Hva gjør man hvis man er utsatt for asbest?

Asbest?! Herregud… Hjertet mitt hopper over et slag bare ved tanken. Husker du den gamle skolen min? Der fant de asbest i takplatene. Kaos! Alle ble evakuert, full panikk. Det var en skikkelig påminnelse om hvor farlig det egentlig er. Så, hva gjør du hvis du plutselig står der, ansikt til ansikt med asbest?

Stopp. Bare stopp. Ikke rør noe. Ikke pust inn støv. Tenk «frysebildet» i leken, bare mye, mye viktigere. Jeg får frysninger bare av å skrive det. Seriøst, det er ikke noe å tulle med.

Først: Kom deg vekk. Rolig, men bestemt. Ikke vifte rundt eller noe, da sprer du bare støvet. Tenk deg alle de små, usynlige fibrene… Huff! Informér alle i nærheten. Rop om nødvendig! Bedre å overdrive enn å underdrive, ikke sant?

Så, hvem ringer du? Sjefen? Verneombudet? Byggherren? Eier? Noen som kan ta ansvar. Området må sperres av. Med en gang! Husk den skolen jeg nevnte? De tok ingen sjanser. Sperret av hele fløyen. Det er snakk om folks helse, tross alt.

Det er jo snakk om alvorlige sykdommer her, langtidsvirkninger… Jeg leste en gang at det kan ta år før symptomene viser seg. Skremmende. Så ikke nøl. Ikke tenk "det går nok bra". Nei. Meld fra. Beskytt deg selv og andre. Det er det viktigste. Virkelig.