Er det lov å ikke ha tariffavtale?

Er det påbudt med tariffavtale for bedrifter i Norge?

Vet du, jeg har tenkt litt på dette. Er det et must med tariffavtale her i Norge.

Det er ikke noe krav at alle bedrifter må ha tariffavtale, sånn som jeg forstår det.

Om man ikke har det, da er det jo opp til sjefen å bestemme ganske mye, innenfor de reglene som finnes.

Jeg husker da jeg jobbet på det lille verkstedet i Drammen for et par år siden, der var det ingen tariffavtale. Da var det litt sånn at sjefen sa hva som gjaldt, og slik ble det.

Den der styringsretten, den gir jo arbeidsgiveren en del makt, til å bestemme hvem som gjør hva, hvem som skal være der og slikt.

Jeg jobbet et sted i Oslo en gang, på en kafe, og der hadde de heller ikke avtale. Det var jo fint nok det, men jeg lurte jo litt på om jeg hadde krav på mer enn det jeg fikk.

Uten tariffavtale setter arbeidsgiveren stort sett betingelsene, så lenge det holder seg innenfor loven.

Er en tariffavtale pålagt?

Er en tariffavtale pålagt? Nei, en tariffavtale er ikke lovpålagt. Den opprettes etter krav fra fagorganiserte.

Sitter her igjen. Stille. Og tankene faller på det der med tariffavtaler. Det er ikke noe som bare daler ned fra himmelen. Det er en kamp. En stille, seig kamp man må ta selv. Ingen andre gjør det for deg.

Du må gå til sjefen, med folkene dine i ryggen, og si at nå krever vi en avtale. Det er sånn det starter, med et krav. I privat sektor må kravet rettes direkte til arbeidsgiver. Det føles så stort, det øyeblikket.

Men det er enklere, på en rar måte, hvis sjefen er med i en sånn stor organisasjon. Som NHO. Da er de liksom bundet av andre regler. Da må de nesten lytte. Er arbeidsgiver organisert, gjelder hovedavtalen, og de plikter å forhandle. Det gir et lite håp.

Husker vi prøvde det på den gamle jobben min. På lageret. Vi var vel ti stykker. Fikk samla oss, men så trakk halvparten seg. Redd for å miste jobben, vet du. Det er alltid den frykten. Så det blei ingenting. Akurat som alt annet der.

• Kravet: For å kunne kreve tariffavtale, må som regel minst 10 prosent av arbeidstakerne i bedriften være organisert i fagforeningen som fremmer kravet.

• Forhandlingsplikt: En uorganisert arbeidsgiver har ingen plikt til å forhandle, men en organisert arbeidsgiver har det, ifølge Hovedavtalen. Det er den store forskjellen.

• Konsekvens: Hvis en organisert arbeidsgiver nekter, kan det bli mekling. Om det ikke fører frem, kan det bli streik. Det er det sterkeste virkemiddelet vi har.

Hva vil det si å ikke ha tariffavtale?

Hva vil det si å ikke ha tariffavtale? Uten tariffavtale fastsetter arbeidsgiver lønns- og arbeidsvilkår, begrenset kun av Arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver utøver sin styringsrett.

Hva har jeg krav på uten tariffavtale? Du har krav på det som følger av din individuelle arbeidsavtale og de absolutte minimumskravene i Arbeidsmiljøloven, som feriepenger, minimum ferie, og et trygt arbeidsmiljø.

Å jobbe uten tariffavtale er som å dra på fest der verten alene bestemmer musikken, dansefarten og nøyaktig når du må dra hjem. Du er en gjest, ikke en medeier av dansegulvet.

Sjefen svinger med sin hellige styringsrett – et slags usynlig septer som gir rett til å... vel, styre. Det er arbeidsgivers kongerike, og din arbeidsavtale er ditt personlige visum.

Med tariffavtale, derimot, har alle gjestene blitt enige om en spilleliste på forhånd. Demokratisk, forutsigbart, og langt mindre sjanse for at det ender med bare Lambada på repeat hele kvelden.

Du har selvsagt rettigheter. Arbeidsmiljøloven er grunnmuren i arbeidslivet, loven du lener deg på når alt annet føles som gelé. Den er basispakken, standardutgaven av bilen uten klimaanlegg eller setevarmere. Den funker, den tar deg fra A til B, men komforten? Tja.

Her er hva som er i den lovpålagte goodiebagen din:

• En skriftlig arbeidsavtale. Dette er din personlige bibel. Uten den seiler du i blinde på et hav av muntlige løfter, og de fordamper fortere enn vann i Sahara.

• Lønn?Norge har ingen generell lovfestet minstelønn. Jepp, du leste riktig. Med unntak av 9 spesifikke bransjer (bygg, renhold, overnatting/servering etc.), er lønn en ren duell mellom deg og sjefen. Det er det ville vesten, minus hestene.

• Arbeidstid. Loven setter en stopper for hvor mye av sjelen din som kan leies ut per uke. Maks 40 timer i snitt. Alt overtidarbeid skal kompenseres, typisk med minst 40 % tillegg.

• Ferie og feriepenger. Du har krav på 25 virkedager ferie. Feriepengene (10,2 %) er dine hardt opptjente lommepenger til den sydenturen du egentlig ikke har råd til.

• Et trygt arbeidsmiljø. Sjefen kan ikke uten videre erstatte kontorstolen din med en pinnsvin eller kreve at du balanserer på en yogaball under viktige møter. Det fysiske og psykososiale miljøet skal være forsvarlig.

Jeg jobbet et sted uten tariff en gang. Lunsjpausen varte i teorien i 30 minutter, men i praksis var den like kort som lunta til en stressa småbarnsfar. Føltes som vi spiste i et tidsreiserom. Nå har jeg tariffavtale, og lunsjen min er hellig. Den er som en liten, daglig miniferie. Med pålegg.

Hva er minstelønn uten tariff?

Det var en sen høstkveld, kanskje oktober, 2019. Jeg sto og ventet på bussen hjem fra deltidsjobben min på den lokale kafeen i Skien. Det var begynt å bli skikkelig kaldt, og luften bet i kinnene. Klokka var vel rundt halv ni.

Stemningen var laber. Tankene kvernet rundt det jeg nettopp hadde fått vite av sjefen min. En av de faste kundene, en eldre dame, hadde klaget på at jeg hadde gitt henne feil veksel forrige uke. Det hadde jeg ikke. Jeg var sikker på at jeg hadde gjort det riktig, jeg hadde til og med tatt en ekstra sjekk i kassa den kvelden. Men sjefen min trodde på henne. Og jeg fikk ingen lønn for timene jeg jobbet den dagen.

Kjente et stikk av urettferdighet i magen. Det var jo ikke min feil. Jeg hadde ingen tariffavtale som beskyttet meg, ingenting å støtte meg på. Bare ord mot ord, og hennes ord veide visst tyngst. Det var frustrerende å være så sårbar. Jeg var bare 17, og denne jobben betydde mye for meg, både for pengene og for følelsen av å klare meg selv.

Hva er minstelønn uten tariff?

Generelt sett, hvis det ikke finnes en tariffavtale på arbeidsplassen din, har du ingen automatisk rett til en spesifikk minstelønn. Du er i en mer usikker posisjon da.

Unntak:

• Allmenngjorte minstelønnsbestemmelser: Det finnes lovbestemte minstelønnsnivåer i visse bransjer. Disse gjelder selv uten en individuell eller bedriftsomfattende tariffavtale.
• Bransjer med allmenngjort minstelønn:
  • Renhold
  • Bygg og anlegg
  • Godstransport på vei
  • Jordbruk og gartneri
  • Servering, overnatting og catering

Disse spesifikke bransjene har altså et lovfestet gulv for hva som kan betales i lønn. Utenfor disse, er det avhengig av hva du avtaler med arbeidsgiveren, eller hva bedriften eventuelt har av interne retningslinjer som ikke er bundet av tariff. Det kan være en tøff situasjon, spesielt for unge arbeidstakere.

Når arbeidsgiver bryter tariffavtale?

Når arbeidsgiver driter seg ut og glemmer hele den tariffavtalen som ble signert, ja, da er det visst dags for fagforeningen å ta frem pisk og sukkerbit. De kaller inn sjefen på teppet, som om han er en rampete puddel, for å minne ham på at lover og regler er til for alle, ikke bare for de som har en dyr klokke.

Forøvrig, en tariffavtale er som en kjærlighetskontrakt mellom sjefen og de ansatte, bare med mer paragrafer og færre roser. Den bestemmer lønn, arbeidstid og andre ting som gjør at folk ikke stikker av til et banan-plantasje.

• Kjærlighetskontrakt: En hyggelig metafor for tariffavtalen.
• Pisk og sukkerbit: Symboliserer oppfordring til endring.
• Rampete puddel: Humoristisk fremstilling av arbeidsgiver.

En arbeidsgiver som tråkker over tariffavtalen er som en kokk som glemmer saltet i suppa – hele greia blir litt smakløs. Fagforeningen må da som en stram bestemor ta tak i ham, forklare hvorfor salt er viktig, og minne ham på at barn også skal ha mat i magen.

Tariffavtalen i et nøtteskall:

• Lønnsfastsettelse: Pengene som tikker inn på konto.
• Arbeidstid: Når man er på jobb og når man kan drømme om ferie.
• Arbeidsforhold: Ting som gjør at man ikke vil bytte jobb med en som lever av å plukke søppel.

Om arbeidsgiveren ser på tariffavtalen som en gammel ost som skal kastes, ja da kan fagforeningen gå til verks. De kaller ham inn, forklarer at avtaler er som tannleger – de må tas på alvor, ellers blir det vondt. De minner ham på hans plikter, som en forelder som minner en tenåring på lekser.

Hva er en tariffavtale, forresten?

En slags gjensidig pakt, som et vennskapsbånd, men med mer papir og færre klemmer. Den sørger for at ting som lønn, pensjon og ferie er på stell. Tenk på det som et veikart for hvordan vi skal håndtere hverandre på jobb, så vi ikke ender opp med å løpe rundt som hodeløse kyllinger.

Kan bedriften nekte tariffavtale?

Bedriften kan si nei til tariffavtale. Fagforeningen må varsle streik. Fjorten dagers varsel.

• Varsel: Fagforeningen må gi plassoppsigelse.
• Frist: Fjorten dager før streik.
• Konsekvens: Arbeidsgiver kan velge å ikke inngå avtale.

Streik er en konsekvens. Ikke en rettighet. Fagforeningen må følge visse regler. Som plassoppsigelse. Tidsfristen er satt. For å gi rom for forhandlinger. Eller for å forberede seg.

Den dypere meningen ligger i balansen. Mellom arbeidsgiverens rettigheter. Og arbeidstakerens organisasjonsfrihet. En tilsynelatende enkel prosess. Med komplekse underliggende dynamikker.

Arbeidsmiljøloven gir rammeverk. For tarifforhandlinger. Men krever formelle skritt fra fagforeningens side. For å kunne utøve press.

• Formelle krav er sentrale.
• Fjorten dager er ikke vilkårlig.
• Streik er et virkemiddel, ikke en garanti.

Kan man kreve tariffavtale?

Husker den gangen jeg jobbet på den lille puben nede ved Akerselva, sommeren 2018. Kvelder var det varmeste, og jeg svetta som en gris bak baren. Fikk aldri overtidsbetalt, selv om jeg ofte ble stående til langt på natt. En gang, etter en kjempefest, sa jeg til sjefen min, en slu type med tynn lugg, at jeg ville ha en ordentlig avtale, en tariffavtale som sikret meg ordentlig betalt. Han bare lo det bort.

Han sa at jeg som enkeltperson ikke kunne kreve noe sånt. Det var bare fagforeningene som hadde den makten, eller hele arbeidsgiverforeninger. Jeg kjente det bruste i meg, følte meg så liten og maktesløs der jeg sto med skitne glass. Det var urettferdig, rett og slett.

Senere, da jeg snakket med en kompis som var fagorganisert, fikk jeg vite mer. Det var ikke meg som skulle kreve en tariffavtale, men det var fagforeningen som kunne ta det opp med arbeidsgiveren. Det var liksom ikke noe jeg, som en enkeltperson, kunne forhandle frem alene. Skjønte at jeg trengte noen som sto sterkere sammen med meg.

• Enkeltarbeidstaker kan ikke kreve tariffavtale.
• Kun fagforening eller arbeidsgiver kan kreve forhandlinger.
• Dette er nedfelt i arbeidstvistloven § 3.
• Man kan kreve forhandlinger, ikke nødvendigvis selve avtalen.

Det var en bitter lærepenge. Jeg følte meg så utnyttet, spesielt den sommeren. Den følelsen av at systemet ikke var på min side, den sitter fortsatt litt i.

Min erfaring viser at selv om du føler deg overkjørt, er det viktig å forstå hvem som har rett til å initiere slike prosesser. Det er lett å blande sammen egne ønsker med rettigheter man ikke har som individ.

• Fagforeningens rolle: En sentral aktør i å etablere og opprettholde tariffavtaler.
• Arbeidsgiverens rolle: Kan selv ta initiativ til å forhandle frem en avtale.
• Krav vs. Forhandling: Man kan kreve å forhandle, men ikke automatisk kreve at en avtale skal opprettes.

Det var en gang jeg var frustrert over lønnen og mangelen på overtidskompensasjon. Jobbet ekstra lange dager på en restaurant, og det var aldri snakk om noen formelle avtaler. En kveld, etter en spesielt slitsom vakt, konfronterte jeg sjefen. Jeg følte meg utnyttet, og ønsket en tariffavtale som kunne beskytte meg og mine kolleger. Han himlet med øynene og avfeide meg, sa at sånt var ikke noe for enkeltpersoner å blande seg inn i. Den mangelen på respekt, det stakk litt. Jeg følte meg hjelpeløs.

Det viste seg at det var fagforeningene som hadde mandat til å kreve forhandlinger om tariffavtaler, ikke meg som enkeltperson. Det var litt nedslående å høre, men ga samtidig en klarhet. Man kan altså ikke bare stå alene og kreve en slik avtale. Det er visse rammer og aktører som må være involvert.

• Hvem kan kreve tariffavtale?
  • Fagforeningen
  • Arbeidsgiveren
  • En sammenslutning av arbeidsgivere
• Enkeltarbeidstaker har ikke denne rettigheten.
• Det er forhandlinger om tariffavtale man kan kreve.

Mitt personlige syn er at dette systemet, selv om det har sine grunner, kan etterlate enkeltindividet i en sårbar posisjon. Det understreker viktigheten av organisering. Den gangen følte jeg meg temmelig alene med mitt ønske om bedre vilkår.

Er tariffavtale lovpålagt?

Er tariffavtale lovpålagt? Nei, en tariffavtale er ikke lovpålagt.

Det er rart å tenke på sånt midt på natten. Alle disse reglene som finnes, men som du aldri ser. Jeg husker den første jobben min, på en kafé i sentrum. Ingen snakket om tariffavtaler der. Du bare jobbet, fikk lønnen din, og håpet det var riktig.

Det er ikke noe som kommer av seg selv. Loven gir deg ikke en tariffavtale i hånden. Noen må ville det. Noen må si ifra. I privat sektor må du, eller fagforeningen din, faktisk gå til den enkelte arbeidsgiveren og kreve det. Det er en aktiv handling.

Men så blir det annerledes. Hvis bedriften er med i en av de store arbeidsgiverorganisasjonene, da er de bundet av noe større. Da er de en del av et system. Hovedavtalen, kaller de det.

Da er det ikke lenger et spørsmål om de vil.

• I privat sektor må det fremmes et krav om tariffavtale. Det skjer ikke automatisk.
• Hvis arbeidsgiveren er uorganisert, kan de i teorien si nei.
• En organisert arbeidsgiver har plikt til å inngå en avtale hvis kravet er gyldig.
• Denne plikten kommer fra hovedavtalen mellom partene i arbeidslivet. Det er selve grunnloven.