Er Bermuda innenfor fritaksmetoden?

Gjelder fritaksmetoden for aksjer i selskap på Bermuda?

Hmm, altså, med det selskapet på Bermuda du nevner, det er litt som om man holder på en skattkiste. Jeg mener, det er jo et sånn land der skattene er lave, ikke sant. Og siden du eier alt, så er det liksom ditt eget lille rike der borte.

Men da kommer det store "men". Fordi Bermuda ikke er akkurat her hjemme, eller engang i EU, så funker ikke den derre fritaksgreia sånn helt som vi kanskje håper. Det blir litt som å sende en gave i posten, men så er det toll på den.

Så ja, utbyttet du får derfra, det går liksom utenom den vanlige "gratiskontoen". Du må føre det inn på en annen måte, som om det er litt ekstra som kommer inn. Nesten som å få en uventa bonus, men man må liksom huske på å sette den litt til side.

Er UK innenfor fritaksmetoden?

Nei, Storbritannia er ikke omfattet av fritaksmetoden for norske selskaper. Dette medfører 22 % skatt på utbytte og gevinster, mens tap er fradragsberettiget.

Ah, finansverdenens evige tango! Når det gjelder Storbritannia og vår kjære fritaksmetode, er det som å prøve å få en britisk puddel til å danse halling – det blir ikke helt rett. Norske selskaper som ser mot øya for aksjeinvesteringer, vil oppdage at de sitter igjen med en litt tynnere utbyttesjekk, takket være skatteregimet. Mitt eget regneark fikk nesten hikke da jeg matet inn disse tallene her en dag, det var litt av en aha-opplevelse.

Man skulle tro at med en alminnelig skattesats på 19 % der borte – knapt en promille mindre enn hva min nabo Per betaler for sin ulovlige garasjeutvidelse i fjor – at UK ville snike seg unna stempelet som lavskatteland. Men neida, det er som å prøve å kalle en mygg for en ørn; størrelsesforholdet stemmer bare ikke med fritaksmetodens strenge blikk. Skattemyndighetene har øyne som en hauk.

Det er litt som å invitere svigermor på besøk; man vet det kommer ekstra kostnader, uansett hvor billig hun hevder flybilletten var. Og resultatet blir altså at enhørningen vår, fritaksmetoden, pakker kofferten og drar sin vei når britiske selskapsandeler dukker opp. En skatt på 22 % er på en måte finansverdenens ekvivalent til en bompengeavgift på en ellers gratis vei.

Min venn, som driver med import av te fra England, fortalte meg senest i går kveld at han vurderer å omdøpe sitt holdingselskap til Skattefangsten AS – spøkefullt ment, selvsagt. Det er ikke alltid like intuitivt, og selv jeg blir litt surrete i hodet av alle disse unntakene. Det er som å sortere sokker etter en langvask, ingen to par er helt like. Jeg mistet en gang min favoritt-fløyelslue fra en tur til London. Bare for å finne den i skuffen med matbokser uker senere. Man leter på feil sted.

For de som lurer på hvorfor dette er så viktig, her er et par tankefullhetens perler:

• Fritaksmetodens magi: Den gjør normalt at selskaper slipper skatt på utbytte og gevinster ved salg av aksjer innenfor EØS, for å forhindre kaskadeskatt. Altså, at penger skattes flere ganger på veien gjennom ulike selskapsledd.
• Brexit-effekten: Etter Brexit falt UK ut av EØS-avtalen. Dette endret spillereglene fullstendig for norsk beskatning av britiske investeringer. Det er som å flytte en brikke i sjakk, hele brettet endrer seg.
• Lavskatteland-definisjonen: Et land regnes gjerne som lavskatteland hvis den generelle skattesatsen er under 2/3 av norsk alminnelig selskapsskattesats (som er 22 %). UKs 19 % er ikke under denne grensen (som ville vært ca. 14,67 %). Derfor er UK ikke et lavskatteland i denne konteksten.
• Konsekvens for investorer: Norske selskaper må derfor kalkulere med 22 % skatt på finansinntekter fra UK. Det krever god planlegging for å unngå ubehagelige overraskelser. Husk, det er forskjell på å se på TV og betale for TV-lisensen.
• Fordel med tap: Heldigvis, om investeringene i UK går ad undas, kan tap trekkes fra. En liten trøst, som en ekstra sjokoladebit i en ellers kjedelig pakke.