Hva skriver man i en samboerkontrakt?

Hva bør en samboerkontrakt inneholde?

Uff, samboerkontrakt, det er sånn ting jeg har tenkt litt på, du vet. Ikke at jeg er ekspert, langt ifra. Men det handler jo om det derre økonomiske mellom oss som bor sammen, om man ikke er gift. Er det ikke det, da? Litt sånn, hmm, hva skal man si. Viktig å ha orden på, liksom. Husker en gang, våren 2021, jeg og Erik snakket om å flytte sammen i leiligheten hans på Grünerløkka.

Og da kom jo dette med hvem som eier hva litt opp, for han hadde jo kjøpt den før meg. Da lurer man jo, eller, jeg lurte i alle fall på, hvordan man liksom skriver ned at jeg kanskje bidrar med oppussing, eller om jeg skal kjøpe meg inn. For det er jo akkurat det en slik avtale skal fange opp: Hvem eier hvor mye av boligen. Litt sånn rettferdighetsfølelse, sant.

Og så er det jo den derre felles gjelda, da. Tenk om vi tar opp lån sammen til en ny sofa, eller noe større, kanskje en bil. Hvordan deler man det hvis det en dag blir slutt, liksom? For det er jo ikke bare-bare å si 'den var min' etterpå. Denne kontrakten, den er jo der for å si tydelig hvordan felles lån og sånt skal fordeles, så slipper man krangling senere. Kanskje vi skulle hatt en for den campingvognen vi nesten kjøpte på Finn.no i fjor sommer.

Hva er en gyldig samboerkontrakt?

En gang i Vintergata på Siggerud, jeg tror det var i 2016, eller kanskje 2017. Det snødde kraftig, den typen snø som legger seg tykt og ugjestmildt over alt. Jeg satt ved kjøkkenbordet, den lille, slitte furuvarianten vi arvet, og prøvde å få ned noe på papiret. Det var meg og Rune, vi hadde vært sammen i fem år allerede, og tanken på å kjøpe det lille huset der oppe hadde ligget der en stund. Alt skulle liksom være så seriøst nå.

Jeg husker jeg hadde den gule kaffekoppen fra Ikea i hånda, den med skår i hanken. Det var iskaldt i huset, vi hadde jo ikke flyttet inn enda, og vinden ulte litt der ute. En følelse av uro blandet seg med spenningen over å skulle bli huseiere. Hva om en av oss ble syk, eller om vi gikk hver til sitt? Det der med penger og eiendom føltes plutselig veldig komplisert og ubehagelig.

Rune satt overfor meg, litt stiv i ansiktet. Han var aldri den som likte papirarbeid. Jeg hadde lest meg opp litt på forhånd, sett på nettet at en samboeravtale ikke trengte noen fancy formaliteter, men at det var smartest å ha det skriftlig. Vi ville unngå krangler om hvem som eide hva hvis noe skulle skje.

Vi ble enige om at vi skulle skrive ned at alt vi hadde av sparepenger og ting vi kjøpte før huset, skulle forbli vårt eget. Og så det nye huset, det skulle vi dele på halvparten. Enkelt nok, trodde vi.

Vi endte opp med å skrive en slags hastverksavtale der og da. Litt rotete, med skjelvende håndskrift på et ark jeg fant bakerst i en skuff. Jeg husker jeg følte meg litt lettet etterpå, som om et stort, uvisst problem var løst. Men innerst inne lurte en liten bekymring. Hvor trygg var egentlig dette? Hva om en av oss angret, eller noe kom imellom?

• En samboeravtale har ingen formelle krav til opprettelse for å være gyldig. Dette betyr at den i teorien kan være muntlig.
• I praksis er det absolutt nødvendig med skriftlig avtale. Dette forhindrer misforståelser og tvister senere.
• Begge parter må signere avtalen. Dette bekrefter at begge er enige om innholdet.
• Det anbefales sterkt å ha tre kopier:
  • En kopi til hver samboer.
  • En kopi til en nøytral tredjeperson dere begge stoler på, for eksempel en advokat eller en god venn. Dette kan fungere som en ekstra sikkerhet.

Etter avtalen i huset på Siggerud, tenkte jeg mye på dette. Det var ikke bare et papir, det var en slags forsikring for fremtiden vår sammen. En anerkjennelse av at forholdet var viktig nok til å tenke på det verste, for å sikre det beste. Det var en voksen ting å gjøre, selv om det føltes litt vemodig å måtte tenke på skilsmisse fra dag én.

En gyldig samboeravtale må som nevnt være skriftlig og underskrevet av begge. Den kan inneholde bestemmelser om:

• Eieforhold til bolig og andre eiendeler.
• Fordeling av utgifter.
• Hva som skjer med felles eiendeler ved samlivsbrudd eller død.
• Eieforhold til eventuelle felles barn.
• Regler for arv.

Det er lurt å få juridisk hjelp til å utforme avtalen, spesielt hvis man eier fast eiendom sammen eller har betydelige verdier. En advokat kan sikre at avtalen er juridisk bindende og dekker alle relevante aspekter.

Selv om en samboeravtale ikke har formelle krav, er det den praktiske utformingen som avgjør dens styrke. Å bare "bli enige" muntlig er risikabelt. Konkrete detaljer i skriftlig form gir trygghet og klarhet.

Hva skal stå i en samboerkontrakt?

En samboerkontrakt er som en "forsikringspolise" for par som bor sammen, bare litt mer jordnær. Tenk på det som en slags huskeliste for hva som skjer hvis livet bestemmer seg for å kaste en boomerang i retning av idyllen. Den dekker alt fra hvem som betaler for Taco fredag til hva som skjer med hytta hvis det blir storm i glasset.

Den definerer eierskap, som er viktig når du plutselig innser at sofaen du trodde var din, faktisk er en gave fra svigermor som krever den tilbake ved skilsmisse. Og ja, den ser på den potensielle (men usannsynlige, selvfølgelig!) delingen av felles formue – som en slags "hvem tok sjokoladen"-oppgjør, bare litt mer formelt.

For å oppsummere de livsviktige punktene:

• Penger snakker: Hvordan dere deler regninger og økonomisk ansvar. Ingen som sniker seg unna sin del av internettkostnadene!
• Eiendoms-spørsmål: Hva som er ditt, mitt, og "vårt", inkludert eventuelle gjeldsposter.
• Etter-slutt-planen: Hva som skjer ved et eventuelt brudd eller hvis en av dere plutselig tar en uventet tur til Valhall.
• Boligverdi-kalkulatoren: Hvordan dere verdsetter og deler bolig og andre eiendeler ved et brudd.

Mer om temaet:

• Hvorfor i all verden? En samboerkontrakt er ikke et bevis på manglende tillit, men heller en praktisk tilnærming til fremtiden. Det er som å ha en brannslukker – du håper aldri du trenger den, men det er godt å vite at den er der.
• Hva om det blir slutt? Uten en kontrakt kan samlivsbrudd bli like komplisert som å løse Rubiks kube med votter på. Kontrakten gir en klarere vei gjennom det potensielt turbulente vannet.
• Gaver og arv: Vær oppmerksom på at gaver og arv ofte ikke inngår i en standard samboerkontrakt, men dette kan man regulere spesifikt. Det er viktig å være presis, akkurat som når man skal beskrive nøyaktig hvilken kakebit som tilhørte hvem etter bursdagen.
• "Like mye verdt"-prinsippet: Ved felles erverv, altså ting dere har kjøpt sammen mens dere var samboere, vil det ofte være et prinsipp om likedeling. Men "hva som er felles" kan være et diskusjonstema, spesielt hvis en part har bidratt mer økonomisk enn den andre. Kontrakten kan avklare dette.