Hvilke av kravene i internkontrollforskriften må dokumenteres skriftlig?

169 visninger
Internkontrollforskriften krever skriftlig dokumentasjon av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dokumentasjonen må tydelig vise hvem som er ansvarlig for å identifisere, vurdere og håndtere risikofaktorer.
Kommentar 0 liker

Dokumentasjon i internkontrollforskriften: Hvilke krav må nedtegnes?

Internkontrollforskriften er et viktig verktøy for å sikre et trygt og sunt arbeidsmiljø for alle. Den stiller krav til hvordan virksomheter skal håndtere helse-, miljø- og sikkerhetsrisikoer. En sentral del av forskriften er kravet om skriftlig dokumentasjon. Denne artikkelen går nærmere inn på hvilke deler av internkontrollarbeidet som må dokumenteres skriftlig.

Forskriften krever ikke bare at virksomheten gjør ting, men også at de viser at de gjør tingene. Dette er avgjørende for å kunne ettervise ansvarlighet og for å kunne gjennomføre effektive forbedringer. Dokumentasjonen må være tydelig og forståelig.

Kjerneelementer som må dokumenteres:

Det er flere sentrale områder der internkontrollforskriften krever skriftlig dokumentasjon. Disse kan summeres slik:

  • Risikovurderinger: For hver risiko som identifiseres i virksomheten, må det dokumenteres hvordan risikoen er identifisert, hvordan den er vurdert, og hvilke tiltak som er iverksatt for å håndtere den. Her inkluderes både frekvens, alvorlighetsgrad og sannsynlighet for forekomst. Dokumentasjonen må tydelig vise hvem som har ansvar for å utføre risikovurderingene, og når disse ble gjennomført.

  • Håndterings- og forebyggende tiltak: Bestemte tiltak for å redusere risikoen må være nedtegnet og dokumentasjon av gjennomført implementering må være tilgjengelig. Dette innebærer utarbeiding av prosedyrer, instrukser og rutiner for å sikre at de identifiserte risikofaktorene håndteres. Det er viktig å dokumentere ikke bare hva som gjøres, men også hvorfor.

  • Ansvar og roller: Hvem som har ansvar for ulike deler av internkontrollarbeidet må dokumenteres. Det er viktig å definere hvem som er ansvarlig for å identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risikoer, samt hvem som har ansvar for å kontrollere implementeringen av tiltak. Et organigram eller en liste over ansvarlige roller er ofte hensiktsmessig.

  • Implementering og oppfølging: Dokumentasjon på at tiltakene er implementert og hvordan de oppfølges er viktig. Dette inkluderer protokoller fra møter, oppfølgingsrapporter, opplæringsopptegnelser og andre relevante dokumenter som viser at tiltakene faktisk blir gjennomført og evaluert for effektivitet.

  • Resultater av oppfølgingen: Oppfølging og evaluering av tiltak må dokumenteres. Har tiltakene oppnådd ønsket effekt? Trengs det nye tiltak? En regelmessig evaluering og registrering av disse resultatene viser at virksomheten aktivt følger opp internkontrollarbeidet.

Viktige hensyn:

Dokumentasjonen skal være tilstrekkelig detaljert til at ansvarlig personell kan forstå og implementere tiltakene. Den skal også være tilgjengelig for nødvendige parter, som f.eks. tilsynsmyndigheter. Det er også viktig at dokumenteringen er oppdatert og at endringer registreres.

Konklusjon:

Dokumentasjon er en sentral del av internkontrollforskriften. Ved å sikre at alle sentrale aspekter som risikovurderinger, tiltak, ansvar og oppfølging er dokumentert på en tydelig måte, viser virksomheten at den tar sitt internkontrollansvar på alvor. Dette øker sikkerheten og bidrar til en mer effektiv og bærekraftig virksomhet.