Er det skatt på arv fra tante?

17 visninger
Arveavgift ble avskaffet i Norge fra 2014. Arv mottatt etter dette året er skattefri og krever ingen melding. Arv fra personer som døde før 2014, derimot, kan være skattepliktig.
Kommentar 0 liker

Arv fra tante: Skattefritt, men husk boavgiften!

Arvet du fra tante etter 1. januar 2014, kan du puste lettet ut. Arveavgiften er nemlig et avsluttet kapittel i norsk historie. Det betyr at du slipper å betale skatt på arven, uansett beløp. Enten det dreier seg om en liten pengegave, et smykke med affeksjonsverdi eller en større formue, er arven fra tante etter denne datoen helt skattefri. Du trenger heller ikke å melde fra til noen myndigheter om arven du har mottatt.

Dette gjelder for all arv, uavhengig av slektskap. Så enten arven kommer fra tante, onkel, foreldre, søsken eller en fjern slektning, er prinsippet det samme: ingen arveskatt.

Boavgift, ikke arveskatt: Det er viktig å skille mellom arveskatt og boavgift. Mens arveskatt var en skatt mottakeren av arven betalte, er boavgift en avgift som betales av dødsboet før arven fordeles. Boavgiften ble innført samtidig som arveavgiften ble avskaffet. Denne avgiften beregnes ut fra dødsboets verdi og betales av boet før arvingene mottar sin del. Det er derfor viktig å huske at selv om du ikke betaler skatt på arven fra tante, kan boet ha betalt boavgift.

Arv før 2014 - en annen historie: Dersom tante gikk bort før 1. januar 2014, er situasjonen en annen. Arv mottatt før denne datoen kunne være skattepliktig. Reglene for arveskatt var kompliserte og avhengig av både arvens størrelse og slektskap. Det er derfor lurt å sjekke de gamle reglene dersom du mottok arv før 2014 og er usikker på om skatt ble betalt den gang.

Oppsummering:

  • Arv etter 1. januar 2014: Skattefritt. Ingen meldeplikt.
  • Arv før 1. januar 2014: Muligens skattepliktig. Sjekk gamle regler.
  • Boavgift: Betales av dødsboet, ikke arvingene. Innført samtidig som arveavgiften ble avskaffet.

Har du spørsmål om arv og skatt, anbefales det å kontakte en advokat eller en annen relevant fagperson for å få spesifikk veiledning.