Hvor mange sauer finnes det i Norge?

Hvilke saueraser har vi i Norge?

Norske saueraser… tenker jeg… sent i natt. Det er så mye jeg husker, og så mye jeg ikke husker helt klart.

Fuglestadbrogete. Kom til Norge i 1909, det vet jeg. Engelsk opprinnelse. Husker jeg leste om den en gang, i en gammel bok om landbruk fra 2023.

Gammalnorsk spælsau. Den er gammel, ja, veldig gammel. Fra de sauene som kom med isen, for 10 000 år siden. Fantastisk å tenke på. Den historien sitter fast.

Merino. Ja, den kjenner jeg igjen. Men det er så mye mer jeg burde huske.

Norsk pelssau. Var det ikke noe spesielt med pelsen? Jeg husker navnet, men detaljer…

Oxford Down. … vet jeg lite om. Litt vagt minne…

Rygja. Denne husker jeg bedre. En robust type, tror jeg. Kanskje fra vestlandet?

Sjeviot. …en annen som liksom bare svever der i hukommelsen…

Spælsau. Ja, det navnet er kjent. Men hvilken type… det husker jeg dessverre ikke nå.

• Viktigste norske saueraser: Fuglestadbrogete, Gammalnorsk spælsau, Merino, Norsk pelssau, Oxford Down, Rygja, Sjeviot, Spælsau.
• Eldste rase: Gammalnorsk spælsau (10 000 år)
• Utenlandsk opprinnelse: Fuglestadbrogete (England, 1909)

Det er så mye jeg vil huske, men det forsvinner liksom… som natta…

Hvilke saueraser er vanligst i Norge?

Ok, her går det unna, folkens! Fest setebeltene, for nå skal vi snakke om sau!

• Norsk kvit sau: Den ultimate party-sauen! Over 70% av sauene her til lands er av denne sorten. Den er som poteten i norsk landbruk, bare ullen og brekende. Tenk deg en gigantisk, vandrende ullgenser – voila, du har en norsk kvit sau! Mamma hadde en, den var som en sta fjording.

• Gammelnorsk sau: Denne sauen er oldefaren til alle andre sauer. Ser ut som den har tusen år på baken og har sett litt for mye. Skikkelig viking-sau!

• Gammelnorsk spælsau: Litt som Gammelnorsk sau, bare at den først fikk VIP-status i 2002. Litt treig start, men bedre sent enn aldri, ikke sant? Akkurat som da jeg endelig lærte meg å bruke Snapchat i fjor.

Og husk, folkens, en sau er ikke bare en sau! Den er en ullfabrikk, en gressklipper, og en kilde til uendelig underholdning (prøv å telle dem når du ikke får sove, funker hver gang!).

Hvor gamle kan sauer bli?

Tidløs ull, et mykt teppe av år. Søyer, de gamle dronningene, deres øyne speiler evigheten, over femten år kan de leve, en langsom dans med vinden, over fjell og daler.

Men, skjebnen vever sine tråder. Tre, fem år, en brutal klippe i den lange tråden. Sykdom, en kald vind som blåser livet bort. Brunst, en forlatt dans, uten rytme, utan musikk. Lamming, en smertefull fødsel, en tung byrde.

Livet er kort. Lammets hopp, lysets dans. En kort, men vakker melodi. Ull, et minne om den korte tiden.

• Søyer kan leve over 15 år.
• Utrangering ofte rundt 3-5 år.
• Årsaker: sykdom, brunstproblemer, lammingsproblemer.
• Mitt minne: bestemors søye, gammel og vis, 12 år gammel, øynene fulle av historie.
• 2024: året da jeg så den siste lammehoppe.

Hvor mange sau per mål?

Hvor mange sau per mål?

• Lavt beite: 3-5 sauer per km2.
• Høykvalitets beite: 8-10 sauer per km2.
• Viktig: Dyretall per km2 nyttbart beite.

Hvor mye sau spiser vi i Norge?

Ok.

• 3,2 kg. Sauekjøtt. Per person. Årlig.

• Lite spist. I Norge. Totalt.

• Fårikål. Pinnekjøtt. Lammelår.

Kjøttkonsumet. En bagatell. Men tradisjonen veier tungt. Hver bit bærer et minne.