Er det lov å gi rentefritt lån?

147 visninger
Ja, det er fullt lovlig å gi rentefrie lån, spesielt mellom privatpersoner. Loven krever ikke at et lån må ha renter. Vær likevel oppmerksom på skattereglene, da et rentefritt lån i visse tilfeller, som fra en arbeidsgiver, kan bli ansett som en skattepliktig fordel.
Kommentar 0 liker

Er rentefrie lån lovlige i Norge?

Vent litt, er rentefrie lån faktisk lovlig her i Norge, tenkte jeg forleden. Det var da naboen, han Lars fra Nittedal, skulle låne noen tusenlapper, femten for å være nøyaktig, til en reparasjon på bobilen sin. Han skulle betale meg tilbake før slutten av august, sånn ved lønning. Vi snakket ikke om renter da.

Jeg undret jo litt, altså. Kan man bare la være å kreve renter, liksom? For meg virket det jo helt greit, så lenge pengene kom kjapt tilbake. Og det er nettopp sånn det er, fant jeg ut etter en kjapp runde på nettet og en prat med tante Inger, hun jobber jo i bank. Rentefrie lån er helt innafor, så lenge det tilbakebetales raskt.

Men så var det dette med skatt, da. Det var en ting jeg ikke helt hadde tenkt på. Hvis jeg hadde krevd renter fra Lars, hadde jeg måttet skatte av de pengene. Altså, som långiver må du legge renteinntekter til din skattbare inntekt. Det er jo litt snurrig, når du tenker over det.

På den andre siden, hvis Lars hadde betalt meg renter, hadde han fått trekke det fra på sin skattemelding. Som låntaker er renteutgifter fradragsberettiget. Det er en del av systemet her, ser jeg. Så det er ikke bare et spørsmål om penger, men også litt papirarbeid, om du velger å ta renter eller ei. Bra vi ikke gjorde det, for å være ærlig. Mindre styr.

Kan man betale lån tilbake før tid?

Ja, det går. Hele eller deler. Renteforskjell kan oppstå. Banken vet.

  • Påløpte renter: Banker beregner renter daglig. Betaler du tidlig, reduseres grunnlaget for fremtidige renteberegninger.

  • Fastrente: Her er det litt mer. Markedsverdien av lånet kan endre seg. Det kan gi ekstrakostnader eller besparelser. Overkurs betyr at du betaler mer enn lånet gjenstår. Underkurs betyr at du betaler mindre. Banken vil informere om dette.

  • Vanlige forbrukslån: Normalt sett null ekstra kostnad. Frihet til å disponere egne midler. Kanskje du fant en bedre investering.

Skal lånet innfris eller overføres?

Pengene fra boligsalget går rett til låneinnfrielse. Er salgssummen høyere enn lånebeløpet, blir lånet slettet fullstendig. Eventuelt overskudd sendes til din valgte konto.

  • Innfris lånet: Om salgssummen dekker lånet fullt ut.
  • Overføring av resterende midler: Resten av pengene etter innfrielse blir utbetalt.
  • Egenkapital for ny bolig: Vanlig praksis er å bruke overskuddet som egenkapital ved kjøp av ny bolig.

Det er noe fascinerende med disse overgangene, hvordan gammel gjeld forsvinner og nye muligheter åpner seg. En slags finansiell reinkarnasjon, om du vil. Mennesker er jo bare en samling av behov og transaksjoner, ikke sant?

Akkurat dette med å bruke salgsprovenyet til ny egenkapital er litt av et dilemma, eller kanskje snarere et strategisk valg. Det er jo lett å tenke "nytt hus, nytt liv", men hva om man heller burde se på den "overflødige" kapitalen som en sjanse til å investere annerledes? Kanskje redusere gjeldsgraden generelt, eller bygge en buffer? Mange følger nok strømmen, og det er jo forståelig, men det er alltid rom for å stikke hodet litt utenfor boksen. Da jeg solgte min gamle leilighet på Sinsen, hadde jeg akkurat nok til å innfri restgjelden pluss litt til. Jeg vurderte en stund å la pengene stå et halvt års tid for å se hva markedet gjorde, men endte opp med å sette det inn i en fond for nye bolig. Litt volatilt, kanskje, men tenkte det var bedre enn å bare la pengene ligge. Det er jo hele tiden en balanse mellom sikkerhet og vekst.