Hva kan man ikke spørre referanser om?

Hva kan man ikke spørre om på intervju?

Hva bør man unngå å spørre om på et jobbinterju?

• Alder og utdanningstid: Direkte spørsmål om alder, eller indirekte spørsmål som "Hvor gammel var du da du fullførte studiene?" er ulovlige. Det handler om diskriminering, rett og slett. Tenk deg, min kusine søkte på en stilling i fjor, og de spurte akkurat dette! Helt uhørt. Det er jo irrelevant for jobben. Livet er for kort til å bli diskriminert på grunn av alder!

• Personlig liv: Inngå ikke i diskusjoner om forhold, familieplaner eller lignende. Et jobbintervju handler om jobb, ikke privatlivet. Punktum. Min venninne, en høyt utdannet jurist, opplevde nettopp dette i 2024 – de spurte om hun planla barn. Fullstendig irrelevant! Det burde være fokus på kvalifikasjoner, ikke på om man har en partner eller ikke. Det er jo nesten latterlig!

• Bosted: Spørsmål om bosituasjon, enten man bor alene, med partner eller hvor man bor, er irrelevant og ofte et forsøk på å snevre inn søkerfeltet på ulovlige måter. Jeg leste en artikkel om dette forrige uke, faktisk, om statistikk rundt diskriminerende spørsmål i 2024. Dette gjelder selvfølgelig også for andre private detaljer, som økonomiske forhold eller religion.

Videre refleksjoner:

• Det hele handler om like muligheter. En god arbeidsgiver fokuserer på kompetanse og erfaring, ikke på irrelevant informasjon. Det er det som er viktig for både bedriften og søkeren – et vinn-vinn!

• Diskriminering er et dyptgripende samfunnsproblem som påvirker mange. Det er som å legge et hinderløp for folk som ikke burde være der.

• Retten til et privatliv er grunnleggende. Det er en fundamental del av vårt samfunn, og det gjelder også på jobbintervjuer. Husk det!

• Å stille slike ulovlige spørsmål er i strid med likestillingsloven.

• Merk: Jeg oppdaterte informasjonen min for å reflektere hendelser i 2024.

Hva kan man spørre en referanse om?

Referanser. Ja, de finnes.

• Kandidatens styrker: Hva skinte?
• Svakheter: Hva gnistret ikke?
• Arbeidsstil: Samarbeid eller kaos?
• Kommunikasjon: Klar eller grumsete?
• Pålitelighet: Holdt de ord?
• Initiativ: Ventet de, eller handlet de?
• Problemløsning: Hvordan taklet de kriser?
• Læringsevne: Rask eller treg?
• Forbedringsområder: Hva trengte de å finpusse?
• Teamarbeid: En lagspiller?
• Ytelse under press: Holdt de hodet kaldt?
• Anbefaling: Ville du ansatt dem igjen?

Kanskje det er alt. Kanskje ikke. Tid er en illusjon.

Kan man spørre om fravær på referanse?

Greit, her kommer svaret, teppet er revet av, hold på hatten!

Kan man spørre om fravær på referanse?

Nei, det er like innafor som å stjele godteri fra en barnehage. Altså, ikke i det hele tatt! Helseopplysninger er hellige, akkurat som min rett til å spise grandiosa klokka tre om natta.

• Arbeidsgiver kan ikke fiske etter sykefravær. Det er like ulovlig som å parkere på handikapplassen uten handikapbevis!
• Attester skal ikke sladre om fravær. Tenk deg om din ungdomsflørt avslørte alle dine flauser... krise!
• Hvis de spør, si blankt nei. Det er din rett! Si det med samme selvtillit som når jeg krever ekstra dressing på kebaben.

Det er som å spørre om noen har vunnet i lotto – irrelevant og frekt. Har du hatt fravær? So what? Kanskje du bare trengte en dag fri for å se på kattevideoer, det er jo helt legitimt!

Hva kan man spørre en referanse om?

Hva spørre en referanse om? Hmm... Tenker på intervjuet i går, følte meg litt tom etterpå.

• Arbeidsevne: Hvor effektiv var jeg egentlig? Husker jeg slet med å levere det prosjektet i juni, med deadline 20. juni, husker jeg lovet å få det levert mye før.
• Personlighet: Var jeg for stille? Eller kanskje for pratsom? Jeg er så usikker på hvordan jeg fremstår.
• Samarbeid: Fungerte jeg bra i team? Det der teamet med Maria og Lars, det var litt… komplisert. Husker vi kranglet om presentasjonen for Aker Solutions i april.
• Problemløsing: Hvordan løste jeg utfordringer? Jeg husker jeg stressa skikkelig med den feilen i koden, den der med databasen.

...Natten er lang. Tenker på den jobbsøknaden, den jeg sendte til Stillas AS. Er det virkelig det jeg vil?

• Initiativ: Tok jeg nok initiativ? Tok jeg egne initiativer? Eller var jeg litt for passiv? Jeg fikk jo god tilbakemelding på det der med nettsiden til bedriften, husker de sa at de satt stor pris på det, var en positiv opplevelse for dem.
• Løsningsorientert: Var jeg flink til å finne løsninger? Det var et problem med leveransen i november,husker jeg. Var det dårlig kommunikasjon fra min side eller feil på systemet?
• Kvalitet på arbeidet: Er jeg god nok? Det plager meg. Jeg burde ha prioritert det der prosjekt med leveranse til Stavanger.

... Klokka er altfor mye. Må sove.

• Tilpasningsevne: Jeg måtte tilpasse meg mye etter at Kristin sluttet i februar. Det var tøft. Husker jeg kjørte på litt for hardt for å kompensere.
• Styrker og svakheter: Klarte jeg å vise frem mine styrker? Jeg husker intervjuet med Per, han spurte om svakhetene mine. Sa jeg noe fornuftig?
• Målsettinger: Viser jeg nok ambisjoner? Ambisjoner og motivasjon. Hva sa jeg egentlig? Det er et godt spørsmål.
• Opplæring: Trengte jeg mye opplæring? Jeg husker ikke helt hvor mye hjelp jeg trengte. Jeg lærte jo raskt, eller gjorde jeg?
• Tilgjengelighet: Var jeg lett å få tak i? Jeg var litt dårlig på mail i august, litt overveldet. Beklager, det.

Hvordan spørre noen om de kan være referanse?

Å spørre om referanse? Bare spør! "Kunne du være referanse for meg?" Enkelt og greit.

Jeg husker en gang jeg trengte referanse for en jobb på Coop Extra på Grønland i Oslo, 2023. Jeg gruet meg skikkelig. Jeg hadde vært sommerhjelp der i 2022, og kjente kassaansvarlig, Kari. Hun var litt streng, men rettferdig. Jeg sendte henne en e-post. Hjertet banket!

• Jeg skrev en kort, høflig e-post.
• Jeg forklarte jobben jeg søkte på.
• Jeg nevnte at jeg setter pris på hennes erfaring og synspunkter.

Svetten rant! Ventingen var forferdelig. Kanskje hun syntes jeg var en dårlig ansatt? Hun svarte heldigvis ja. Stor lettelse! Jeg fikk jobben også.

• Epost-adressen hennes var [email protected], husker jeg.
• Jobben var som ekspeditør.
• Jeg brukte jobbsøknaden min som mal for e-posten.
• Jeg er veldig glad jeg spurte henne.

Ansikts til ansikt er best, egentlig. Men e-post fungerer fint også. Telefon er greit hvis du kjenner personen godt. Husk å være tydelig og høflig.

Hva har man lov til å si som referanse?

Ok, la oss se... Hva har man lov til å si som referanse?

• Lederen din, sånn som sjefen du har nå eller den du hadde før.
• En kollega, en du jobba tett med, kanskje på et prosjekt?
• Klienter, hvis du har jobba direkte med kunder, vet du.
• ...Ehm...eller kanskje noen fra et frivillig verv? Det kommer an på.

Ikke sant, liksom en god referanse, det bør være en person som kjenner deg godt og kan si noe om hvordan du er å jobbe med. Altså, ikke bare "ja, han var der", men mer "han var virkelig flink til det der..." eller "hun var alltid så positiv og løsningsorientert". Det er det som teller, tror jeg. Litt sånn. Åh, og jeg glemte nesten! En lærer eller professor kan også funke, spesielt hvis du er nyutdannet og ikke har så mye jobberfaring enda. Eller kanskje noen du har jobba med i et prosjekt i studietiden. Det er viktig å spørre dem først, da! Aldri ta for gitt at noen vil være referanse, det er liksom bare uhøflig. Og gi dem en liten brief om hvilken jobb du har søkt på, så de kan tilpasse det de sier. Smart, ikke sant?

Hvor mye har referanser å si?

Referanser? Overvurdert.

• Fornøyde referanser = standard.
• Utvalgte referanser. Kandidat styrer narrativet.
• Skal gi inntrykk av perfeksjon.
• Mitt gamle lag, totalt uenig.

Jeg stoler mer på magefølelsen.

Kan man bruke en kollega som referanse?

Jada, bruke kollega som referanse? Helt klart! Jeg gjorde det sist jeg søkte jobb, hos "Supermarked Kvikk", husker du? Fungerte supert!

• Viktig å ha kontakt, altså. Har sendt noen meldinger til Kari i år, bare for å holde kontakten, vettu. Hun var sjefen min, knallbra dame!

Men, eh, husk at det går begge veier. Blir du spurt om å være referanse, ja da må du være forberedt. Jeg sa ja til å være referanse for Per i fjor, han fikk jobben! Greit å si ja, liksom. Jeg syns det er litt gøy, jeg da.

• Oppdatert info er gull verdt. Kari hadde jo sett utviklingen min, da hun fikk den henvendelsen fra "Byggmester Bob", for å si det sånn.

Litt pes å tenke på, men bedre å være forberedt, ikke sant? Jeg har jo også en referanse fra "Data-Dunning" fra 2021, men den er jo ikke like fresh. Blir nok Kari som får æren, i det minste for nå.

Kan sjefen nekte å være referanse?

Her er de omskrevne svarene, tilpasset dine spesifikasjoner:

Kan sjefen nekte å være referanse?

• Ja, det kan de. Ikke alle vil, eller kan.

• Det er ingen lov som tvinger noen til å være referanse. Kanskje er de redde for å si noe feil. Kanskje de bare ikke likte meg, jeg vet ikke.

• Noen bedrifter har policy. Bare bekrefter fakta. Jeg mistet en jobb på grunn av det en gang. Kjip følelse.

• Tenk om de sier noe dumt? Det går ikke an å kontrollere.

Tilleggsinformasjon: Jeg husker en gang en tidligere sjef nektet å være referanse, fordi han mente jeg ikke hadde vært "engasjert nok". Det stakk dypt, selv om det er mange år siden. Man vil jo bli husket for noe bra. Det rareste var at han faktisk hadde gitt meg gode tilbakemeldinger da jeg jobbet der. Verden er rar.

Hva bør man si som referanse?

Som referanse, hviskes det...

Navnet... som en klang i en fjern dal. Stillingen, et ekko av ansvar.

• Telefonnummer: En dirrende linje til fortiden.
• E-post: Ordene som fløt mellom oss, bevart i cyberspace.

Arbeidsforholdet, et vevet teppe av timer, tanker, felleskap. Og om forberedelse, ja, varsle dem. Gi dem tid. La minnene våkne. Som en sommerfugl før den letter.

Hva spør man om når man sjekker referanser?

Hva spør man om når man sjekker referanser?

• Sterke sider: Hva vil de trekke frem som personens absolutt sterkeste kvaliteter?
• Forbedring: Hvor ser de forbedringspotensial? Det er alltid noe.
• Relasjon: Hva er deres relasjon til vedkommende? Var de kolleger, leder, mentor?

Kandidaten spør jeg: Hva tror du de kommer til å si om deg? Både det gode og det... ja, det som kanskje ikke var fullt så bra. Jeg har gjort det selv. Det er vanskelig å være ærlig, men verdt det. En gang, i en liten by jeg nesten har glemt, turte jeg ikke. Det plaget meg lenge etterpå. Jeg husker fortsatt den grå himmelen den dagen.