Blir overgrepssaker foreldet?

Når tiden står stille: Om foreldelse i overgrepssaker i Norge

Spørsmålet om foreldelse i straffesaker er komplekst, og vekker sterke følelser, særlig når det gjelder seksuelle overgrep. Tanken om at en gjerningsperson kan gå fri på grunn av tiden som har gått, kan oppleves som urettferdig og sår dype sår hos ofrene. I Norge har lovgiver tatt et tydelig standpunkt mot dette, særlig i de mest alvorlige overgrepssakene.

Mens mange straffbare forhold har en foreldelsesfrist, finnes det unntak. Disse unntakene er begrunnet i hensynet til å beskytte særlig sårbare individer og å sikre at alvorlige forbrytelser ikke går ustraffet hen.

Hvilke overgrep er unntatt fra foreldelse?

Straffeloven § 91 andre punktum er nøkkelen til å forstå hvilke seksuelle overgrep som ikke foreldes. Denne bestemmelsen sier at straffeansvaret for fullbyrdede overtredelser av visse paragrafer i straffeloven aldri foreldes. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til:

• § 275 (Voldtekt): Dette omfatter samleie eller annen seksuell omgang ved vold eller truende atferd.
• § 291 (Seksuell omgang med barn under 14 år): Enhver seksuell handling med et barn under 14 år er straffbart, uavhengig av om barnet har samtykket.
• § 299 (Grov seksuell utnyttelse av barn): Dette omfatter situasjoner der en voksen misbruker sin stilling eller autoritet til å utføre seksuelle handlinger med et barn, eller hvor barnet utsettes for langvarige eller gjentatte overgrep.
• § 302 (Seksuell handling med noen som er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen): Dette omfatter situasjoner der en person utnytter en annens manglende evne til å samtykke til seksuelle handlinger.

Hvorfor ingen foreldelse for disse overgrepene?

Beslutningen om å fjerne foreldelsesfristen for disse spesifikke overgrepene er basert på flere viktige hensyn:

• Beskyttelse av ofrene: Seksuelle overgrep, spesielt mot barn, kan ha langvarige og alvorlige konsekvenser for ofrene. Frykten for represalier, skam og traumer kan hindre dem i å anmelde overgrepet umiddelbart. Fjerning av foreldelsesfristen gir dem muligheten til å søke rettferdighet når de føler seg klare og trygge nok til å gjøre det.
• Alvorlighetsgrad: Lovgiver anser disse overgrepene som så alvorlige at de ikke bør gå ustraffet hen, uansett hvor lang tid som har gått.
• Rettsstatens prinsipper: Hensynet til å straffe de skyldige og å opprettholde rettsstatens prinsipper veier tyngre enn hensynet til å beskytte gjerningspersonen mot å bli straffet etter lang tid.

Hva betyr dette i praksis?

I praksis betyr dette at en person som har blitt utsatt for voldtekt, seksuell omgang med barn under 14 år, grov seksuell utnyttelse av barn, eller seksuell handling med noen som er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen, kan anmelde overgrepet til politiet når som helst i livet. Politiet er da pliktig til å etterforske saken, og gjerningspersonen kan bli straffeforfulgt og dømt, selv om overgrepet fant sted for mange år siden.

Viktig å merke seg:

Det er viktig å merke seg at dette kun gjelder for fullbyrdede overtredelser av de nevnte paragrafene. Forsøk på disse handlingene kan fortsatt være underlagt foreldelse. Det er også viktig å understreke at bevisbyrden ligger hos påtalemyndigheten, og det kan være vanskelig å bevise en sak som har skjedd for mange år siden.

Konklusjon:

Fjerningen av foreldelsesfristen for visse alvorlige seksuelle overgrep i Norge er et viktig signal om at samfunnet tar disse forbrytelsene på alvor og at ofrene skal ha mulighet til å søke rettferdighet, uansett hvor lang tid som har gått. Selv om en anmeldelse etter lang tid kan være krevende, gir lovgivningen et viktig grunnlag for å holde overgripere ansvarlige for sine handlinger og for å gi ofrene en mulighet til å finne en form for avslutning.

#Foreldelse #Lov #Overgrep