Hvem har plikt til brukermedvirkning?

I hvilke norske lover kan man finne bestemmelser om brukermedvirkning?

Sent er det. Mørkt. Tankene flyter.

• Pasientrettighetsloven. Ja, den husker jeg. Mamma snakket om den en gang. Om å bli hørt.

• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Den er mer vag. Et navn bare.

• Helseforetaksloven. Igjen, bare et ekko. Ord uten klang.

Hovedpoeng:

• Pasientrettighetsloven: Retten til å medvirke. Viktig.

• Kommunale helse- og omsorgstjenester: Finnes der også.

• Helseforetaksloven: Ja, der med.

Mamma ville vært stolt om jeg husket rett.

I hvilket lovverk finner du bestemmelser som skal sikre medvirkning og at pasienter får lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet?

Omskriving av svar

Spørsmål: I hvilket lovverk finner du bestemmelser som skal sikre medvirkning og at pasienter får lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet?

Svar: Pasient- og brukerrettighetsloven.

Spørsmål: Om pasient- og brukerrettighetsloven.

Svar: Skal sikre lik tilgang og god kvalitet.

Jeg husker den gangen, ja. Var i Tromsø, tror det var 2018. Mamma hadde brukket lårhalsen. Rett før jul. Kaos! Sykehuset var fullt, virket det som. Og vi – mine søsken og jeg – var jo helt hjelpesløse. Stressa. Jeg følte meg så liten der, midt i alt det hvite og lukten av sprit.

• Lik tilgang? Tja... Det var lange ventetider.
• God kvalitet? Joda, pleierne var flinke, men så underbemannede!

Jeg tenkte mye på det. På den loven, pasientrettighetsloven. Hjalp den egentlig mamma? Eller var det bare et fint ord på papiret? Det var kanskje rundt juletider. Kanskje 2017. Eller 2019? Husker ikke helt. Det var uansett stressende.

Den følelsen av maktesløshet, den sitter i. Som en kald vind fra Ishavet.

Jeg tror egentlig det handlet mest om flaks, den gangen. Flaks at mamma var sterk nok til å tåle operasjonen. Flaks at vi var der og kunne pushe på. Men er det sånn det skal være? Skal det være flaks som avgjør om du får god hjelp? Nei, det er ikke greit. Det er ikke bra nok. Spesielt ikke når man leser om den fine loven. Lover skal jo sikre at alle har de samme mulighetene. Er det ikke det? Lover skal sikre en viss standard.

Jeg ble så sint den gangen. Så frustrert. Hadde mest lyst til å skrike til noen. Men hvem skulle jeg skrike til? Systemet? Legene? Jeg vet ikke. Jeg bare vet at det ikke var rettferdig. Kanskje jeg bare husker feil.

Hvem har plikt til å medvirke?

Arbeidstakere må medvirke. Det er en plikt, ja. Jeg tenker på det der, nå midt på natten… Det ligger liksom en tyngde i det ordet, "plikt". Som om det ikke er noe valg. Men det er jo et valg, på en måte. Eller?

Kanskje det føles som en plikt fordi det er så viktig. Et godt arbeidsmiljø, liksom. For å unngå ulykker, for eksempel. Min bror, Lars, han jobbet på et lager i fjor, og der var det… vanskelig. Det skjedde mye rart. Jeg husker han snakket om dårlige løfteteknikker, lite fokus på sikkerhet. Han sluttet etter tre måneder.

Hovedpoeng: Arbeidstakernes medvirkning er viktig for et forsvarlig arbeidsmiljø. Det står i loven. Arbeidsmiljøloven, ja. Den lange, kjedelige… Burde lese den igjen.

• Sikkerhet
• Forebygging av ulykker
• Godt arbeidsmiljø

Tenker på det, alle de kravene. Kanskje det er derfor det føles tungt, denne plikten til medvirkning. Som et ansvar. Et stort ansvar. Som om alt hviler på skuldrene våre.

Plutselig føles det så uendelig, alt dette. Jeg lurer på om det er derfor Lars sluttet. Han sa ikke så mye, men han var sliten. Kanskje det var mer enn bare dårlige løfteteknikker. Kanskje det var følelsen av å bære et for stort ansvar, alene.