Hvordan ha hest på utegang?

Hvordan ha hest på utegang: Krav til leskur

Hvordan ha hest på utegang krever nøye planlegging av dyrenes velferd og daglige behov gjennom hele sesongen. Riktig tilrettelegging sikrer at hestene opprettholder god helse og trivsel under utendørs opphold.

Hvordan ha hest på utegang?

Å ha hest på utegang, eller løsdrift som det ofte kalles, betyr at hestene holdes utendørs døgnet rundt hele året. Det er en naturlig og populær driftsform som gir hestene mulighet til å bevege seg fritt og utfolde sin sosiale adferd, men det stiller strenge krav til både planlegging og fasiliteter.

Flere faktorer spiller inn når du skal legge til rette for et velfungerende utemiljø, og regelverket krever at visse grunnleggende behov alltid er dekket. Det gjelder alt fra beskyttelse mot vær og vind til riktig fôring og tilgang på rent vann.

Krav til leskur og liggeplass for utegangshester

Hvis hestene holdes utendørs døgnet rundt hele året, skal den ha tilgang til leskur, som skal kunne beskytte hestene mot vind og nedbør. Leskuret skal ha minst tre tette vegger og tak, og gi plass til alle hestene samtidig. Liggeplassen skal være tørr og bekvem. Det er også krav om sykeboks.

Når flokken trekker inn for å hvile, er det avgjørende at ikke den lavthangende hesten blir stengt ute i kulden. Arealet i leskuret må derfor dimensjoneres godt etter antall individer, og underlaget bør holdes tørt ved hjelp av rikelig med strø som halm eller flis.

Viktigheten av en god sykeboks

Selv om utegangshester flest holder seg robuste og friske, krever regelverket at det finnes en tilgjengelig sykeboks. Denne skal kunne brukes dersom en hest blir skadet, trenger spesiell oppfølging, eller må holdes isolert fra resten av flokken for en periode.

Praktiske utfordringer med fôring og drikkevann om vinteren

Å drifte utegang i årets kaldeste måneder byr på praktiske prøvelser, spesielt knyttet til frossent vann og riktig energitilførsel. Hesten trenger rikelige mengder grovfôr gjennom døgnet for å holde varmen innenfra gjennom fordøyelsen.

For å løse utfordringen med drikkevann i minusgrader, velger mange frostfrie løsninger som oppvarmede kar eller sirkulasjonssystemer. Om lag 80 prosent av hestens kroppsbestanddel består av væske, og tilgang til lunkent, rent vann er helt essensielt for å unngå fordøyelsesproblemer som kolikk.

Flokkharmoni og forebygging av gjørme

Utegangsområder har en tendens til å bli opptrampet og gjørmete i høst- og vårinnsatsen. God drenering og et steinsatt eller gruset parti rundt fôrhekk og inngangspartier forhindrer at hestene står i dyp mudder, noe som igjen reduserer faren for sur stråle og andre hovproblemer.

Siden hester er flokkdyr med en definert rangorden, må fôringsplassene spres utover slik at de svake individer får spise i fred. Observasjon av flokkdynamikken gir deg tidlig varsel om konflikter før de resulterer i spark og alvorlige skader.

Sammenligning av driftsformer: Utegang versus Tradisjonell utall

Valget mellom å ha hesten på utegang eller i tradisjonell boksavdeling avhenger av hestens bruk, alder og individuelle behov.

Utegang (Løsdrift)

• Mindre tid brukt på inn- og utslipp, men krever daglig sjekk, flomverk og vannstell ute.
• Hesten beveger seg fritt store deler av døgnet, noe som gir bedre sirkulasjon og sene- og leddhelse.
• Konstant flokktilgang dekker det etologiske behovet for sosial kontakt.
• Krevende i perioder med mye nedbør og telehiv på grunn av gjørmete uteområder.

Tradisjonell stall

• Høyere daglig arbeidsinnsats knyttet til møkking, inn/ut og flisfylling i boks.
• Begrenset bevegelse i boks store deler av døgnet, selv ved faste luftegårdsordninger.
• Varierende grad av fysisk kontakt med andre hester, ofte adskilt i individuelle Paddocker.
• Enklere å kontrollere fôrinntak, dekkenbruk og individuell oppfølging ikveld og natt.

Olas overgang til utegang for sportshesten

Ola eide en 8 år gammel varmblods ridehest som alltid hadde stått på tradisjonell boks med 12 timers utetid. Hesten var stiv i kroppen hver morgentrening.

Da de flyttet til et nytt kollektiv med utegang, møtte de på utfordringer da hesten mistet vekt den første måneden på grunn av lavere rang i flokken ved fôrhekken.

Ola tok grep og etablerte tre separate fôringsstasjoner medslow-feedere spredt over store avstander, slik at alle fikk spise i fred uavhengig av hierarki.

Etter ett kvartal var hesten mer harmonisk, stivheten om morgenen var borte, og pelsen tålte vinterkulden helt utmerket uten unødig tykke dekken.