Er det forbudt å filme andre?

Grensen mellom linse og lov: Når er filming av andre ulovlig i Norge?

I en tid hvor smarttelefoner med høyoppløselige kameraer er allemannseie, er vi alle potensielle filmskapere. Likevel reiser denne økte tilgjengeligheten et viktig spørsmål: Hvor går grensen mellom retten til å filme og retten til privatliv? Det er en balansegang som norsk lovgivning forsøker å navigere i, og svaret er sjeldent svart-hvitt.

Det er en vanlig misforståelse at filming av andre alltid er ulovlig uten deres samtykke. Faktisk tillater norsk lov i utgangspunktet filming i det offentlige rom, også av andre mennesker, uten at man innhenter tillatelse først. Men før du griper kameraet og kaster deg ut i dokumentarfilmskaping, er det viktig å forstå nyansene.

Hovedregelen: Filming er ikke automatisk ulovlig

Grunnprinsippet er at du som borger har en viss frihet til å dokumentere det som skjer rundt deg, særlig på offentlige steder. Dette er viktig for både ytringsfrihet og mulighet til å avsløre kritikkverdige forhold. Tenk for eksempel på filmopptak som dokumenterer politibrutalitet eller miljøkriminalitet. Et totalt forbud mot filming ville hindret en slik form for åpenhet og ansvarliggjøring.

Delingen er avgjørende: Publisering uten samtykke er problematisk

Her kommer imidlertid det viktige skille. Selv om selve filming av andre i utgangspunktet er lovlig, kan deling av bildene eller videoene, spesielt på nett, være et brudd på loven. Å dele bilder eller videoer som krenker noens privatliv, eller som er ærekrenkende, er straffbart.

Det er her straffelovens bestemmelser om krenkende fotografering (§ 266) og personopplysningsloven kommer inn i bildet. Hovedpoenget er at du ikke kan dele materiale som viser en person i en sårbar eller ydmykende situasjon, eller som inneholder sensitive personopplysninger, uten deres samtykke. Dette gjelder spesielt hvis materialet er tatt opp på et sted hvor man kan forvente en viss grad av privatliv, som for eksempel i et omkledningsrom eller på et toalett.

Konteksten betyr alt: Når blir filming straffbart?

Selv om hovedregelen er at filming i offentligheten er tillatt, finnes det unntak. Konteksten og omstendighetene rundt filming kan gjøre handlingen straffbar. Tenk for eksempel på følgende situasjoner:

• Krenkende hensikt: Hvis filming har som hensikt å trakassere, mobbe eller skremme noen, kan det være straffbart, selv om det skjer på et offentlig sted.
• Skjult filming: Skjult filming, spesielt der personen som filmes har en berettiget forventning om privatliv, kan være problematisk. Dette kan for eksempel gjelde opptak gjort med skjulte kameraer i et privat hjem.
• Forstyrrende filming: Filming som hindrer andre i å utføre sine oppgaver, eller som skaper en utrygg situasjon, kan også være ulovlig. Tenk for eksempel på filming av politiet under utrykning på en måte som hindrer dem i å utføre jobben sin.

Hva bør du tenke på før du filmer?

Før du trykker på opptaksknappen, still deg selv følgende spørsmål:

• Hvor filmer jeg? Er det et offentlig eller privat sted? Har personen som filmes en rimelig forventning om privatliv her?
• Hva er hensikten med filming? Filmer jeg for å dokumentere noe viktig, eller er hensikten å trakassere eller ydmyke noen?
• Hvordan vil opptaket bli brukt? Har jeg tenkt å dele opptaket? Hvis ja, kan delingen krenke noens privatliv eller være ærekrenkende?

Ved å reflektere over disse spørsmålene, kan du bidra til å finne balansen mellom din rett til å filme og andres rett til privatliv. Husk at selv om noe er teknisk sett lovlig, betyr det ikke nødvendigvis at det er etisk forsvarlig. Vis respekt og bruk dømmekraft.