Er det lov å date kollegaer?

Er det lov med forhold på jobb?

Lovverket gir blaffen i om du snubler over kjærlighet i kaffekroken. Det er sjefen din, med en mine som om de akkurat fant en sokk under sofaen, som bestemmer om det blir sutring eller stillhet.

Bedriften kan rett og slett si "nei, takk" til at ektefolk eller samboere sitter klistret sammen ved printeren. Det er helt opp til dem, akkurat som det er opp til deg om du skal spise restene fra i går.

• Sjefens dom: Bedriften har siste ord.
• Ingen lovforbud: Loven lar det skure og gå.
• Interne regler: De kan lage sine egne, litt rare, regler.

Hva kan bedriften gjøre?

• De kan forby ansatte å jobbe sammen hvis de er et par. Tenk deg å måtte velge mellom drømmejobben og drømmepartneren – en sann eksistensiell krise.
• De kan kreve at par holder profesjonell avstand. Hva det betyr i praksis, er nok like uklart som hva meningen med livet er etter tre julebord.
• De kan innføre retningslinjer for hvordan slike forhold skal håndteres, slik at det ikke blir mer drama enn i en reality-serie.

Hvorfor bry seg?

Jo, for at det ikke skal bli helt kaos. Tenk deg om to som er kjærester skal vurdere hverandre i en ansettelsesprosess – det er som å la ulven passe på fårene, bare med mer romantiske undertoner.

Ekstra krydder:

Noen bedrifter har kanskje spesifikke avdelinger hvor det er absolutt forbudt med par, for eksempel der det er snakk om sensitive opplysninger eller direkte lederroller. Andre igjen, de bryr seg nok mindre enn en katt om en hund som bjeffer i det fjerne.

Kan man være kjæreste med en kollega?

Spørsmål: Kan man være kjæreste med en kollega? Svar: Ja, men det er betinget av arbeidsplassens policy. Restriksjoner gjelder ofte ved maktasymmetri, som mellom en leder og en underordnet, for å forhindre interessekonflikter.

Det korte svaret er ja, men det er et rungende men. Det handler mindre om formelle regler og mer om den uskrevne sosiale kontrakten på kontoret. Grensene mellom det private og profesjonelle viskes ut, noe som kan være både vakkert og katastrofalt.

Det er dynamikken som er kjernen her. Forhold mellom likeverdige kolleger er ofte enklest. Utfordringen oppstår når det er en maktubalanse. En leder og en ansatt? Det er en oppskrift på komplikasjoner, både reelle og oppfattede.

Vi tilbringer en absurd mengde av vår våkne tid på jobb. Det er nesten uunngåelig at dype bånd knyttes. Spørsmålet er ikke om det skjer, men hvordan vi navigerer landskapet når det profesjonelle blir dypt personlig.

Jeg jobbet en gang i et lite konsulentselskap i Bergen der to i ledergruppen ble sammen. Det skapte en merkelig "vi mot dem"-følelse, selv om de var ekstremt profesjonelle. Plutselig føltes alle beslutninger de tok som en felles, ugjennomtrengelig front.

Noen punkter å reflektere over:

• Interessekonflikter: Det er nesten umulig å unngå. Hvem får det spennende prosjektet? Er det kompetanse eller affeksjon som avgjør en diskusjon? Selv om dere er objektive, vil andre tvile.
• Favorisering: Mistanken om favorisering kan alene være nok til å forgifte et arbeidsmiljø. Det er menneskelig natur å anta det verste.
• Bruddet: Å håndtere et brudd er krevende nok. Å måtte se eksen ved kaffemaskinen hver dag, delta i møter og samarbeide på prosjekter krever en nesten overmenneskelig emosjonell disiplin.
• Kollegaers perspektiv: De blir ufrivillige tilskuere til deres relasjon. De må forholde seg til spenninger, intern humor de ikke forstår, og den uunngåelige kleinheten hvis det tar slutt.

Arbeidsplassen er jo en scene, og vi spiller alle våre roller. Hva skjer når to skuespillere tar med seg manuset hjem? Hele stykket endrer karakter.

Hva er reglene for prøvetid?

Det var en gang, for kanskje fem år siden, jeg snublet inn i en ny jobb på et lite advokatkontor i Bergen. Første dagen var alt nytt og litt overveldende. Det var en prøvetid på tre måneder, for både fast ansatte og for oss midlertidige. Jeg var en av de midlertidige, og de forklarte at prøvetiden min ikke kunne være lenger enn halvparten av min avtalte ansettelsestid. Det var greit nok, føltes liksom riktig. Alle hadde denne regelen, det var ikke noe rart med det.

Hovedpoeng:

• Prøvetid: Kan avtales for inntil seks måneder.
• Midlertidig ansettelse: Prøvetiden kan ikke overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet.

Så, for eksempel, hvis du får et vikariat som varer i ti måneder, så er maksimale prøvetiden din fem måneder. Det virker logisk, ikke sant? At de vil teste deg litt, men ikke så lenge når det uansett er kortvarig. Følelsen av usikkerhet var der, men det var mest spenning. Jeg husker spesielt den bratte trappen opp til kontoret og lukten av gammelt papir som hang i luften. Alt var så uvant.

Jeg ble der i ett år til slutt, selv om jeg startet som et kortere vikariat. Det var jo et godt tegn.

Tilleggsinfo:

• Prøvetid er et unntak fra hovedregelen: Vanligvis gjelder oppsigelsestid fra første dag.
• Formål med prøvetid: Gir begge parter mulighet til å vurdere forholdet.
• Oppsigelse i prøvetid: Vanligvis kortere oppsigelsestid.

Hvordan avslutte prøveperiode?

Oppsigelse under prøvetid krever skriftlig form, slik arbeidsmiljøloven § 15-4 fastsetter. Lever oppsigelsen før prøvetidens utløp, som arbeidsmiljøloven § 15-3 (3) spesifiserer.

Jeg sitter her. Lyset fra skjermen skjærer litt. Den oppsigelsen... den må skrives. Alt føles så tungt nå, i mørket. En skriftlig bekreftelse på noe som allerede er følt inni.

Ikke bare en melding, nei. Det skal være formriktig, et slags offisielt farvel. Tenk å måtte finne de rette ordene, selv når hjertet er fullt av helt andre. Arbeidsmiljøloven, paragraf 15-4, den er så klar, så kald. Minnes den kvelden jeg skrev min egen, hendene skalv litt.

Og tiden. Den renner alltid ut. Du må levere det... før den avtalte prøvetiden rett og slett er over. Før den siste dagen forsvinner. Dette presset, det kjennes. Loven er tydelig der også, paragraf 15-3 (3). Jeg sjekket det dobbelt forrige uke, bare for å være sikker for en venn.

Hva mer? Det handler liksom om å være ryddig, selv når livet føles alt annet.

• Viktigst er dokumentasjonen. Alltid.
• Lever personlig, få kvittering. Eller rekommandert.
• Husk du ikke skal være her. En lettelse? Eller bare tomhet. Denne lista, den skrev jeg en gang. Bare for meg selv.

Jeg tenker på kaffekoppen min, kald nå. Alt dette byråkratiske. Man ønsker bare å glemme det, men først må det gjøres. Gjennomføre, så kan man kanskje begynne å tenke. Tenke på hva som kommer. Bare tenke.

Kan man slutte uten oppsigelsestid?

Kan man slutte uten oppsigelsestid? Nei, det er kontraktsbrudd.

Hvis du ikke jobber ut oppsigelsestiden? Arbeidsgiver kan kreve erstatning for økonomisk tap og trekke i lønn.

Å stikke fra jobben uten å si fra er som å prøve en "Irish exit" fra en familiekrangel. Du tror du er smart, men alle merker det, og konsekvensene blir mye verre. Sjefen din forvandles fra en mellomleder til en hevngjerrig inkassokonge med lovboka som våpen.

De bare elsker å dra frem Arbeidsmiljøloven § 14-15. Den paragrafen gir dem i praksis lov til å ransake den siste lønninga di for "tort og svie". Plutselig har feriepengene dine på magisk vis blitt til en ny espressomaskin på pauserommet fordi de måtte leie inn en vikar som krevde betaling i diamanter.

Søskenbarnet mitt, Kjell-Arne fra Notodden, prøvde dette i 2022. Han la igjen nøkkelkortet med en dramatisk post-it-lapp og trodde han var John Wick. Han endte opp med å skylde penger og fikk en attest som var like positiv som en obduksjonsrapport. Ikke vær en Kjell-Arne.

• Du blir en paria. Glem en god attest. Du får en skriftlig advarsel til hele bransjen om at du er like pålitelig som en bruktbilselger med tics. Fremtidige sjefer ringer gjerne den gamle sjefen din. Oi.

• PENGESUGET! Arbeidsgiver kan saksøke deg for det økonomiske tapet de har. Måtte de hente inn en overpriset konsulent fra Sveits for å gjøre jobben din? Gjett hvem som får regninga.

• Lønnstrekk er en greie. De kan, og vil sannsynligvis, holde tilbake lønn og feriepenger for å dekke tapet. Vips, så var ferieturen til Gran Canaria blitt til en helg i telt i hagen.

• Det finnes ett unntak, en slags nødutgang. Hvis sjefen din har oppført seg helt på trynet, typ ikke betalt lønn eller brukt kontorstolen din som klorebrett, kan du heve arbeidsavtalen. Men det krever seriøse bevis og er ikke for amatører. Da snakker vi advokatmat.

Kan man slutte på dagen i prøvetid?

Det var sommeren 2021, jeg var så glad for den jobben på Solsiden. En liten klesbutikk, jeg tenkte det var perfekt. Lønna var ikke mye, men butikksjefen, Berit, virket hyggelig på intervjuet. Jeg husker jeg sto der med den altfor store uniformsskjorta, den klødde.

Etter to uker skjønte jeg det. Hver morgen våknet jeg med en klump i magen. Tanken på Berit, hun endret seg helt. Hun var alltid sur, pustet meg i nakken, kommenterte alt jeg gjorde feil. Klokken var bare åtte, og jeg ville bare hjem. Jeg gråt på vei til jobb flere ganger. Det var helt utrolig.

En tirsdag ettermiddag, jeg ryddet jakker – de stakkars kundene rørte aldri noe pent – og Berit kom bort. Hun sa, hvorfor er denne hylla så rotete? Jeg hadde ryddet den for ti minutter siden. Jeg følte jeg skulle eksplodere. Tanken på de fjorten dagene med oppsigelsestid, det føltes som et fengsel. Jeg ville bare bort derfra. Nå.

Jeg gikk inn på bakrommet, det luktet gammel kaffe og tåfis fra de ansattes sko. Sendte en melding til kjæresten min. Jeg klarer ikke mer. Han ringte og sa, Ida, bare slutt. Jeg vet jeg skulle vært profesjonell, men jeg bare måtte. Jeg skrev en kjapp e-post, nesten stotrende, og sa opp der og da. Jeg sa jeg ikke kom tilbake dagen etter.

Her er fakta om oppsigelse i prøvetiden:

• I prøvetiden er det en gjensidig oppsigelsestid på 14 dager. Dette gjelder for både arbeidstaker og arbeidsgiver.
• Man kan ikke slutte på dagen. Dette krever en særskilt avtale med arbeidsgiver.
• En avtale om prøvetid må være skriftlig i arbeidsavtalen. Hvis ikke, gjelder ikke særreglene for prøvetid.

Har man oppsigelsestid når man er vikar?

Tidsbestemte vikariater har normalt ingen oppsigelsestid. Jobben tar slutt når avtalen gjør det.

Å, nei, min venn. Et vikarforhold er mer som en one-night stand med arbeidslivet – plutselig er det over, og du står der med kaffekoppen din og lurer på hva som skjedde. Ingen awkward farvel-middager, ingen tårevåte avskjedstaler. Bare poff! Borte vekk. Som den gangen jeg trodde jeg hadde vunnet på Flaxlodd. Skuffelsen, altså.

Hovedpoenget er klokkeklart: Er avtalen din tidsbestemt, da er den tidsbestemt! Det er ikke en anbefaling, men en regel. Ingen oppsigelsestid fra hverken deg eller sjefen når kontrakten går ut.

• Tenk "utløpsdato": Akkurat som melkekartongen. Når den dagen kommer, er det slutt.
• Unntak finnes jo: Hvis du er vikar for "evig og alltid", uten en sluttdato, da gjelder andre regler. Men det er sjeldent og litt suspekt.

Greia er at Arbeidsmiljøloven (den boka ingen leser, men alle burde lest!) er ganske tydelig. Disse tidsbestemte greiene er liksom for spesielle tilfeller, ikke standard. Jeg fikk en gang sparken fra en iskremkiosk fordi jeg spiste for mye softis på vakt. Det var ikke et vikarforhold, det var bare dumskap fra min side, ha ha. Men poenget er – kontrakten definerer mye!

Så, for å oppsummere før jeg glemmer hva vi snakker om: Er du vikar med en klar sluttdato, kan du pakke kontorplanten din den dagen. Ikke forvent en gullklokke eller en stor fest, altså. Bare et vennlig "takk for innsatsen, lykke til med jakten på neste eventyr!" type farvel. Mitt råd: Finn ut datoen, og sett en alarm. Kake trengs.