Hvem skal måke snø?

Hvem skal måke snø: Huseiers ansvar vs leietakers plikt

Manglende forståelse for hvem skal måke snø medfører risiko for erstatningsansvar og farlige situasjoner på glatte veier. Ved å kjenne pliktene for vedlikehold sikrer man trygg ferdsel for naboer og fotgjengere. Det er viktig å avklare ansvarsfordelingen før vinteren kommer for å unngå konflikter.

Hvem skal måke snø? En oversikt over ansvar og regler

Svaret på hvem skal måke snø er ikke alltid så rett frem som man skulle tro, da det avhenger av både lokale politivedtekter, eierform og inngåtte kontrakter. Generelt hviler hovedansvaret på den som eier grunnen, men i tettbygde strøk strekker dette ansvaret seg ofte helt ut til det offentlige fortauet utenfor din egen inngangsdør.

Det er en vanlig misoppfatning at kommunen tar alt ansvar for snørydding i byene. Faktisk er det slik at gårdeiere i sentrumsnære strøk plikter å rydde fortauet for både snø og is for å sikre trygg ferdsel for fotgjengere. Men her er det en hake som mange overser - en detalj som kan koste deg dyrt hvis uhellet er ute - og vi skal se nærmere på dette spesielle ansvaret for takras litt lenger ned.

Huseiers og gårdeiers ansvar for fortauet

Dersom du eier en bygning eller tomt som grenser til offentlig sted i en by eller tettsted, er du juridisk forpliktet til å rydde fortauet for snø og strø når det er glatt. Politivedtektene i de fleste norske byer er krystallklare på dette punktet: Fortauet skal være ryddet i sin fulle bredde, og snøen skal ikke kastes ut i kjørebanen slik at den hindrer trafikken.

Manglende snørydding kan føre til bøter som svir skikkelig i lommeboka. Bøtesatsene for manglende rydding av fortau i sentrumskjerner ligger i 2026 ofte mellom 2.000 og 5.000 kroner for første gangs overtredelse. Ved gjentatte tilfeller kan beløpet øke betydelig. Dette gjøres fordi fallulykker på isete fortau utgjør en betydelig andel av alle ortopediske innleggelser i vintermånedene, noe som påfører samfunnet store kostnader^[2].

Jeg har snakket med mange huseiere som føler seg urettferdig behandlet når brøytebilen kaster snøen tilbake på fortauet de nettopp har måkt. Det er utrolig frustrerende. Jeg har selv stått der klokken seks om morgenen, ferdig med måkingen, bare for å se en traktor legge igjen en halvmeter med hardpakket is foran porten. Men reglene er nådeløse: Du må måke det bort igjen selv om det var kommunens bil som plasserte det der.

Leietakers plikt: Hva står i kontrakten din?

I et leieforhold er utgangspunktet i Husleieloven at utleier har ansvar for snømåking, men dette regnes ofte som en del av den daglige bruken og vedlikeholdet som leietaker må ta seg av. For at dette skal være gyldig, må det imidlertid spesifiseres tydelig i leiekontrakten hvem som har ansvaret for uteområdene.

Undersøkelser viser at uklare avtaler om snømåking er kilde til konflikt i en betydelig andel av alle nabotvister som havner hos konfliktrådet i vintersesongen.^[3] Hvis du leier en enebolig, er det mest vanlig at du måker selv. Bor du derimot i en bygård med mange leiligheter, er det som regel utleier eller et innleid firma som har ansvaret. Sjekk kontrakten din før snøen faller - eller risiker en iskald skulder fra huseieren.

Det livsfarlige ansvaret: Snø og is på taket

Her er den kritiske faktoren jeg nevnte tidligere: Som gårdeier har du et strengt hvem har ansvar for snø og is på taket for å hindre at ulykker skjer. Dette ansvaret kan ikke bare delegeres bort til en vaktmester uten videre. Hvis du ikke setter opp avvisere (fareskilt) og sørger for fjerning av istapper med en gang, kan du bli holdt personlig erstatningsansvarlig.

Erstatningskrav ved personskade som følge av takras kan i ekstreme tilfeller beløpe seg til flere millioner kroner, avhengig av skadeomfanget. I de siste årene har vi sett en økning i slike krav, hvor forsikringsselskapene ofte krever regress fra huseier dersom det kan bevises uaktsomhet. Mange gårdeiere velger derfor å bruke profesjonelle tjenester, som i 2026 koster mellom 800 og 1.500 kroner per time for fjerning av snø fra tak med lift.

Når det gjelder istapper, holder det ikke å bare sette opp en bukk og tro at jobben er gjort. Fareskilt skal bare stå oppe i kort tid mens du venter på hjelp. Jeg har sett tilfeller der gårdeiere lar skiltene stå hele vinteren - og det er faktisk ulovlig. Du må fjerne faren, ikke bare advare om den. Det er en lekse mange lærer på den harde måten når politiet kommer på inspeksjon.

Borettslag og sameier: Felles innsats eller dugnad?

I borettslag og sameier er det styret som har det overordnede ansvaret for at fellesarealer, inngangspartier og fortau er trygge. Mange løser dette ved å leie inn profesjonelle brøytefirmaer, mens andre baserer seg på dugnad eller måkelister for beboerne.

Selv om beboerne har blitt enige om en måkeliste, fritar ikke dette styret for ansvar for strøing borettslag hvis noen faller og skader seg på grunn av mangelfull strøing. Styret må kontrollere at oppgavene faktisk blir gjort. En undersøkelse blant styreledere indikerer at en stor andel av borettslag nå velger profesjonell bistand for å unngå det juridiske ansvaret knyttet til ulykker^[5] og for å sikre forutsigbarhet.

Sammenligning av ansvar etter boligtype

Enebolig (Privat grunn)

1. Alt dekkes av eier selv, enten i form av eget arbeid eller innleie.
2. Fullt ansvar for snørydding og strøing hvis tomten grenser til offentlig sted i by/tettsted.
3. Eier har fullt ansvar for å sikre mot takras og fjerne farlige istapper.

Leilighet i Borettslag/Sameie

1. Inkludert i fellesutgifter; beboere bidrar sjelden med fysisk arbeid.
2. Styret har det juridiske ansvaret; utføres ofte av vaktmester eller firma.
3. Fellesansvar som styret organiserer og dekker gjennom felleskostnader.

Leiebolig (Privat utleie)

1. Bør være spesifisert i kontrakten for å unngå tvister.
2. Som regel leietakers oppgave i enebolig, utleiers oppgave i flermannsbolig.
3. Alltid utleiers ansvar som gårdeier, uansett hva som står i kontrakten om måking.

Nabofeiden i Trondheim: Når snøen blir et våpen

Minh, en 34 år gammel ingeniør i Trondheim, havnet i en bitter konflikt med naboen etter en rekordtung snøuke i februar 2026. Utfordringen var enkel, men likevel umulig: Det var ingen steder å gjøre av snøen uten å blokkere naboens innkjørsel.

Først prøvde Minh å dytte snøen inn i et hjørne av sin egen hage, men det førte til at vannet rant inn i kjelleren hans under tining. Han begynte derfor å måke snøen over grensen til naboen, noe som resulterte i rasende meldinger og trusler om politianmeldelse.

Breakthrough-øyeblikket kom da han leste seg opp på Naboloven og innså at han ikke kunne påføre naboen skade eller ulempe. Han innså at de begge hadde samme problem og at konfrontasjon bare gjorde vinteren lengre.

Etter 2 uker med krangling ble de enige om å dele på kostnaden for en snøfreser (ca. 12.000 kroner). Resultatet var at begge fikk ryddet sine områder på 15 minutter hver morgen uten å kaste snø på hverandre, og naboforholdet ble reddet.