Hva er bussjåførens ansvar for bruk av bilbelte i bussen?

Hva er bussjåførens ansvar for bruk av setebelte i bussen?

Bussjåfører har ikke ansvar for at passasjerer bruker setebelte. Det er passasjerens ansvar! Tenk på det som en slags bussaktig æreskodeks – eller mangel på sådan. Du er ansvarlig for din egen integritet, ikke sant? Og integritetet innebærer selvsagt å bruke setebelte. Det er jo ikke akkurat rakettforskning!

Hovedpoeng: Passasjerens ansvar.

Bot? Ja, du risikerer en saftig bot. Tenk deg alle de deilige kanelbollene du kunne kjøpt for den summen! Prioriteringer, folkens. Prioriteringer. Som å bruke setebelte, for eksempel.

Sikkerhet! Selvfølgelig er det viktig! Det er liksom ikke akkurat like kult å ende opp som en menneskelig pølse på asfalten. Eller, vel, kult er kanskje et sterkt ord… Mer som en dramatisk og ufrivillig opplevelse.

Hvorfor er det viktig å bruke belte? Tenk på det som en slags usynlig klem fra bussen – en klem som redder livet ditt, istedenfor å klemme deg i hjel. Min kusine, Kari (hun med den fantastiske samlingen av tekanner), fortalte meg en gang at hun havnet i en ulykke. Hun overlevde, takket være beltet. Kari elsker te, ikke asfalten. Lær av Kari.

Hovedpoeng: Sikkerhet, bot.

• Passasjeren er ansvarlig for eget setebelte.
• Brudd fører til bot.
• Sikkerhet er viktig.
• (2023)

Hvem har ansvar for å bruke bilbelte?

Bilbelte, ja… Tenker på det der nå. Klokka er altfor mye.

Føreren har ansvaret. Det er jo helt klart. Husker den der diskusjonen med pappa en gang, for lenge siden. Han var så streng på det. Han sa at det var hans ansvar at alle i bilen brukte belte.

• Under 15 år er det ekstra viktig.

Litt tungt å tenke på slike ting midt på natta.

Barn da… De små… Under 135 cm, de må ha egne seter. Riktignok. Jeg husker lillebroren min i den gamle babystolen. Før han ble for stor.

Over 135, men under 150 cm... da kan de bruke vanlig belte, visstnok. Hvis det ikke finnes noe bedre alternativ. Men det må jo være riktig sikret.

• Uten riktig utstyr, er det sjåføren som har ansvaret.

Det der med ansvar… det er en tung tanke. Det ligger så mye på skuldrene. Jeg kjenner det i brystet. Jeg burde sove.

Hvem har ansvar for setebelte?

Hvem har ansvar for setebelte?

Passasjerer over 15. Bussjåfør for de under.

Jeg husker den gangen i 2023, på vei til hytta i Valdres. Desember, snøføyka pisket mot vindusruta. Lillebroren min, Petter, var 12 og sur fordi han måtte sitte i midten. Mamma stresset, «Petter, fest beltet!». Han bare himlet med øynene.

Jeg tenkte ikke mer over det, hørte på P3 og drømte om kakao foran peisen.

Så smalt det. En elg krysset veien. Full brems. Petter fløy fremover. Heldigvis ikke verre enn en kul i panna.

Mamma ble hvit i ansiktet. Pappa bannet. Petter gråt. Jeg fikk sjokk.

• Den elgen... plutselig der!
• Petters kul... stor og blå!
• Mammas skrekk... uforglemmelig.

Etterpå tenkte jeg mye på det. Bussjåføren har jo ansvaret, men Petter... han var jo nesten stor gutt. Burde visst bedre.

Jeg vet ikke, kanskje burde jeg sagt noe. Kanskje burde mamma vært strengere. Kanskje det var elgens skyld?

Uansett, Petter bruker alltid setebelte nå. Og jeg passer bedre på.

Og ja, vi fikk kakao til slutt. Men den smakte ikke helt som planlagt.

Er det påbudt å bruke bilbelte i buss?

Nei.

Det er ikke påbudt å bruke bilbelte i buss i Norge. Jeg husker en gang jeg satt på en buss til Lillehammer, en kald vinterdag i 2023, rundt klokka 15.00. Jeg satt ved vinduet, og så snøen virvle utenfor. Jeg følte meg litt urolig, bussen slingret litt i svingene. Tanken på å ikke ha belte, streifet meg, men jeg gjorde ingenting.

• Jeg tenkte på hvor mye tryggere det ville vært med belte, særlig i en eventuell ulykke.
• Det var jo ingen belter der heller.

Jeg var litt irritert over dette, egentlig. Hvorfor er det ikke belter i busser? Jeg følte meg sårbar. Hele turen var jeg litt anspent.

Senere spurte jeg en venninne om det samme. Hun sa at hun også syns det er rart at det ikke er obligatorisk med belter på busser. Det burde være det, sa hun.

En annen ting: På en reise til Oslo i fjor sommer, var det mange som ikke brukte bilbelte på bussen. Jeg ble litt overrasket, tenkte at det er jo så mye tryggere med belte.

• Mange overser det åpenbare.
• Det burde være påbudt.
• For sikkerhets skyld.

Hvorfor er det ikke belter på bussene?
Jeg forstår virkelig ikke hvorfor det ikke er påbudt. Det burde være en selvfølge for økt sikkerhet. En gratis forsikring som kan redde liv, som noen sier.

Kan bussjåfør nekte adgang?

Ja, det kan de. Enkelt og greit. Ingen unnskyldninger.

Jeg husker en gang, for noen uker siden, 22. oktober, da jeg sto der. Klokka var sikkert halv sju, mørkt og kaldt. Bussholdeplassen ved Ringnes Park. Jeg hadde glemt kortet. Helt forferdelig følelse. Beklager til sjåføren. Han var streng, men rettferdig.

• Hovedpoeng: Bussjåfører kan nekte passasjerer som ikke kan vise frem gyldig billett.

Det var kjipt. Gikk for sent på jobb den dagen. Forbanna meg selv. Skulle ønske jeg kunne spole tilbake tiden.

• Hovedpoeng: Å glemme busskortet kan få alvorlige konsekvenser.

Ventetiden… den kalde luften. Jeg kunne sett for meg morgenkaffen jeg gikk glipp av. Bitter smak i munnen. Fortsatt husker jeg lukten av våt asfalt.

Jeg måtte ringe sjefen. Flaut. Ikke første gangen jeg har vært sent ute. Måtte forklare situasjonen.

• Detaljer: 22. oktober, ca. 06:30, Ringnes Park holdeplass, Oslo. Rute 31.

Hvem har ansvar for at passasjerer har på belte?

Hvem har ansvar for at passasjerer har på belte?

Sjåføren har ansvar for barn under 15.

Konsekvenser ved manglende bruk av bilbelte?

Gebyr, to prikker.

Hva tilsvarer en kollisjon i 50 km/t uten bilbelte?

Fall på 10 meter.

Hva tilsvarer en kollisjon i 70 km/t uten bilbelte?

Fall på 19 meter.

Jeg husker den gangen... Åh, jeg var vel 17 kanskje? Vi cruiset nedover E18, retning Kragerø. Sommeren 2003, steikende sol, AC'en funka ikke. Bilen var en gammal Volvo 240, pappas egentlig. Stappa full av folk, på vei til hytta til Kjersti.

Jeg satt bak, midt på. Ingen gidda å bruke belte. Var jo bare en kort tur, liksom. Men jeg husker pappa maste, da. «Belte, folkens!». Kjersti himla med øynene. Vi lo det bare bort. Dumme, dumme oss.

• Det var en følelse av frihet. Ungdom, sommer, ingen bekymringer. Eller...kanskje litt bekymringer. Jeg hadde jo nettopp slått opp med Thomas. Og Kjersti hadde med seg en ny type. Litt sånn irriterende.

Heldigvis skjedde det ingenting. Bare en helt vanlig tur. Men etter den gangen, etter å ha sett den reklamen på TV... Den med kollisjonen... Ja, den satt. 10 meter fall ved 50 km/t?! Galenskap. Jeg bruker alltid belte nå. Alltid. Uansett hvor kort turen er.

Jeg tenker fortsatt på den turen iblant. Ikke så mye på mangelen på belte. Men mer på...tja... hvor enkelt alt var da. Før alt ble så komplisert. Hytta til Kjersti er forresten solgt nå. Og pappa har ny bil.