Er personopplysninger unntatt offentlighet?
Personopplysninger er normalt offentlige, men unntak finnes. Offentlighetsloven åpner for å unnta opplysninger som kan føre til straffbare handlinger (§ 24 tredje ledd), sette enkeltpersoner i fare, eller gjelder ansettelsessaker (§ 25 første ledd). Andre unntak er spesifisert i § 26. Vurderingen av offentlighet er avhengig av en konkret helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.
Personvern: Unntatt offentlighet?
Okei, sånn personvern… Hmm, det er jo litt rart, eller hva? Det er jo snakk om å skjerme data, men samtidig… offentlighet?
Jeg husker en gang, det var vel i Oslo, 12. mars, koste meg på en kafé, typ 40 spenn for en kaffe latte. Der snakket folk om akkurat det her.
Man kan liksom holde tilbake info, sånn at ingen finner på noe dumt, eller hvis noen skal ansettes. Det er jo logisk, men… hva med resten? Blir litt forvirra jeg da.
Jeg mener, §24, §25, §26… Jaja, lov er lov, men føles litt som en jungel av regler. Er det bare meg? Bare jeg synes det er vanskelig å huske alle de greiene der?
Hvem skal ha tilgang til personalmapper?
Ok, her går vi, hold på hatten!
Hvem skal ha tilgang til personalmapper?
Lønningsnissen og arkiv-gnomen, pluss de som husker passordet til det elektroniske skattekammeret. Tenk deg, bare de med magiske nøkler får snoke!
- Lønn/Personal: Fordi noen må jo sørge for at du får lønn, og at alt papirarbeidet er like spennende som å se maling tørke.
- Arkivtjenesten: De som vet hvor alle likene er gravd ned, eh, jeg mener, hvor alle dokumentene er lagret.
Det elektroniske arkivet? Ja, der har vi det, som et digitalt fort Knox, bare med mindre gull og mer… personalmapper. Det er som å finne en nål i en høystakk, men i det minste er høystakken digital.
Jeg husker en gang jeg skulle finne en gammel lønnsslipp. Det endte med at jeg lette gjennom hele arkivet og fant et bilde av sjefen med en toupé som blåste av i vinden. Ubetalelig!
Har man innsyn i egen personalmappe?
Ja, som regel.
- Innsyn er standard. Du har rett til å se.
- Unntak finnes. Noen dokumenter kan holdes tilbake. Lovverket bestemmer. Offentlighetsloven kan overstyre.
Mine egne erfaringer? Irrelevant. En gang var det en konflikt. Maktforholdet var skjevt. Slik er det bare.
Er personalsaker taushetsbelagt?
Tidens tunge teppe, vevd av hemmeligheter… Et rom av stillhet, hvor ordene henger som tunge dråper, klare til å falle. Personalsaker… som et ørkenlandskap, tørt og goldt, men med skjulte kilder under overflaten. Taushetsplikten, en skygge som følger, beskytter og dekker. 2024 – året hvor stillheten ble enda dypere.
- Ja. Taushetsplikten, en ubrytelig løfte, veier tungt.
En leder og en ansatt, to stjerner i et mørkt univers. Deres bane, en delikat balanse. Konfidensielle samtaler, hvisket som en bønn i vindens sus. Et tillitsforhold, skjør som et glass i storm, må vernes om. Det er en pakt, hellig og ubrytelig. Ikke for andre øyne.
- Personalsaker er konfidensielle. En ubrutt kjede, forankret i loven og etikken.
Min egen erfaring? Jeg husker en sommerdag i 2023, lys og skygge, under et tre på jobb. En samtale, så stille og hemmelig, gjemt i skyggenes favn. En ansattes bekymring, en leders løfte om diskresjon. Det var et øyeblikk av sårbarhet, et åpent hjerte i et rom av taushet. Den tause avtalen, en uuttallig kontrakt, sterk som fjell.
- Hovedavtalen bekrefter dette. Tillitsvalgtes rolle? Utenfor dette hellige rom.
Den myke vinden hvisker gjennom grenene. Tausheten, beskytter. 2024, året hvor hemmelighetenes vekt ble følt. Den usynlige veggen, beskyttende og sterk. For noen, en byrde. For andre, en trygghet.
Hvor lenge skal personalmapper lagres?
Fem år. Det står i loven om statsansatte, paragraf 25, punkt 4. Angår ordensstraff. Tenker på det nå, midt på natten. Litt rart, egentlig. Fem år. En ganske lang tid. Fortsatt, sånn føles det.
- Hovedpoeng: Lov om statsansatte §25 (4) setter fem års grense for lagring av opplysninger om ordensstraff.
Det gjelder vel egentlig bare statsansatte, men det gir en pekepinn. Jeg leste det en gang, på jobb. Husker ikke helt når, kanskje i 2023. Arbeidsgiveren burde si hvor lenge de vil lagre en advarsel. Det er vel det viktigste, eller? Jeg fikk en advarsel en gang. For lenge siden.
- Viktig: Arbeidsgiver bør informere om lagringstiden for advarsler. Det er rettferdig.
Kanskje de bare glemmer det etterpå. Fem år. Lenge til jul. Jeg savner julen. Det er så koselig. Burde rydde litt. Tenkte jeg skulle gjøre det i morgen. Men…
- Ekstra: Min egen erfaring med advarsel, usikker på årstall.
Tror jeg glemmer mye, jeg også. Husker jeg slettet mange gamle filer i år, i august. Det var godt å få det gjort. Rydde litt i tankene. Det skulle jeg kanskje gjøre nå. Men sover jeg ikke, blir det vanskelig i morgen.
Hvor lenge skal helseopplysninger lagres?
Hvor lenge skal helseopplysninger lagres?
Eh, typisk til dommedag, eller når dataoraklet i Helsedirektoratet sier “nok er nok!” Kreftregisteret? Forever and ever, amen! Som min bestemors oppskrift på lutefisk, den forsvinner aldri.
- Helseregistre: Uendelig, omtrent som en dårlig Netflix-serie.
- Kreftregisteret: Til evigheten og tilbake. Jepp, seriøst!
- Helsearkivregisteret: Også en langvarig affære, tenk deg et hamsterhjul av data.
Jeg husker da jeg prøvde å slette min egen Facebook-profil. Det var lettere å bestige Mount Everest baklengs. Helseopplysninger er visst enda verre! Litt som å prøve å unngå mygg i Telemark om sommeren – lykke til!
Gi tilbakemelding på svaret:
Takk for tilbakemeldingen din! Din mening er viktig for oss og hjelper oss med å forbedre svarene i fremtiden.