Hvem lønner verge?
Hvem betaler for en verge?
Åh, hvem betaler for verge egentlig? Litt forvirrende dette, men...sånn jeg forstår det, er det faktisk den personen med verge som betaler regninga. Er det ikke litt rart?
Jeg mener, tenk deg selv. Hvis du trenger hjelp til å styre økonomien din, så må du også betale for hjelpen? Dobbel straff liksom.
Jeg husker da bestemor trengte verge etter fallet sitt (Oslo, februar 2022). Det var litt av en prosess. Advokaten sa at hennes midler skulle dekke det. Sånn er det bare.
Og kostnaden? Huff, jeg tror det lå rundt 5000 kr i måneden, minst. Og det var før alle utgiftene til advokaten. Dyrt ble det, i hvert fall. Jaja...sånn er livet.
Er verge lønnet arbeid?
Er verge lønnet arbeid?
Ja, verger får godtgjøring. Nærstående unntatt.
Den gangen... Ja, det var den sommeren på hytta ved Mjøsa, 2018 tror jeg. Jeg skulle egentlig bare slappe av, lese den nye boka jeg hadde gledet meg til. Men så ringte mamma. Onkel Kåre trengte visst hjelp med et eller annet papirarbeid, noe med kommunen.
Jeg var ikke akkurat begeistret. Ville jo helst bare sitte der i solveggen. Men Kåre, han har alltid vært snill med meg.
- Hjalp meg med mattetentamen en gang.
- Fiksa sykkelen min da jeg var liten.
- Ga meg alltid en femtilapp når jeg var på besøk.
Så jeg tok turen ned til han. Han bodde jo bare en halvtimes kjøretur unna. Der satt han, midt i et kaos av papirer. Virkelig kaos! Jeg skjønte fort at dette var mer enn bare "litt papirarbeid". Det viste seg at han hadde fått en del regninger han ikke hadde betalt, og at det var snakk om en del penger.
Jeg ble sittende i flere timer den dagen. Prøvde å få oversikt over situasjonen. Det var frustrerende. Følte meg ganske hjelpeløs.
Det endte med at jeg ble verge for han. Eller, jeg hjalp han i hvert fall med å søke om verge. Det var mye styr, med skjemaer og legeattester og alt mulig.
Jeg husker jeg tenkte at "dette her gidder jeg ikke å gjøre gratis". Og det var ikke bare for pengene sin del. Det handlet også om at jeg brukte mye tid og energi på det.
- Møter med banken.
- Møter med kommunen.
- Masse telefoner og e-poster.
Jeg snakket med statsforvalteren om det. Hun sa at siden jeg var nevøen hans, så var det ikke sikkert jeg ville få betalt. At det var vanlig at nærstående gjorde det gratis. Jeg ble faktisk litt irritert da. Jeg mente at jeg hadde rett på betaling uansett slektskap.
Men jeg fikk godtgjøring til slutt. Ikke så mye, men nok til at det føltes rettferdig. Og det var jo ikke bare for pengene sin del, det var også for prinsippet. At man skal få betalt for jobben man gjør.
Etter den erfaringen, har jeg innsett hvor viktig det er å sette grenser. Og å kreve det man har krav på.
- Hvordan tette hull i trevegg?
- Hvordan bruke Marketplace på Facebook?
- Er selen bra for lavt stoffskifte?
- Hvordan kle seg i Zanzibar?
- Hvem eier togene i Norge?
- Hva kritiserte Kielland?
- Hvor gammel må man være for å dra på konsert?
- Hvilken kanariøy er best i januar?
- Når er det varmest i Thailand?
- Hvem flyr mellom Oslo og Bergen?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.