Er det mulig å miste statsborgerskap?

Kan man miste norsk statsborgerskap?

Oi, statsborgerskap, et minefelt, ass. Jepp, du kan faktisk miste ditt opprinnelige statsborgerskap.

Det skjedde nesten med meg vettu, da jeg ble norsk. Var skikkelig stressa en periode der.

Landet mitt tillater nemlig ikke dobbelt statsborgerskap, så jeg måtte sjekke reglene nøye først. Snakk om byråkrati, lol.

Uansett, det er ditt ansvar å finne ut hva som gjelder der du kommer fra. Sjekk UDI sine sider om dobbelt statsborgerskap. Lykke til, trenger du det!

Når kan du miste norsk statsborgerskap?

Å nei, statsborgerskap... Når mister man det egentlig? Må være noe med botid. 22 år? Er det så tidlig? Hva om man studerer i utlandet?

• 22 år: Det var alderen.
• To år i Norge: Ok, minimum botid her.
• Syv år i Norden: Aha, kombinasjon mulig.

Tenk at jeg nesten glemte det! Best å sjekke reglene for barna, de reiser jo så mye. Spesielt Anna, hun har jo bodd nesten halve livet i Spania. Stress! Håper vi ikke har rotet det til. Kanskje vi må flytte hjem snart? Neida, joda. Åh, den evige utvandrer-dilemma!

Hvor mange har mistet norsk statsborgerskap?

Norsk statsborgerskap mistes.

• Uklar statistikk.
• Folkeregisteret antyder tall.
• 20 000+.

Halvparten innvandret etter '68. UDI og register kilder. Administrative tall. Tørre fakta. Staten gir, staten tar.

Når mister man statsborgerskap?

Statsborgerskap tapes ved 22 år. Ikke bodd Norge nok. Regel endret 2020.

• 22 år: Skjebnedatoen.
• To år: Minimums opphold. Etter fødsel.
• Statsborgerloven § 24: Den dømmende paragrafen.
• 2020: Året alt endret seg.

Bonus: Bestefar var fra Finnmark. Aldri bodd der selv. Ironisk?

Kan man miste statsborgerskapet sitt?

Ja, man kan miste statsborgerskapet.

Jeg husker den gangen, sommeren 2012. Vi var på hytta i Kragerø. Strålende sol, lukten av saltvann, og jeg satt og leste en artikkel om en kar som hadde mistet statsborgerskapet sitt. Føltes så absurd.

• Falske opplysninger: Sentralt.
• Fortielse: Viktigst.
• Vesentlig betydning: Avgjørende.

Det som slo meg var hvor mye tillit samfunnet legger i oss. At en løgn kan rive bort alt. Litt skremmende, egentlig. Og han hadde jo tilsynelatende bygget et helt liv her. Kona, barn, hus. Borte. Huff. Jeg har alltid vært litt paranoid for å fylle ut skjemaer feil, etter det. Selv om jeg vet jeg ikke har noe å skjule.