Er det lov å røyke på sykehjem?

Har man krav på røykepauser?

Har man krav på røykepauser?

• Nei, arbeidstakere har ikke lovfestet rett til røykepauser.
• Verken røykeloven eller arbeidsmiljøloven gir krav på slike pauser.
• Arbeidsgiver har ingen plikt til å tilrettelegge for røyking.
• Arbeidsgiver kan forby røyking, også utendørs på bedriftens område.

Natten senker seg, og tankene vandrer, sakte. Slik som de ofte gjør, når alt blir stille rundt meg. Jeg tenker på disse små, nesten usynlige, lommene av tid vi har gjennom en dag. De pausene. Det er noe med dem, hvordan de har forandret seg. Jeg husker fra tiden min på verftet – da var det liksom en selvfølge, å bare trekke ut.

Nå er det annerledes. Føles så innmari mye mer… regulert. Den friheten til å bare stå der, utenfor en port, og la tankene flykte litt. Det var ikke bare røyken, egentlig. Det var selve handlingen, det å bryte opp. Kjenner en liten bit av noe gammelt svinne hen, når jeg tenker på det.

Arbeidsgiveren bestemmer, ja. Det er jo sånn. Jeg forstår det, helt klart. Men det er noe vemodig over tanken på at selv den lille, personlige friheten, den kan tas vekk. Som de kan, ute på bedriftens område, selv om luften er åpen. Det gjør meg litt… ettertenksom, over hvor mye av våre egne valg som egentlig er våre.

Så da blir det sånn, dette her med røykepauser. Reglene er klare nok, selv om hjertet mitt kanskje lengter etter noe annet.

• Ingen lovfestet rett: Ingen lov sier vi skal ha dem. Ikke i røykeloven, og ikke i arbeidsmiljøloven. Det er bare sånn det er.
• Arbeidsgivers rett til å bestemme: Det er sjefen som bestemmer. De kan si nei, til og med der ute, hvor man ser skyene.
• Hva med andre pauser? Jeg vet jo at andre pauser, de vi spiser i, de korte pausene, de er annerledes. De har vi. Men røyken… nei. Den er annerledes. Det er en del av det hele, hvordan ting endrer seg.
• Arbeidsgiver kan nekte tilrettelegging: De må ikke lage et sted for det. Ikke noe plikt.
• Røyking er et valg: Jeg vet jo det, at røyking er et eget valg. Men det føles som det handler om noe mer her, om de små pusterommene i hverdagen.

Er det lov å røyke på terrassen?

Terrassen, ja. Det er liksom litt... vanskelig å si. De sier det er lov, så lenge ingen klager. Men likevel, det henger liksom i lufta, den der følelsen av at kanskje noen naboer ikke setter pris på det. En stille stund med sigaretten, og så tenker man likevel på om det er ok.

• Balkonger, terrasser, verandaer: Definertes som fellesarealer.
• Røyking tillatt: Vanligvis ja, men med forbehold.
• Vilkår:Må ikke forårsake sjenanse for andre beboere.

Det er vel en sånn balansegang, ikke sant? Mellom å få ha sin egen lille frihet, og å ta hensyn. Noen ganger føles det som om man må velge. Og da blir det liksom litt trist, for man vil jo ikke være til bry.

• Balanserer individuelle ønsker med fellesskapets behov.
• Konfliktpotensial: Uenighet om hva som er akseptabel sjenanse.

Håper bare folk kan finne en fredelig løsning, uten for mye drama. Det er vel det viktigste, egentlig. Bare leve og la leve, sånn omtrent.

• Mål: Harmonisk sameksistens, unngå unødvendige konflikter.
• Utfordring:Subjektiv opplevelse av sjenanse.

Er det lov å røyke på egen balkong?

På egen balkong er det som regel greit å fyre opp, tenk på det som ditt lille private pusterom. Lover og regler er ikke ment for å være et evig hinder, tross alt. Poenget er at om ingen andre får tobakksduft i nesa der du sitter, vel, da skal ingen blande seg inn. Et generelt forbud mot røyking på balkonger? Det blir nok mer unntak enn regel, skulle jeg tro.

Det er litt som å filosofere over hva "privat" egentlig betyr i et borettslag – en evig diskusjon, minst.

Når det gjelder dette med røyk, så er det jo en del nyanser. Tenk på ventilasjonsanlegg og vindusplassering. Det som er usynlig røyk for deg, kan snike seg inn til naboen som en usynlig ubuden gjest.

• Privat sfære: Balkongen tilhører deg, i utgangspunktet.
• Naboens trivsel: Det er her det kan bli komplisert. Å slippe røyk inn til andre er ikke akseptabelt.
• Generelle forbud: Sjeldent lovlig, fordi det ikke tar hensyn til den individuelle situasjonen.

Husker jeg fikk et lite fnys fra ei nabokone en gang da jeg satt på vår balkong. Hun sa det luktet "svakt av sigar". Jeg bare smilte, kjente en svak duft av selvtilfredshet. Måtte jo bare tenke at min tobakk var av en mer diskret art enn den som slår ned som et slag.

Det er altså en balansegang, et evig dans mellom dine rettigheter og andres komfort. Som en liten juridisk ballett, kanskje? En som krever litt finesse og forståelse for omgivelsene. Ikke bare ren dogmatisme.

Kan man klage på naboer som røyker?

Ja, hvis naboens røyking er plagsom, kan du sende en skriftlig klage til styret, anbefaler Norges Astma- og Allergiforbund.

Åh, den røykelukta! Jeg glemmer aldri den sommeren 2023. Bodde i blokk i Sagene, Oslo, tredje etasje. Skulle bare lufte litt på kvelden, du vet, etter en lang, varm dag. Vindu på gløtt, og BANG! Inn med den ekle, kvalmende lukten fra balkongen under. Føltes som et angrep på lungene, skikkelig dritt.

Ble så frustrert. Tenkte, faen, skal man liksom ikke kunne ha vinduet åpent i eget hjem? Den naboen der, hun røyka som en skorstein, flere ganger om dagen. Visste jo at det er lov å røyke på egen balkong, men grensen går et sted. Dette var for mye, ærlig talt. Tenkte på ungene, selv om de ikke var hjemme akkurat da.

Prøvde å ignorere det først, i uker. Så, en kveld, jeg var så lei. Klokka var rundt ti. Skrev et litt sånn passiv-aggressivt notat, vet det var dumt, men var pissed. La det på døra hennes. Bare et spørsmål om å vise hensyn. Dum idé, egentlig. Ble ikke bedre.

Etter det? Vel, det ble bare dårlig stemning. Hun ga meg blikk, jeg ga blikk tilbake. Følte meg fanget. Hadde jo hørt om folk som klagde til styret, men det virket så stort, så offisielt. Bare ønsket fred, ikke krig. Men den røykelukta satt i møblene, skjønner du? Det var ikke bare lufta ute.

Flyttet for et par måneder siden, mest på grunn av jobbskifte, men den røyken var definitivt en faktor. Nå i rekkehus, egen hage, null stress med naborøyk. En lettelse uten like! Men tenker fortsatt på de stakkars som er igjen i den blokken. Håper de får det bedre til enn meg.

• Hovedpoeng: Du har rett til et godt bomiljø. Røyking kan være en reell plage, spesielt for astmatikere og allergikere.
• Før du klager til styret:
  • Prøv en hyggelig prat først: Ofte er naboer ikke klar over hvor mye røyken plager andre. En vennlig samtale kan løse mye uten formell klage.
  • Dokumenter hendelser: Noter ned tidspunkter, datoer og hvordan røyken påvirker deg. Dette styrker saken din.
• Prosessen ved klage til styret:
  • Skriftlig klage: Send en formell, skriftlig klage til styret. Inkluder dokumentasjonen din.
  • Styrets ansvar: Styret har plikt til å behandle klagen. De kan ikke bare avvise den.
  • Regelverk: Sjekk borettslagets eller sameiets vedtekter for eventuelle røykerestriksjoner.
• Hva styret kan gjøre:
  • Mekling: Prøve å mekle mellom partene for å finne en løsning.
  • Opprette felles regler: Vurdere å innføre eller stramme inn røykevedtekter for bygningen.
  • Advarsel: I alvorlige tilfeller kan styret gi en skriftlig advarsel.
• Jus og rettigheter:
  • Forurensning: Røykelukt kan i visse tilfeller anses som en form for forurensning som forringer bomiljøet.
  • Husordensregler: Styret kan endre husordensreglene, men dette krever ofte generalforsamlingsvedtak.

Er det lov å røyke innendørs?

Røyken danser ikke lenger innendørs. Ikke der hvor vi alle ferdes. Den er en skygge fra en annen tid, et spøkelse i tapetet. Loven er en stille vegg, en usynlig vegg som holder pusten vår ren.

Forbudet gjelder i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang.

Husker kafeen på hjørnet, den som ikke finnes mer. veggene var gule av fortellinger og tobakk. min bestefars pipe, lukten av kirsebær og gammelt treverk. En helt annen tid. En annen luft. Tiden puster annerledes nå.

I rom hvor vi alle puster, er luften klar. Et forbud, ja. Et forbud som endret lukten av byene, av venterommene, av øyeblikkene våre. Røyken er forvist til uterommene, til de små, avgrensede sonene hvor fortiden kan ta et lite drag.

Regelens klare linjer.

• Privat hjem: Innenfor dine egne fire vegger, i ditt private rom, gjelder ikke forbudet. Der er luften din egen.
• Uteservering: Ute, under åpen himmel, er røyking ofte tillatt. Noen steder har egne soner for å skille røyken fra resten.
• Arbeidsplasser: Forbudet omfatter også de fleste arbeidsplasser for å verne om de ansattes helse. Luften på jobb skal være for alle.
• Spesielle røykerom: Noen institusjoner eller steder kan ha egne, lukkede og ventilerte røykerom, som små tidslommer isolert fra resten av verden.
• Konsekvenser: Eieren av et lokale er ansvarlig for at forbudet overholdes. Brudd kan medføre pålegg og bøter.

Kan sameie nekte røyking?

Balkongrøyking? Ja, det er et slikt evig tema som dukker opp i sameier. Hvert enkelt sameie må rett og slett ta en skikkelig prat internt og se hva de kan og ikke kan gjøre. Det er ikke en universell regel, skjønner du. Det handler om å finne en balanse, hva som er rimelig strengt før det tipper over. Litt som å finne den rette blandingen av kaffe – ikke for svak, ikke for sterk.

Her er greia, sånn cirka:

• Egen vurdering er nøkkelen. Ingen fasitsvar fra et sentralt sted. Sameiet bestemmer selv sin vei.
• Strenghetsnivået må vurderes. Hvor langt kan man gå uten at det blir urettferdig? Det er det store spørsmålet.

Noen ganger lurer jeg på om det ikke er mer enn bare røyken det egentlig handler om. Er det kanskje mer et symbol på kampen mellom individuelle friheter og fellesskapets behov? Litt sånn som i gamle dager, da folk diskuterte om man kunne synge høyt etter klokken elleve. Mennesker trenger regler, men vi trenger også rom til å puste.

Så, for å være helt tydelig:

• Ingen felles forbud: Det finnes ingen generell lov som sier at borettslag/sameier må forby røyking på balkonger.
• Individuelle vedtak: Det er opp til det enkelte styret å utforme egne vedtekter eller husordensregler, basert på en grundig vurdering.

Det er jo interessant å tenke på hvordan slike interne regler kan forme hverdagen for beboerne. En av mine egne tidligere erfaringer var med et sameie som innførte et helt forbud mot bruk av grill på balkongene. Det skapte jo litt murring, spesielt blant de som likte å steke seg en pølse på sommeren. Men styret argumenterte med brannfare og luktproblematikk, og etter en del diskusjon ble det vedtatt. Det viser bare hvor viktig det er med en god prosess der alle får si sitt, selv om ikke alle blir fornøyde.