgående geitene

Ettersom situasjonen har skapt stor debatt og satt søkelyset på grensene mellom husdyrhold og verneinteresser, har saken havnet på den politiske dagsordenen. Stortinget skal avgjøre skjebnen til disse unike geiteflokkene.

En slik beslutning vil danne presedens for hvordan Norge behandler forvillede husdyrbestander i fremtiden. Skal they fjernes av hensyn til standardisert regelverk, eller skal de vernes som en sjelden genetisk skatt i kystnaturen?

Svaret på dette vil avgjøre om geitene på Skorpa og Sandsøya får fortsette sitt frie liv i havgapet, eller om historien deres tar en brå slutt.

Sammenligning av forvaltningsstrategier for frittgående geiter

Når myndighetene skal vurdere skjebnen til geitene på kysten, står man ovenfor flere ulike hensyn som må veies mot hverandre.

Streng husdyrkontroll (Avliving)

• Følger standardiserte lover for hold av bufe i Norge

• Minimerer risiko for sykdom og sikrer formelt eieransvar

Bevaring som genetisk ressurs (Vernet)

• Bevarer levende elementer av kystkultur og lokalhistorie

• Tar vare på sjeldne gener og tilpasninger hos kystgeita

Kampen for kystgeita i Møre og Romsdal

Lokale ildsjeler og genressurssenteret har i årvis kjempet for å redde geitene som lever fritt på øyene i Møre og Romsdal.

Da Mattilsynet i sin tid vedtok at flokkene måtte avlives på grunn av manglende merking og kontroll, møtte det kraft motbør.

Beboere og vernefolk engasjerte seg sterkt for å vise at dyrene hadde tilpasset seg naturen uten å gjøre skade.

Dette presset førte til at saken ble stoppet tidsnok til at politikerne nå må vurdere en permanent og mer helhetlig verneplan.