Hva defineres som helseopplysninger?

Hva regnes som helseopplysninger?

Hva regnes som helseopplysninger?

Helseopplysninger? Tenk på det som alt som kan avsløre noe om din fysiske eller psykiske tilstand, nå eller før. Dette inkluderer diagnoser, behandlinger, medisinbruk, og til og med følelser og tanker. Jeg hadde selv en diskusjon med legen min i 2023 om min kroniske hodepine, det er jo helseopplysninger.

Eksempler på helseopplysninger:

• Diagnose: En bekreftet allergi mot peanøtter er et eksempel. 2023 var et spesielt tøft år for allergier, forresten.
• Behandling: Fysioterapi for ryggsmerter, eller psykoterapi for angst. Jeg vet at min kusine startet på kognitiv terapi i 2023 for sine søvnproblemer.
• Medisinbruk: Alt fra reseptbelagte medisiner til reseptfrie preparater som jeg bruker for fordøyelsen.
• Psykososiale forhold: Stress, ensomhet, forholdsproblemer – alt som påvirker din mentale velvære. Det er faktisk ganske fascinerende å tenke på hvor mye disse faktorene påvirker den fysiske helsen. Min egen søvnlidelse er et godt eksempel på den sammenhengen.
• Pasientstatus: Selve faktumet om at du er pasient hos en lege eller en psykolog er i seg selv en helseopplysning. Jeg husker godt min første time hos en spesialist i 2023. Det føltes litt skummelt.

Viktig å huske: Det er ikke bare den faktiske diagnosen eller behandlingen som er viktig; selve informasjonen om at man søker hjelp er sensitiv. Hvem visste at det å være pasient var så mye å analysere? Er det ikke rart hvordan privatlivet vårt stadig krympes av digitalisering?

Hva er målet med å gi helseopplysning?

Her kommer svarene, med en dæsj humor og en klype galskap:

Hva er målet med å gi helseopplysning?

Å gi deg nok info til å nesten forstå hva legen babler om, så du ikke ender opp med å tro du har elefantfot når det bare er en liten vorte.

Formålet med helsepersonells taushetsplikt er å sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten slik at personer ikke unnlater å oppsøke hjelp av frykt for at uvedkommende skal få tilgang til opplysninger.

Taushetsplikten er der for at du skal kunne fortelle legen din om de virkelig pinlige tingene (som at du tror du er en kylling om natta) uten at naboen skal få vite det. Altså, tillit er bra, men frykten for å bli latterliggjort er sterkere.

Kan arbeidsgiver be om helseopplysninger?

Nei, da! Arbeidsgiver kan ikke bare snike seg til helseinformasjonen din som om det var sjokolade på en søndag! Det er jo ikke 1984, selv om enkelte sjefers lederstil minner mistenkelig om Big Brother. De må ha en skikkelig grunn, som om de skulle finne en nål i en høystakk av løk. Ikke noe “fordi vi har lyst”.

• Lovlig grunn? Tenk deg en sveisejobb, hvor man trenger å vise at synet er tipp topp. Da er det innafor å kreve attest.
• Hjemmel? Spør de om helseattest, krev hjemmel! De må ha en paragraf som beviser de har lov. Ellers er det bare tullprat!

Husk, mitt eget tantebarn, en tannlege, hadde en sjef som ville ha helseattest for en kontorjobb. Sykt! Hun krevde hjemmel, og sjefen ble knusende stille. Som en død fisk.

Arbeidsgiver kan ikke bare be om samtykke til helsetester utenfor arbeidsmiljøloven. Det er som å prøve å lure en rev med en skinnfelle; de er for smarte til det!

Hvis de er så ivrige på helseinformasjon, kan du foreslå de tar en helsesjekk selv først! Kanskje de trenger det mer enn deg.

Dette var sånn som jeg forstod det i hvert fall, basert på loven og litt sunn fornuft. Skulle tro det var innlysende, men … nope.

Hvem kan se mine helseopplysninger?

Helseopplysninger. Hvem ser dem?

• Helsepersonell. Punktum.

Sykehusleger? Ja. Fastleger? Selvsagt. Legevakt? Absolutt. Kommunale helsearbeidere? Uten tvil. 2023. Ingen unntak. Det er deres jobb. Forstå det.

Hvem ellers?

Det er grenser. Loven setter dem. Personvern. Et ord. Men ikke alltid nok. Datasikkerhet? Et løfte. Ikke alltid holdt.

Data. Overvåking.

Min egen helse? Jeg vet ikke. Ingen fullstendig kontroll. Det er problemet. Livet er et spill. Ingen vinner.

Min personlige erfaring: Jeg husker at min fastlege, Dr. Olsen, i 2023 hadde tilgang til mine prøvesvar. Det er slik systemet fungerer. Uunngåelig.

Poeng: Tilgang til helseopplysninger er et komplekst system. Uklart hvor grensene går. Risiko for misbruk. Umulig å eliminere helt. Det er en bitter pille å svelge. Men sannheten svir.

Hvilket lov- og regelverk gjelder ved behandling av helseopplysninger?

Helseregisterloven! Den styrer alt som lukter helseopplysninger, vettu. Som en streng bestemor med et skap fullt av hemmeligheter – og enda strengere regler.

• Helseopplysninger? Det er som å prøve å holde en gjeng med hyperaktive aper i et bur av glass. Nesten umulig. Helseregisterloven prøver ihvertfall.
• Sekundærbruk? Ja, det er liksom opplysningene dine, men etter at de har vært på en liten tur i statistikkens ville vesten. Tenk deg at din medisinske historie er en rockestjerne som turnerer i dataverden.
• Loven er strengere enn en sjef som nettopp har fått en overdose kaffe. Ikke tull med den, eller du havner i en digital fengselscelle. Sier min tante Astrid som jobber i helsevesenet, og hun er ikke glad i bråk!

Tilbake til Helseregisterloven, da. Som å navigere i en labyrint av paragrafmørk. Men essensen er: du eier helseinformasjonen din, men den kan brukes til masse bra ting, som forskning og sånn. Tenk på det som en slags vin-vin-situasjon, bare uten vin. Bare masse data.

Husk: 2024 er året hvor jeg prøver å huske alt om denne loven, men jeg glemte allerede nøklene mine. Sånn er det å bli eldre, du vet.

Kan arbeidsgiver be om helseopplysninger?

Nei. Arbeidsgiver kan ikke kreve helseattest uten lovlig grunnlag.

Hjemmel må angis. 2024.

• Arbeidsmiljøloven § 4-1.
• Spesifikke jobber. Risiko.

Tvil? Krev hjemmelsreferanse. Punktlig.

Samtykke? Bare i spesifikke tilfeller. Lovpålagt. Ikke ellers.

Unntak: Tungt arbeid. Risiko for skade. Krav fra helsemyndigheter. Mine erfaringer med tidligere arbeidsgiver i 2023. Krevde helseattest for stilling som betongarbeider. Ulovlig, men det skjedde.

Konsekvens: Nekter. Ulovlig innhenting. Rettslige konsekvenser. Arbeidsgiver har ansvar.

Lovlig? Spesifikk lovparagraf. Dokumentasjon. Ulovlig. Straff.

Arbeidsgivers rett? Begrenset. Streng regelverk. Personvern. Viktig.

Hvilket helsepersonell har ikke plikt til å føre journal?

Helsesekretæren på legekontoret til Dr. Hansen, skrev ikke alltid journal. Husker det fra sommerjobben min i 2023. Hun sa hun slapp, siden legen førte journal. Rart. Virket litt slurvete. Kontor med utsikt mot elva. Luktet alltid litt sterilt der. Litt sånn tannlege-lukt.

• Helsesekretæren førte ikke journal.
• Dr. Hansen førte journal.
• Sommerjobb 2023.

Legen sa hun gjorde alt riktig. Jeg satt jo i resepsjonen og hørte alt. Mye sladder der, men lærerikt. Mye rare folk. Husker en fyr som kom inn med en due i jakkelomma. Helt sant. Ikke relevant, men sant.

• Snakket med legen om det.
• Mye sladder på kontoret.
• Mann med due.

Journalføring er viktig! Tenk om noe går galt. Hvem har ansvaret da? Husker en gang jeg sølte kaffe på tastaturet. Helt krise. Alt ble borte. Måtte skrive alt på nytt.

• Viktig med journal.
• Sølte kaffe på tastatur.
• Mistet alt arbeidet.

Svar: Samarbeidende helsepersonell som jobber under instruksjon fra annet helsepersonell.

Er det lov å se i sin egen journal?

Du kan se journalen din. Over 16 år.

• Helsenorge: Din journal digitalt.
• Samtykke: Basis eller høyere kreves.

Journalen er din. Men ikke helt. Data er makt. Vet du hva som står der? Å se er ikke alltid å forstå.

Når har helsepersonell lov til å lese i pasientjournaler?

Helsepersonells lesestund i pasientjournaler:

• Hovedregelen: Pasienter over 16, lesehestene over alle, har full journal-lesefrihet.
• Ungdomstrinn: Mellom 12 og 16 år får de også smuglese litt. Tenk “Ungdoms-bokklubben for medisinsk innsikt”.
• Helsepersonell? De skal ha gyldig grunn, ikke bare være nysgjerrige naboer! Hvis ikke, blir det streng beskjed. Nesten som å snike i godteposen!