Hvem kan se pasientjournalen?

Hvem kan egentlig se hva som står i min journal? Det har jeg tenkt mye på, vet du. Jeg husker den gangen jeg lå på sykehuset, så forferdelig svak, og tenkte bare; hvem leser alt dette? Alle detaljene, alt det pinlige, alt det private…

Pasienter har rett til å se sin egen journal, det står jo i loven. Og det er jo bra, selvsagt! Tenk å ikke vite hva som står skrevet om deg selv, hva legene tenker og skriver ned. Det er jo min kropp, min historie. Jeg har rett til å vite hva som skjer, ikke sant?

Men… det er jo ikke bare jeg som har tilgang. Jeg leste en gang om en studie, jeg tror det var noe med at rundt… tjue prosent av journalene ble lest av andre enn pasienten selv? Noen tall husker jeg aldri helt presist. Men poenget er, det er jo litt skummelt. Røntgenbilder, prøvesvar, alt det intime. Hva om noen misforstår noe? Hva om… jeg vet ikke… det blir misbrukt på en eller annen måte? Det gir meg en litt ubehagelig følelse, skal jeg være ærlig.

Husk den gangen min tante fikk vite at hun hadde kreft? Hun ville ikke lese journalen sin, det var for mye. For vondt. Men kanskje hun burde ha gjort det, for å forstå hva hun gikk igjennom? Det er så vanskelig å vite hva som er best. Noen ganger føles det som om det å vite alt er en enorm byrde, andre ganger som det viktigste i verden.

Så ja, loven sier vi har rett til å se journalen vår. Men det er også litt skremmende å tenke på hvem som ellers kan se den. Det føles liksom… sårbart, vet du?