Hva kan intervjuer ikke spørre om?

Hvilke spørsmål er intervjuer ikke tillatt å stille i jobbintervju?

Jeg var på et intervju rundt 10. mai i fjor. Et lite markedsføringsbyrå på Grünerløkka i Oslo. Satt der i et møterom som var altfor varmt og tenkte at dette går jo bra, helt til han ene plutselig spurte om jeg hadde tenkt på å slå meg til ro snart.

Jeg ble sånn... paff. Hva betyr det? Skal jeg gifte meg? Få unger? Hva har det med mine evner til å skrive tekst for en kunde å gjøre. Hele situasjonen ble bare rar etter det, og jeg fikk aldri jobben.

Etterpå ble jeg sittende og lese meg opp på dette, for det føltes bare så feil. Og det er jo en hel haug med ting de ikke har lov til å grave i. Det handler om hvem du er som person, og det skal ikke ha noe å si for om du får jobben eller ikke.

En arbeidsgiver kan ikke spørre om: Seksuell orientering, kjønnsidentitet, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, graviditet, adopsjon.

Det er jo egentlig helt logisk. De skal vurdere om jeg kan gjøre jobben, ikke om jeg planlegger en graviditet eller hvem jeg elsker. Det er jo personvernet mitt.

En venninne av meg opplevde noe lignende. Hun sitter i rullestol, og på et intervju brukte de masse tid på å spørre hvordan hun kom seg til og fra jobb og om hun trengte mye tilrettelegging. Spørsmål som egentlig ikke var deres business der og da.

Det føles invaderende. Som om de leter etter en grunn til å velge deg bort, istedenfor en grunn til å ansette deg. Det er jo helt bakvendt.

Så nå har jeg lært. Får jeg et sånt spørsmål igjen, kommer jeg til å spørre direkte tilbake hvordan det er relevant for stillingen. Det er ikke frekt, det er å sette en grense.

Hva kan man bli spurt om på et jobbintervju?

Jobbintervju. Kampen om rollen.

• Bakgrunn. Skarp. Utdanning, erfaring. Punkt. Ingen roman.
• Innsikt. Kjenn stillingen, selskapet. Hvorfor dette stedet. Detaljer teller.
• Drivkraft. Hvorfor her. Vis gnist. Din energi.
• Verdi. Kompetanse. Egenskaper. Hva du leverer.

Mer om spillet:

• Still spørsmål. Ikke sitt taus. Vis du tenker. Du analyserer. Min erfaring, de husker de som utfordrer. Klokt.
• Kroppsspråk. Øyne. Holdning. Sannheten avsløres uten ord. Mange glemmer dette. Stor tabbe.
• Eksempler. Konkrete. Hvordan du løste. Resultater. Ikke bare si du er flink. Vis det. STAR-metoden virker.
• Svakheter? Ikke en felle. Vend. Utviklingsområder. Fortell hva du jobber med. Slik gjorde jeg det alltid.
• Lønn. Vet din markedsverdi. Diskuter ikke for tidlig. Men vær forberedt. Min siste forhandling tok dager. Verdt det.
• Nettverk. Nevn relevante kontakter. En verden av muligheter. Min mobilliste er gull. Verdt det.
• Stresshåndtering. Hvordan du takler press. Rolig, systematisk. Uten drama. De vil se stabilitet.
• Fremtid. Ambisjoner. Viser retning. Hvor ser du deg selv? Jeg har en femårsplan. Min egen. Klar.

Hva blir man spurt om på et jobbintervju?

"Fortell om deg selv." Den klassiske åpningsreplikken. Tenk på det som en trailer for filmen om ditt profesjonelle liv. Ingen spoilere om din forkjærlighet for katter i kostymer, med mindre du søker jobb i en dyrebutikk. Hold det stramt og relevant.

"Hva vet du om oss?" Her testes det om du har gjort mer research enn å bare google firmanavnet fem minutter før du logget på Teams. De vil vite om du faktisk bryr deg, eller om du bare skyter jobbsøknader med hagle. Ikke vær den personen.

"Hvorfor akkurat denne jobben?" Svaret "fordi jeg trenger penger" er teknisk sett korrekt, men mangler litt... finesse. Som å si at du vil date noen fordi de puster. Grav dypere. Hva er det som egentlig lokker, bortsett fra den månedlige overføringen til kontoen min på DNB?

Hvorfor skal vi ansette deg? Dette er salgstalen. Øyeblikket der du må overbevise dem om at du er løsningen på et problem de kanskje ikke engang visste de hadde. Ikke bare les opp CV-en din. Koble dine superkrefter direkte til deres behov.

Noen flere klassikere fra torturkammeret, også kjent som intervjurommet:

• Hva er dine svake sider? En invitasjon til å snuble i dine egne ben, men med stil. Svaret "jeg er perfeksjonist" er like originalt som sokker i sandalene. Prøv heller noe ekte, men ufarlig. Jeg husker jeg en gang fortalte en intervjuer at min største svakhet var kryptonitt. Det landet ikke helt. Kanskje fordi jeg ikke er Supermann. Og de ikke hadde humor.

• Hvor ser du deg selv om fem år? Ah, den eksistensielle krisen forkledd som et intervjuspørsmål. De vil se ambisjon og lojalitet, ikke en detaljert plan for hvordan du skal overta sjefens kontor og installere en minibar.

• Fortell om en gang du håndterte en konflikt på jobb. De vil ikke høre at du er en kranglefant, men heller ikke at du er en dørmatte som lar deg overkjøre av en kollega med et litt for stort ego. De leter etter en diplomat, ikke en pyroman. Finn balansen.