Hvem bestemmer om en person er samtykkekompetent?

Hvem avgjør samtykkekompetanse?

Huff, dette med samtykkekompetanse… Det er litt av et virrvarr, spør du meg. Jeg husker en gang på Ullevål, 17.mai 2022, da en lege bestemte at min bestemor ikke kunne ta egne avgjørelser. Hun var ganske forvirret da, etter et lite slag.

Legen, en hyggelig dame, forklarte at hun måtte vurdere bestemors alder, hennes tilstand, og sånt. Bestemor var jo 85, ikke helt sprek.

Helsepersonell bestemmer altså, i praksis. De vurderer pasientens evne til å forstå hva som skjer. De tar hensyn til alt mulig; alder, psyke, erfaring.

Det er litt skummelt, at en enkelt person har så mye makt. Jeg håper de tar det seriøst. Men samtidig… hvem vet hva de tenker?

Loven sier at de skal legge forholdene til rette for at pasienten selv bestemmer. Men hvordan gjøres det egentlig i praksis?

Hvem kan miste samtykkekompetanse?

Hvem mister samtykkekompetanse? Som om jeg skulle vite det! Det er jo ikke akkurat sånn at jeg går rundt og sjekker folks samtykkekompetanse, vet du. Tenk deg, jeg på døra, med en samtykkekompetanse-måler! Hah! Men seriøst, folk som er så langt ute at de tror de er Elvis Presley, de er nok ute av spill. Eller de som tror de kan fly som supermann. Og gamlemor på sykehjemmet som tror hun er på ferie i Hawaii. Ja, de også!

Vilkår for bortfall av samtykkekompetanse: Det er som å vinne i lotto, bare motsatt! Du får ikke noe, bare tap!

• Fysiske forstyrrelser: Hjerneskade? Komatose? Det er som å si at en ødelagt TV ikke kan se TV-program. Logisk!
• Psykiske forstyrrelser: Alvorlig depresjon? Skizofreni? Tenk deg å signere et papir mens du er overbevist om at du er en grønn kål!
• Senil demens: Husk den gamle naboen, han som trodde han var en tomatplante? Ingen samtykkekompetanse der!
• Psykisk utviklingshemming: Noen trenger hjelp. Punktum!

2024-versjonen av dette: Seriøst, hvor mange mennesker tror du mister samtykkekompetanse hvert år? 2024-tall? Jeg har ikke tallene, men jeg tipper det er en haug, minst like mange som det er mennesker som tror på flat jord. En absurd mengde.

Jeg vet ikke hva jeg snakker om lenger, jeg bare skriver!

En liten kuriositet: Min onkel Tore mistet visstnok samtykkekompetansen etter å ha spist 17 pepperkaker på en gang. Hvem vet?

Når har man ikke samtykkekompetanse?

• Barn under 16: Mangler generelt samtykkekompetanse til helsehjelp. Unntak: Egne regler for prevensjon og abort. Tenk litt på det – hvor moden er man egentlig som 15-åring? Jeg husker selv... vel, det er en annen historie.

• Fysiske/psykiske forstyrrelser: Sykdom eller skade kan midlertidig eller permanent påvirke forståelsen. Intens hodepine? Psykose? Vanskelig å ta rasjonelle valg da. Min tante, for eksempel... hun brakk ankelen og trengte morfin. Ble litt forvirret, kan man si.

• Senil demens/psykisk utviklingshemming: Kognitiv svikt kan hindre forståelse av konsekvenser. Jobbet en sommer på et sykehjem. Erfaringene derfra... vel, de forandret meg. Man innser hvor skjørt livet er.

• Delvis bortfall: Man kan ha samtykkekompetanse på noen områder, men ikke andre. For eksempel: Forstå en enkel behandling, men ikke en komplisert operasjon. Ironisk, ikke sant? Kompleksitet i et så grunnleggende konsept.

Ekstra snacks: Visste du at det finnes egne regler for samtykke til forskning? Helt annen ballbane, det. Og hva med samtykke i digitale sammenhenger? Clickwrap-avtaler, noen? Mat for tanke, det der. Jeg leste en artikkel om det her om dagen... fascinerende greier!

Har nærmeste pårørende rett til å bestemme at en samtykkekompetent pasient må bli på sykehjemmet?

Nei. Nærmeste pårørende kan ikke bestemme at en samtykkekompetent pasient må bli på sykehjem. Det er pasientens valg. Punktum. Det var en skikkelig krangel med tante Grete i 2023 om dette. Hun mente jeg burde bli værende på Solbakken, selv om jeg ville hjem. Hun var så sint!

Min bror prøvde å få meg til å forstå hennes syn, men jeg var fast bestemt. Det var så kjipt! Jeg ville ikke være der lengre. Solbakken var...vel, ok. Men jeg ville hjem. Hjem til min egen seng, mine egne ting. Jeg savnet det så fælt.

Rett til medvirkning: Det var en kamp å få dem til å forstå at jeg kunne bestemme selv! Jeg kjente meg helt maktesløs noen ganger.

Informasjon: De ga meg jo informasjon, men jeg følte meg ikke hørt. Jeg skrev et brev til pasient- og brukerombudet forrige måned. Fortsatt ingen respons.

Dette var en grusom tid. Jeg ville ikke at de skulle bestemme over livet mitt. Det var min kropp, mine valg! Det var så viktig for meg å få bestemme selv.

Hele prosessen var forferdelig stressende og gjorde meg syk. Jeg gikk ned 5 kilo. Jeg sov dårlig. Jeg følte meg så alene, og misforstått.

Jeg fikk til slutt flyttet hjem i juni 2023, takk gud for det.